– Utfordringer i kø for fellesråd som skal slås sammen i nye og større kommuner

Fikk over 100 e-poster da Vestfold fikk ny storkommune

MYE Å PASSE PÅ: Det er mye å passe på når kommuner slås sammen og kirkeansatte får nye kolleger og nye arbeidsavtaler. I tillegg skal mange nye praktiske og organisatoriske løsninger på plass, sier Øystein Dahle i KA.

MYE Å PASSE PÅ: Det er mye å passe på når kommuner slås sammen og kirkeansatte får nye kolleger og nye arbeidsavtaler. I tillegg skal mange nye praktiske og organisatoriske løsninger på plass, sier Øystein Dahle i KA.

Per Flakstad

– Kommunereformen vil bety mer for hverdagen til mange av de kirkelig ansatte enn skillet mellom stat og kirke, mener direktør Øystein Dahle i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon.

2017061309493620170614083446

per.flakstad@fagbladet.no

Mellom 500 og 1000 ansatte i de kirkelige fellesrådene kommer til å bli direkte berørt når 428 kommuner skal bli til 354.

– Vi må ikke snakke nedsettende om dem som er urolige og skeptiske til hvilke endringer dette kan bety for deres daglige arbeidssituasjon. For mange betyr kommunesammenslåing at de får nye kolleger, nye arbeidsavtaler, og at noen sannsynligvis må flytte arbeidssted. Deres uro er noe vi må ta på alvor, sier Øystein Dahle, som er direktør i avdelingen for kirke og samfunn i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA.

Han var en av innlederne på en konferanse som Fagforbundet i begynnelsen av juni holdt for kirkeansatte og deres tillitsvalgte.

Spent på framtida for kirkeansatte

Viktig med godt tillitsvalgtapparat

– Nå er det viktigere enn noen sinne at de ansattes organisasjoner har et tillitsapparat som fungerer. De må sette krav til hvordan en sammenslåingsprosess skal gjennomføres, og de må ikke minst kreve å bli involvert i arbeidet, sier Dahle.

Han forteller at da Vestfold-kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu slo seg sammen til en kommune fra 1. januar i år, fikk KA over 100 e-poster om ulike problemstillinger som dukket opp for de kirkeansatte.

– Vi har fått spørsmål om gravferdsforvaltning, eiendomsforvaltning, budsjett og organisering, om lokalisering og hvem som skal arbeide hvor, arkiv, ledelsesstruktur, IKT-løsninger og mye annet. Ikke minst har de vært opptatt av hvordan de best skal klare å etablere en felles kultur for ansatte som kommer fra tre ulike samarbeidskulturer, sier han.

Ifølge Dahle viser dette hvilke utfordringer mange kirkeansatte står overfor i årene fram mot 2020 da kommunene skal være slått sammen.

Nå kan homofile gifte seg i kirka

Mye skal avklares

Når kommuner slår seg sammen, må det opprettes nye fellesråd som erstatter de gamle. Dette vil medføre at de ansatte blir virksomhetsoverdratt til nye arbeidsgivere og får nye arbeidsavtaler.

Virksomhetsoverdragelser beskytter de ansatte blant annet mot å bli oppsagt alene på grunn av sammenslåingen, og det gjør også at de kan ta med sine tidligere rettigheter inn i et nytt ansettelsesforhold. Men det er likevel mye nytt som skal på plass. Etter hvert skal det lages nye arbeidsavtaler, og ikke minst er det mye praktisk som må avklares.

– For tjenestene som kirken yter, finnes det mange ulike måter å gjøre ting på, uten at det ene er mer riktig eller smartere enn det andre. Innenfor gravferd er det for eksempel noen som organiserer det slik at ansatte har ansvar for «sine» gravplasser, mens andre organiserer dette i team som har et felles ansvar for større arealer.

– Dette er bare ett eksempel på hvordan det i den nye virksomheten må etableres en felles praksis der de kanskje har hatt ulike måter å utføre tjenestene på, sier Dahle.

Øyprest i vest – et yrkesliv etter fergetidene

Viktig å søke omstillingsmidler

Blant annet skal det etableres en kirkelig fellesnemnd i de nye storkommunene, med medlemmer fra alle fellesråd som er berørt av sammenslåingen. Nemndene vil fungere som et slags interimstyre fram til et nytt fellesråd blir etablert.

– Mange av vedtakene som vil bli gjort i disse nemndene legger premissene for arbeidet under det nye fellesrådet, og blir sannsynligvis viktigere for de ansatte enn vedtak som gjøres etter 2020. Derfor er det viktig å passe på at arbeidet i fellesnemndene blir utført grundig og med høy kvalitet, mener Dahle.

Han mener også det er viktig at arbeidstakerorganisasjonene er med og passer på at fellesrådene søker omstillingsmidler fra de kommunalefellesnemndene som fordeler pengene kommunene får fra staten for å gjennomføre sammenslåingen.

– Blant annet kan det søkes om penger til en prosjektleder, og i tillegg kan det søkes om penger til å samle de ansatte faglig og sosialt for å bli bedre kjent og begynne arbeidet med å skape en felles kultur, og det kan søkes penger til å frikjøpe tillitsvalgte og til informasjonsarbeid. Erfaringsmessig betyr god og felles informasjons til de ansatte svært mye i slike prosesser, sier Øystein Dahle.

Fagforbundets prester misfornøyde med ny avtale

Kritiske budsjettvedtak

En av dem som vet hvor viktig det er å følge med og jobbe med å involvere seg og informere om fellesrådenes arbeid før kommunene fatter sine vedtak, er spesialrådgiver på økonomiavdelingen i Fagforbundet, Sidsel Schade. Hun er i tillegg medlem av Fellesrådet i Sarpsborg, og kan fortelle at budsjettet deres de siste seks årene er redusert med 13,3 prosent.

Sidsel Schade.

Sidsel Schade.

Per Flakstad

– Etter min mening er vi veldig presset på økonomi, og det fører til at mer og mer av arbeidet vårt må utføres av frivillige, og ikke ansatte, sier hun.

– I tillegg ønsker rådmannen å redusere antall kirkebygg for å spare penger, og det uten at vi har vært med på behandlingen av saken. Det går etter min mening på demokratiet løs, mener hun.

Schade mener fellesrådene og kirken har en jobb å gjøre med å markedsføre det arbeidet som utføres – både overfor de lokale politikerne og innbyggerne generelt.

– Vi kan bli mye flinkere til å fortelle om alt vi gjør, som ikke nøvendigvis synes så godt, men som likevel betyr mye for mange, sier hun.

– Husk våre verdier

Tidligere biskop i Sør-Hålogaland biskedømme og medlem i Fagforbundet TeoLOgene, Tor B. Jørgensen, mener det vil være lettere å omorganisere kirken nå enn for 20 år siden, da den var preget av flere stridssaker, blant annet om kvinnelige prester.

Tor B. Jørgensen

Tor B. Jørgensen

Per Flakstad

Samtidig advarer han mot å tenke kun arbeidsoppgaver og organisering – både når det gjelder skillet mellom kirke og stat og i forbindelse med kommunesammenslåinger.

– Vi må også ta med våre teologiske idealer og verdier inn i framtidas kirke, sier Jørgensen.

Fire forutsetninger

Øystein Dahles fire forutsetninger for en god sammenslåingsprosess:

1. Demokratisk styring og demokratiske verdier.

- Still krav om at viktige beslutninger skjer i åpenhet og har et godt beslutningsgrunnlag.

2. Fokus på medlemmer og brukere. Hvem er vi til for?

- Folkekirke. Verdighet på gravplassen for innbygbgerne.

3. Tydelig, kompetent og ryddig ledelse.

- Ha tydelige forventninger til god ledelse.

4. Deltakere, involvering og eierskap som den mest avgjørende faktur ved omstilling.

- Involver dere som tillitsvalgte eller via andre verv. Bidra til medbestemmelse og involvering.

Veileder for fellesråd som skal slås sammen:

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har laget en veileder om kirkelige fellesråd og kommunesammenslåinger.

Du finner veilederen her.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy