Her betaler Oslo millioner for tomme sykehjemssenger
I fjor skrev Oslo kontrakt med Norlandia om drift av sykehjemmet. Så falt etterspørselen. Siden har kommunen betalt anslagsvis over seks millioner kroner for tomme senger.
Bjølsenhjemmet er blant de fire sykehjemmene Høyre-byråden satte på anbud i fjor. Norlandia Health & Care group AS overtok driften 1. juni.
Kontrakten går over 8 år. Den gjelder drift av til sammen 128 langtidsplasser, 80 somatiske plasser og 48 spesialplasser.
Det er vanskelig å forstå at ingen har behov for disse plassene.
Verdien, den totale summen kommunen skal betale, er på 2,3 milliarder kroner.
Bundet til kontrakt
Akkurat nå går millioner til senger som står tomme. Dette rett og slett fordi bydelen ikke etterspør plasser.
Samtidig har den private operatøren kontrakt på en viss kapasitet. Den skal det mye til for å endre.
– Det virker svært lite fornuftig, for å si det pent, sier Jon Reidar Øyan, Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann i Oslo, når Fagbladet presenterer tallene for ham.
Han tror det er langt mer sammensatt enn at det ikke er behov for plassene.
– Jeg blir kontaktet av pårørende som trygler om plass til sine. Jeg har vanskelig for å tro at det ikke er flere i Oslo som ønsker sykehjemsplass, sier han.
Søker seg til andre sykehjem
Så hvorfor står dyre sykehjemsplasser tomme?
Sykehjemsetaten peker på at flere vil bo hjemme. Grunnen til ledigheten ved Bjølsenhjemmet forklarer avdelingsleder Bjørn Wiland i Sykehjemsetaten med:
- Beboere ved Bjølsenhjemmet har søkt seg til andre sykehjem.
- Bydelen har en stor andel yngre befolkning.
Kontrakten som gjelder
I Oslo er det bydelene som bestiller og kjøper sykehjemsplass av Sykehjemsetaten. De siste årene har antall vedtak gått nedover. I fjor var det 37 færre vedtak om å kjøpe plass enn året før.
Når etterspørselen synker, kan kommunen raskt justere kapasiteten på sine egne sykehjem. Det gjøres akkurat nå på tre sykehjem.
Er driften av sykehjemmene satt på anbud til private, er det kontrakten som gjelder. Da kjøper kommunen plassene enten de brukes eller ikke.
Stadig flere ledige plasser
Oslo kommunes oversikt over sykehjemsplasser viser at det gradvis blir flere ledige plasser, men de fleste har kun hatt en til to ledige plasser gjennom vinteren.
Bjølsenhjemmet skiller seg ut. I oktober, fire måneder etter at Norlandia overtok, sank etterspørselen. Da gikk antall ledige plasser ved sykehjemmet opp fra mellom en og to til 9.
Deretter har det vært rundt ti ledige plasser hver eneste måned gjennom vinteren. Akkurat nå står 16 langtidsplasser og en spesialplass ledig ved sykehjemmet.
Rundt 100.000 i måneden
Den nøyaktige prisen per sykehjemsplass er hemmelig. Dette anses å være en bedriftshemmelighet når sykehjemmet er på anbud.
Likevel er det mulig å anslå prisen. I Oslo framkom denne i korrespondansen mellom aktører og kommunen under første anbudsrunde. Da ble det diskutert en årlig pris 1.213.000 kroner for ordinære sengeplasser.
Det vil si i overkant av 100.000 kroner i måneden. (Se detaljer i faktaboks)
For høy list for plass
At stadig flere selv ønsker å bo hjemme, er bare en del av forklaringen for hvorfor etterspørselen synker, mener Øyan.
Han mener mye av forklaringen kan ligge i bydelenes økonomi.
– Bydelene har ikke penger til å gjøre vedtak om å kjøpe plass, sier Øyan.
Han viser til konkrete eksempler med budsjettarbeid i bydelene der prognoser for antall plasser øker når de får ekstra bevilgninger.
– Behovet er der, men ikke økonomien.
Kan koste 50 millioner
I fjor var det samlet rundt 40 tomme senger i måneden ved sykehjemmene i Oslo. Etterspørselen etter plasser har fortsatt å gå ned i 2026. Nå er det opp mot 70 tomme senger i måneden.
Ifølge et notat fra Byrådsavdelingen for helse i mars i år, kan kostnaden for tomme senger nå 50 millioner kroner i år dersom ikke driften blir tilpasset.
Det er kommunen i gang med. Det skal kuttes 42 plasser i tre sykehjem, men altså ikke det sykehjemmet som har hatt mest ledighet gjennom vinteren.
– Det er det jo kun Norlandia som tjener på, kommenterer Øyan.
Viser til byråden
I kontrakten kommunen har med Norlandia, er det mulig å reforhandle kapasiteten med fire måneders varsel.
På spørsmål om hva som skal til for å ta kontrakten opp til reforhandling, svarer Sykehjemsetaten dette:
– Justering av kapasitet gjøres etter en helhetsvurdering og i dialog med byrådsavdelingen.
Oslo kommune har 3300 langtidsplasser.
– At nærmere 70 plasser er ledige, tilsvarer rundt to prosent av kapasiteten. Det er viktig at vi har noe ledig kapasitet for å sikre at byens innbyggere raskt kan få et tilbud, poengterer avdelingsdirektør Bjørn Wiland i Sykehjemsetaten.
Justerer på egne sykehjem
Fagbladet har spurt helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) hva som skal til for å reforhandle og justere kapasiteten ved det konkurranseutsatte sykehjemmet.
Vi har også spurt hva han mener om å bruke millioner på tomme senger.
Det svarer han ikke på, men forklarer i stedet hvordan Oslo justerer kapasiteten på overordnet nivå.
– Sykehjemsetaten kan på kort varsel justere kapasiteten i egne sykehjem for å balansere det totale sykehjemstilbudet, både når behovet øker eller reduseres, skriver Korkunc til Fagbladet i en epost.
Han skriver også at han er fornøyd med tilgangen på plasser.
– I Norge er det få kommuner som har så god tilgang på sykehjemsplasser som Oslo kommune. Det er jeg stolt av.
Korkunc påpeker videre at etterspørselen for sykehjemsplasser vil være økende framover, selv om den er synkende nå.
– Det vi gjør nå er å finne balansegangen mellom reell valgfrihet for den enkelte bruker og økonomisk forsvarlig drift.
