Ugne Joana Gaudiesiute

ugne.joana.gaudiesiute@fagbladet.no

Telefonen ringer. Det er Finn Arild Thordarson som ringer opp for å avtale intervju.

– Hei, det er Finn Arild!

Det er en ung kvinnestemme som prater i telefonen.

– Jeg prater med deg via tegnspråktolk, opplyser den unge kvinnestemmen videre, som er en av tegnspråktolkene på arbeidsplassen til Thordarson.

{f1}

En uke senere møtes vi på hans kontor i Sandefjord. Tegnspråktolken Liv Hilda Sunde er også til stede for å tolke intervjuet.

For godt til å være sant?

Thordarson selv er totalt døv, som betyr at han ikke kan høre noe lyd i det hele tatt.

– Jeg vet ikke hvordan det føles å høre lyd, engang, og det er faktisk veldig sjeldent. De fleste hører jo litt, mer eller mindre, sier han.

Han påpeker likevel at det ikke er det som avgjør om du velger å identifisere deg som døv eller hørselshemmet. Mye handler om språk og identitet.

– Det finnes folk som er lett tunghørt, men likevel identifiserer seg som døve og tegnspråklige. Og så er det noen som er helt døve som ikke bruker tegnspråk, eller aldri har lært seg tegnspråk. Det er en veldig varierende og sammensatt gruppe, sier han.

Uansett identitet, forteller Thordarson at utfordringene for dem som måtte ønske eller ha behov for tolk merkes daglig.

Selv har han sammen med kollega Thomas Blix etablert Supervisuell. Den første mediebedriften i Norge som er startet og driftet kun av døve, uten offentlig støtte.

De har en ordning med tolketjenesten i Vestfold som heter tolk på arbeidsplass (TPA). Det vil si at de har fast ansatte tegnspråktolker på arbeidsplassen, som er der for å tolke i ulike situasjoner, som møter eller intervjuer.

Firmaet ansetter tolkene selv, men det er Nav som dekker lønnskostnadene.

– Det er en veldig god løsning for oss. Det at vi kunne rekruttere selv, lyse ut stillinger selv, intervjue selv, og selv velge hvem som skulle jobbe som tolk hos oss. Av og til føler jeg det er nesten litt for godt til å være sant. Du har en følelse av at det er en kultur i systemet som sier at sånne privilegier skal ikke døve ha, sier Thordarson.

Han påpeker likevel at det bare er en ordning som fjerner noen av kommunikasjons-hindringene som hørende aldri opplever.

• Varsler om diskriminering: Tegnspråktolkene tar saken i egne hender

Vil utvide horisonten

Thordarson har vært aktiv i det døve og tegnspråklige miljøet i mange år. Han mener det er på tide at både tegnspråktolkenes og hørselshemmedes frustrasjon blir tatt på alvor.  

For at det skal være mulig, mener han det er viktig å se utover og forstå hverandres utfordringer.  

– Man tenker ofte på at vi trenger tolker, tolkene må stille opp, hva de har i lønn, har ikke vært vår sak, på en måte, har det vært tenkt fra døveorganisasjonene. Det var mye sånne holdninger. Det er først de siste årene at interesseorganisasjonene har begynt å skjønne, jo, arbeidsforholdene og lønnsvilkårene til frilansere, det er en sak som vi også bør bry oss om, sier Thordarson.

(Les tilsvar fra Nav nederst i saken)

Han forklarer videre at kontrasten mellom de flestes oppfatning av talespråkstolker og tegnspråktolker er massiv.

– Jeg tror det handler om en kultur der tegnspråktolking blir sett på som en slags hjelp til funksjonshemmede og ikke tolking, sånn som med talespråk, eller tolking i FN og sånn. Det er liksom høyere status med andre type tolking, mens tegnspråktolking er litt sånn, ja ja, er det noe da? spør han sarkastisk.

Thordarson sier han ser mye av den samme problematikken for blinde som får assistanse med lesing og sekretæroppgaver.

Han forteller at lønnene er lave blant frilansere, og du må bare håpe på å få en tolk som klarer å forstå deg godt, eller å få tolk i det hele tatt.

– Du må håpe på at du får noe, og håpe også på at du får noen som forstår hva du sier og får deg til å fremstå som en normal person, og ikke en som er mindre begavet. Altså, mindre mentalt begavet, forklarer han.   

Etter å ha jobbet i ulike organisasjoner, der Thordarson blant annet har vært nestleder for Norges Døveforbund, har han fått observert mange ulike holdninger.

Spesielt etter at han begynte å jobbe i Supervisuell og samarbeide med en rekke organisasjoner, også utenfor det døve miljøet, innså han hvor mye forbedringspotensial de fleste har for å se ut over seg selv.

– Jeg ser at det er en utfordring at mange kjenner bare sin egen greie. Det er ikke så mange som snakker med alle sammen. Jeg tror vi hadde kommet langt om vi ble bedre på å samarbeide på tvers av diagnoser, av type funksjonsnedsettelse. For vi har mye til felles. Jeg kjenner igjen mye av retorikken, for eksempel når vi snakker om etnisitet, rasisme eller om det er skeives rettigheter. Det er så mye som er felles, sier Thordarson.

I tillegg til fordommer og uvitenhet blant ulike grupper i samfunnet, forteller Thordarson om hvordan mange døve eller andre funksjonshemmede kan ta disse fordommene innover seg.

Blant annet at mange unge funksjonshemmede kan ha et mål om å være minst mulig synlig funksjonshemmet som mulig.

– For meg så var det litt sånn. Jeg prøvde å i hermetegn ikke ha behov for ekstra hjelp, fordi jeg var døv. Jeg skulle klare meg selv, så jeg brukte faktisk lite tolk. Jeg tenkte, nei, jeg trenger ikke tolk, det går bra. Jeg ville ikke ha så mye støtteopplegg, sier Thordarson.

{s1}

Han ville blant annet ikke søke på høyere utdanning på særskilt grunnlag, for han hadde høye nok karakterer til å komme inn på ordinært opptak. Likevel måtte han søke særskilt for i det hele tatt å ha rett på tolk.

– Det er litt sånn, fuck off, liksom. Jeg vil klare meg selv! Men etter hvert tenker du, hvorfor? Hvorfor gidder vi? Du blir aldri bra nok uansett. Og jeg skjønte ikke det helt selv før jeg var voksen. Kanskje jeg måtte bli 30, 40 faktisk, før jeg virkelig skjønte dette, sier han.

Å innse det gjorde at Thordarson ble mer komfortabel med å bestille tolk til alt han trengte. Han ville ikke lenger være flau over å gjøre det.

– Mange tenker at når de ber om noe, skal ha noe, eller får noe, så får de noe ekstra, men det er egentlig ikke sant. De får bare en del av en kompensasjon for å bli holdt utenfor. Selv om jeg har masse tolk her, så hadde det vært mye lettere å være hørende. Ikke trenge å forholde meg til tolk. Det blir aldri like bra uansett, som å være hørende, sier Thordarson.

Sperrer og begrensninger

Selv om mye av kommunikasjonshindringene er fjernet på arbeidsplassen til Thordarson, kan han ikke bare legge det fra seg når jobbdagen er ferdig.

På fritiden må han selv stå for å bestille tolk til privat bruk. Dette byr ofte på utfordringer.

I ukedager, på dagtid går det som oftest greit å få tak i tolk, til for eksempel tannlegebesøk eller frisørtime. Mens foreldremøte på kveldstid, eller andre ærender i helgene kan man som oftest glemme å få tolk til.

Før var Thordarson politisk aktiv og leder i HøyreFunk, et utvalg for funksjonshemmedes rettigheter og inkludering i Høyre. Etter to år måtte han trekke seg.

– Selv om jeg var den som innkalte til møter, og vi prøvde å ha fysiske møter i Oslo, så ble det ofte på kveldstid eller digitale møter. Det er vanskelig, for de fleste utvalg gjør dette etter arbeidstid. Det var helt håpløst, sier han.

Kollegaen som han startet Supervisuell med, Thomas Blix, forteller at slike hendelser dessverre skjer ganske ofte. Han måtte selv trekke seg fra kommunestyret.

VIL PÅVIRKE: Både Finn Arild Thordarson (f.v.) og Thomas Blix måtte trekke seg fra politikken på grunn av mangel på tolk og tilrettelegging. Sammen startet de mediebedriften Supervisuell, som inkluderer både døve og tolker daglig.

Ugne Joana Gaudiesiute

– Det bør ikke være sånn, men sånn er det, sier Blix.

Thordarson forteller også om en situasjon der han måtte arrangere en forretningsmiddag i England, for å kunne ta med seg tolk i begravelsen til konas bestemor.

Nav dekker nemlig ikke tolkenes reise og opphold i utlandet, med mindre det gjelder arbeidsliv.

– Mens familien spiste middag på et sted, så gikk jeg og hadde en forretningsmiddag sammen med en samarbeidspartner som hadde kontor et par timer fra der vi var, sier Thordarson.

Han forteller at det var planlagt i samarbeid med Nav, og de var fleksible i situasjonen. Når tolkene først hadde blitt med ham til forretningsmiddagen, kunne de også bli og tolke begravelsen.

– Men det bør jo ikke være sånn at du må arrangere ting og gjøre sånt for å få muligheter til å delta i en begravelse, sier han.

{s2}

Selv om man skulle deltatt i en begravelse i Norge og får reisen dekket, er det ikke sikkert man finner tolk til det likevel.

• Varsler om diskriminering: Tegnspråktolkene tar saken i egne hender

– Det var en nær venn av meg som døde, og det var begravelse på Nord-Vestlandet. De har nesten ikke tolker der heller, men det var en tolk fra Nord-Norge som så utlysningen, og følte at hun måtte bare stille opp, sier han.

Han forteller at mange døve eller hørselshemmede er avhengige av den type ildsjeler som stiller opp. De blir det stadig færre av slik lønna er i dag.

– For om du får 200 kroner for å tolke en lørdag kveld, hvor mange gjør det? Hvor mange elektrikere eller rørleggere rykker ut en lørdagskveld for 200 kroner? spør Thordarson.

Vil endre systemet

Når Thordarson blir spurt om hva han mener kan være løsningen på å få 100 prosent tolkedekning, er svaret hans klart og tydelig.

– Da må monopolet i Nav brytes. Det er den eneste løsningen jeg ser. Jeg har ikke tillit til Nav. Jeg har tillit til tolketjenesten her i Vestfold, tolkene, og de som jobber der, men ikke til systemet på toppnivå, sier han.

{s3}

Han sier seg også enig i kravene til frilanstolkene som for tiden aksjonerer.

– Jeg tenker at dette bare handler om at frilanstolkene må ha vanlige arbeidsbetingelser akkurat som for eksempel tømrere, elektrikere eller lærere. Det er det ene. Og det andre er at vi ikke kan ha et system hvor tolker og tolkebrukere ikke har noen muligheter, sier Thordarson.

Det er viktig for ham at tolketjenesten kan utvikles, slik at tegnspråktolker blant annet kan opprette virksomheter, spesialisere seg innen yrket og videreutdanne seg.

Han mener at den nåværende situasjonen gjør det låst.

Ifølge Thordarson kan tolkeyrket bli delt mer opp, ved å for eksempel ha ulike selskaper som spesialiserer på ulike tolkeområder.

For eksempel utenlandstolking, med tegnspråktolker som er eksperter på å tolke i utlandet. Eller skoletolking, med tegnspråktolker som er eksperter på å tolke for dem som sitter på skolebenken.

– Da vil det blomstre med differensiering, innovasjon og faglig utvikling. Da kan man utvikle tolker og tjenester som møter etterspørsel og behov, sier Thordarson.

Nav: – Litt misvisende

Berit A. Sørgård og Linda Stadshaug ved Nav hjelpemidler og tilrettelegging svarer på kritikken i e-post til Fagbladet. De skriver at det er godt å høre at Thordarson har tillit til sin lokale tolketjeneste, men leit at tilliten forsvinner når det er snakk om Nav sentralt.

– Både Arbeids og velferdsdirektoratet og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging jobber hele tiden med å utvikle tjenestene. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har jevnlig dialog med brukerorganisasjonene. Vi opplever dialogen både tillitsbasert og nyttig, skriver de i e-posten.

Videre påpeker Sørgård og Stadshaug at de kjenner til frilanstolkenes aksjoner, men at det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som fastsetter deres lønnstrinn.

– Arbeids- og velferdsdirektoratet har møter med organisasjonene som representerer frilanstolkene. Vi ønsker at både ansatte og frilanstolker skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår, skriver de.

Når det gjelder Thordarson sin kritikk om Nav-monopolet i tolketjenesten, mener Nav det er misvisende.

– De fleste tolkeoppdrag faller inn under folketrygdloven, og er Navs ansvar å dekke. Dette gjelder blant annet tolking i arbeidslivet, utdanning og i dagliglivet. I andre situasjoner er det ikke NAV og folketrygden som skal dekke tolketjenesten, og det blir derfor litt misvisende å si at Nav har monopol over tolketjenestene, skriver de i e-posten.

De viser også til tolkeregisteret som åpnet i 2023, der alle tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere kan registrere seg.

– Dette registeret gjør det enklere for enhver å ta kontakt med tolker direkte, i de tilfeller hvor tolk ikke skal dekkes av folketrygden, skriver de.