Guro Gulstuen Nordhagen

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Færre går i kirka på søndager og helligdager, ifølge ferske tall om kulturlivet i Norge. Men i Moen kirke i Gran kommune er det annerledes.

Nå er det satt opp to gudstjenester på julaften for å få plass til alle som vil gå i kirka.

Kanskje kan det ha noe med å gjøre at kirkas folk i flere år har invitert til julemiddag for bygdas innbyggere. I starten et godt stykke unna kapellet. Nå åpner de dørene til selve kirkestua.

Flere kirker

Flere og flere kirker inviterer til feiring på julaften. Både på Sortland og i Målselv åpner de for gjester for første gang i år. Alt basert på frivillighet.

Den norske kirke har ingen oversikt over hvor mange kirker som inviterer til julaftenfeiring i kirken, men vet at flere og flere gjør det. Representanter fra Kirkerådet håper imidlertid at folk kommer fordi de kan finne et fellesskap de føler seg hjemme i.

– Folk kommer nok av forskjellige grunner. Noen har ingen å feire med, noen orker ikke alt stresset, og andre andre har helt andre grunner. Jeg er glad jeg får være med på dette i år, sier Kari Støen Kleppe.

Hun har jobbet mye frivillig, og har steppet inn for diakonen som vanligvis er med på julaftenfeiringen.

Familiebedrift

Det var egentlig diakon Ruth Kari Sørumshagen som skulle ønsket velkommen til årets julefeiring i den røde kirkestua etter siste gudstjeneste.

Ruth Kari synes det er trist at hun i år ikke får vært med på selve feiringen. For noen dager siden ble hun syk og håper å få komme hjem fra sykehuset før jul.

– Det er blitt en familietradisjon. Vi har ikke barn. Men hadde ikke mannen min vært med på det, vet jeg ikke om jeg hadde gjort det hvert år, sier hun fra sykehussengen.

Gjestene har de siste årene blitt hentet og kjørt av Ruth Karis mann og søster, men i år har de ordnet drosje hjem.

• I Horten sørger frivillige for at barn får et ønske oppfylt på julaften

Stepper inn på kort varsel

Kari Støen Kleppe har ikke vært med på feiringen i kirkestua før, men har i år planlagt sammen med Ruth Kari.

– Jeg var litt i tvil, men jeg vet hvor mye det betyr for henne, så jeg stiller selvfølgelig opp. Heldigvis har jeg med meg ei til. Jeg synes det er veldig meningsfullt, sier Kleppe.

Hun har lenge vært frivillig i Redd Barna, og i år velger hun bort julemiddagen med familien, men er glad hun rekker innom en tur senere på kvelden.

Med seg har hun enda en frivillig på julaften, samt Hilde Myklebust Lunde til forberedelser. Hilde er også diakon i Gran og forteller at også kirken i Lunner inviterer til feiring i kirkestua der.

Mange gruer seg til jul

På julaften vil Kari Støen Kleppe stå klar med tradisjonell norsk julemiddag, kaker og sang til omlag 14 påmeldte gjester.

Vanligvis dukker det opp flere i siste liten, og noen ganger har de hatt over 20 gjester.

– Mange kommer igjen år etter år, men det er alltid med noen nye. De fleste er over 50 år, men det dukker også opp noen i 20-åra av og til, forteller diakon Ruth Kari Sørumshagen.

I fjor viste UNICEF Feriesentralens juleundersøkelse at mer enn hver tiende nordmann gruer seg til julen.

Sørumshagen forteller at det er forskjellige grunner til at folk feirer i kirkestua.

– Noen har ikke noen å feire med, andre synes det blir for mye stress. Jeg tror det er en del som ikke tør å melde seg på, selv om de egentlig har lyst også, sier hun.

Likeverd

Opphavsmannen til det hele, Eivind Sørum, ga stafettpinnen videre da han gikk av med pensjon som diakon.

Han arrangerte det aldri i kirka, og i starten måtte han tigge i dagligvarebutikker og blomsterforretninger. Maten ble sponset av sykehjemmet.

Han forteller også at konseptet nok har endret seg litt siden hans tid.

– Det var et lavterskeltilbud der man kunne komme som seg selv. Den eneste regelen var at man ikke kan ruse seg under feiringen, sier han.

– For Gud er alle like mye verdt, uansett hvilken vending livet har tatt.

Sørum er med i Frimurerlosjen på Gjøvik og fikk etterhvert støtte derfra, og han slapp å tigge. De sponser fortsatt feiringen, selv ti år etter hans avgang.

Dreven frivillig

Den pensjonerte diakonen har ikke gitt seg helt som frivillig.

For tre år siden var han med og arrangerte «jul på norsk» for innvandrere. Da serverte de det han kaller ribbe av sau; pinnekjøtt.

– Jeg fikk hjelp av et par av barnebarna, også kom Stjernekamp-vinner Knut Anders Sørum og sang, da han er i slekta. Det var en fin feiring, forteller han.