PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Tallene fra Teknisk beregningsutvalg viste at offentlig sektor, ikke minst staten, sprengte rammene for lønnsdannelse i fjor. I det norske forhandlingssystemet er modellen slik at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og setter rammene for hva norsk økonomi kan tåle av lønnsstigning. Deretter må andre sektorer, for eksempel staten og kommunene forholde seg til denne rammen.

• Offentlig ansatte økte lønna mest

– Frontfagsmodellen er under press – både innenfra og utenfra. Det finnes arbeidsgivere som vil flytte lønnsdannelsen ut av de nasjonale kollektive avtalene. Det vil ikke være bra for norsk økonomi, og det vil ikke være bra for oss som arbeidstakere. Derfor er det viktig for alle sektorer å støtte opp under landsomfattende avtalene og frontfagsmodellen når enkeltgrupper vil slå kiler inn i systemet som har vært så viktig for norsk økonomi i mange år, sa Mette Nord.

Forbannet

Fellesforbundets Steffen Høiland var bekymret for fjorårets resultat der kommuneansatte fikk en lønnsøkning på 3,5 prosent, staten en økning på 3,8 prosent, mens industriansatte bare fikk 3,1.

– Da blir jeg forbannet på vegne av mine medlemmer i industrien. Vi har sikret alle LO-medlemmer gode og fornuftige lønnsoppgjør i mange år. Hele dette systemet kan forvitre når enkeltgrupper på usolidarisk vis sprenger rammen, sa han, før han la til: – Samtidig ønsker jeg ikke å bli misforstått. Jeg mener overhodet ikke å angripe lavlønnsgrupper i offentlig sektor, for eksempel hjelpepleiere i kommunene, og mener de må kunne løftes ekstra som en lavlønnsgruppe.

– Det er den feilslåtte politikken i offentlig sektor, der noen grupper har fått så mye at det sprenger rammen for frontfagene jeg vil til livs, sa Høiland.

• Regjeringen prøver å skremme folk tilbake på jobb, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen

– Frontfagsmodellen er ikke kjønnsnøytral

Det var spesielt representanter fra Fellesorganisasjonens (FO) som ønsket å utfordre frontfagsmodellen da LOs representantskap diskuterte den tariffpolitiske uttalelsen.

FO har lansert en likelønnspott for å få fortgang i lønnsutjevningen mellom kvinner og menn, og Marianne Solberg Johnsen mente frontfagsmodellen ikke er kjønnsnøytral.

– Vi stiller oss solidarisk bak modellen, men det må være lov å påpeke at den har svakheter uten at industrigutta skal bli redd for at hele modellen kan smuldre bort, sa hun.

Mimi Kvisvik var enda mer spissformulert: – Hvis dere mener at kvinners arbeidsinnsats ikke er like mye verdt som menns, så forventer jeg at dere har mot til å si det høyt. Eller så må LO lage en plan for å jobbe systematisk med en likelønnsstrategi, utfordret hun.

• Flere unge melder seg inn i LO

Støtter ikke likelønnspott

Fagforbundets leder, Mette Nord, var ikke enig i at en likelønnspott er det som skal til.

– Mange kvinner jobber i yrker som ligger på bunnen av lønnssystemet. Hvis vi klarer å gjøre noe med lavlønnsyrkene, så vil det samtidig bety det kjempeløft for kvinners lønn.

– Vi vet også at kvinner jobber mye mer deltid enn menn. Hvis vi også klarer å gjøre noe som løfter flere kvinner over i hele stillinger, så har vi ved disse to tiltakene sannsynligvis gjort mye mer for å utjevne kvinners og menns lønn enn ved å etablere en likelønnspott, mente hun.

Mats Monsen fra Fagforbundet Ung var også opptatt av hele stillinger.

– Da jeg var ferdig utdannet helsefagarbeider fikk jeg en stilling som ga meg lavere lønn enn da jeg var lærling. Det er ikke god rekrutteringspolitikk. Jeg vet også om kvinner i helse- og sosialsektoren som har en lønn som dekker husleia, og så må de shoppe ekstravakter for å ha penger til mat. Dette er et stort samfunnsproblem, og sånn kan vi ikke ha det. Derfor må LO prioritere arbeidet med å få flere over på heltid, sa han.

• Likelønnspott kan åpne for særkrav fra flere grupper, advarer LO

– Ingen lønnsfest for mange statsansatte

Den gruppen som ifølge TBU kom best ut etter mellomoppgjøret i fjor, var de statsansatte.

– Da vi avsluttet forhandlingen i fjor, hadde vi et resultat som lå innenfor frontfagets ramme. Også vi støtter den modellen fullt ut. Vi vet at faste og variable tillegg har økt, og resultatet på 3,8 prosent framstår som litt uklart fordi vi ikke får en fullstendig statistikk, sa NTL-leder Kjersti Barsok.

– Flertallet av de ansatte i staten kjenner seg i hvert fall ikke igjen på at de har hatt en lønnsfest, understreket hun.