NTB

Det var blant hovedfunnene da forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim mottok en ny rapport om kompetansebehovene i arbeidslivet mandag.

Rapporten er den tredje fra Kompetansebehovsutvalget, som ledes av professor Steinar Holden. Utvalget slår fast at Norge trenger mer kvalifisert arbeidskraft og at flere tar videreutdanning.

p

Særlig er det mangler på kvalifiserte folk innen helse, men også bygg og IKT, ifølge rapporten.

• Barnehage i rettsak mot staten: Må stenge dørene

Samtidig som behovet øker, er andelen arbeidstakere som tar videreutdanning og kurs, lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning. Utvalget er særlig bekymret over at de som er mest utsatt for å miste jobben på grunn av teknologisk utvikling og digitalisering, samtidig er de som deltar minst i læringsaktiviteter.

• Tingretten glemte å bestille tolk, familievoldssak utsatt

– Må utdanne oss hele livet

– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har. Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet. Vi må investere mer i mennesker for at flere kan ta del i arbeidslivet, men også for at flere skal kunne stå i jobb lengre, sier Henrik Asheim.

Han varsler at regjeringen om noen uker vil legge fram en stortingsmelding om kompetansepolitikk.

– Den kommer ikke til å inneholde ett konkret tiltak som løser alle utfordringer. Det kommer til å ta tid å endre systemer, kulturer og verktøy, fastslår statsråden.

• Maksimum straff for å sende ansatt i døden? 60 dager i fengsel

Mangler flest i Finnmark, Vest-Agder og Østfold

Fylkene med størst udekket kompetansebehov i fjor var Finnmark, Vest-Agder og Østfold, mens Buskerud, Troms og Sogn og Fjordane meldte om lavest behov.

p

Mangel på en del typer arbeidskraft hemmer verdiskaping og sysselsetting, særlig i noen regioner, heter det i rapporten.

Svak rekruttering, lav fullføring og dårlig samsvar mellom utdanning og behovene i arbeidslivet trekkes fram som forklaringer, i tillegg til et begrenset antall studieplasser.

– Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken. Ulike deler av landet vil ha ulike behov og utfordringer. Da er vi avhengig av regionale løsninger som er tilpasset lokale utfordringer, sier Asheim.

• Hold deg oppdatert, følg Fagbladet på Facebook!