Arbeidslivskriminalitet:

Flere kriminelle i arbeidslivet tyr til vold og bedragerier, ifølge ny rapport

Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. (Illustrasjonsfoto)

Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatter og avgifter. Det var de to mest vanlige formene for arbeidslivskriminalitet i 2019.

2020030613513020200306135131

aslak@lomedia.no

Det viser en ny rapport om arbeidslivskriminalitet. Rapporten – arbeidslivskriminalitet 2020 – er utarbeidet av Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), opprettet av regjeringen som et ledd i strategien for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge. De to forrige rapportene er fra 2014 og 2017.

Over 50 milliarder kroner havner i skatteparadis hvert år. Samtidig har skatteetaten halvert kontrollen

Bedre til å tilpasse seg

Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. Når politi- og kontrolletatenes får mer kunnskap, øker også behovet for samarbeid med næringslivet og andre offentlige etater, ifølge daglig leder Jørgen Steen i NTAES.

ph

– Aktørene er enda flinkere å tilpasse seg enn før. Ikke bare tilpasser de seg hvor det et størst mulighet til å generere kriminell profitt, men de ser også på regler og lovendringer, hvor kontrolletatene er og ikke er, og hva som er behovet i arbeidsmarkedet, sier Steen til FriFagbevegelse.

Trusselaktørene i rapporten er identifisert av sentrene for arbeidskriminalitet og består av 102 personer – hvor av 80 er identifisert som trusselaktører og 22 er potensielle trusselaktører eller av interesse for a-krimsentrene. Aktørene har flest virksomheter i bygg- og anleggsbransjen (31 prosent), serveringsbransjen (14 prosent) og eiendomsbransjen (14 prosent). Majoriteten av disse personene inngår i et nettverk. NTAES har identifisert 16 nettverk.

Maksimum straff for å sende ansatt i døden? 60 dager i fengsel

Anmeldt for voldskriminalitet

Funn i rapporten viser at disse aktørene tyr til en utstrakt bruk av trusler mot arbeidstakerne. Ved flere lokaler er det også avdekket at de ansatte overvåkes med kamera. I ett tilfelle ble arbeidstaker truet med oppsigelse dersom han ikke møtte på jobb, selv om han var sykmeldt med fysisk skade.

– I flere av nettverkene trues ansatte med oppsigelse dersom de ikke etterkommer instruksjoner fra arbeidsgiver om hva de kan si og ikke kan si ved en kontroll. Det forekommer også at ansatte blir forsøkt bestukket til å la være å snakke dersom arbeidssted kontrolleres, skriver NTAES.

22 prosent av trusselaktørene er tidligere anmeldt for voldskriminalitet, og fire nettverk i utvalget knyttes til alvorlig voldskriminalitet. Volden utføres internt i nettverket eller i tilknytning til arbeidsplassen og kan være vold eller fysisk utagering som er egnet til å skape frykt.

{f1}

Bruk av torpedo

Ifølge rapporten er det også avdekket bruk av torpedo for å inndrive gjeld opparbeidet i virksomheten og knytinger mot et gjengmiljø med betydelig voldskapasitet.

ph

– Drivkraften til trusselaktørene er forsettet om vinning, og for å maksimere vinningen involverer de seg i mange former for kriminalitet, forteller Jørgen Steen.

Dette innebærer blant annet skattesvik, smugling, brudd på allmenngjøringsloven, hvitvasking og trygdebedrageri. Bedragerier blir begått i mange ulike former og er profittmotivert kriminalitet som kan øke det kriminelle utbyttet alene eller i kombinasjon med arbeidslivskriminalitet.

Saken fortsetter under bildet

Jørgen Steen leder Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

Jørgen Steen leder Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES).

Torgny Hasås

Krevende regelverk

Verdien av offentlige anskaffelser er på over 500 milliarder hvert år. Det offentlige har dermed et stort ansvar og stor påvirkningsmulighet, ifølge NTAES. Men mye kan gjøres dersom kommunene følger opp sine leverandører, spesielt innen bygg og anlegg som utgjør en tredjedel av anskaffelsene.

– Offentlige oppdragsgivere gir uttrykk for at anvendelsen av reglene er svært krevende», skriver NTAES. De kriminelle er dessuten blitt flinke til å tilpasse seg lovverket. NTAES anbefaler et tettere samarbeid for å utveksle informasjon, både mellom offentlige etater og med næringslivet.

– Hvis oppdragsgiver har mistanke om regelbrudd eller kriminalitet hos en leverandør, er det krevende å skaffe til veie dokumentasjon som bekrefter mistanken. Arbeidstakerens vitnemål vil ofte være avgjørende, og da blir tid en kritisk faktor, forklarer Steen.

Her er et sammendrag av situasjonsbeskrivelsen i rapporten:

• Store leverandører har innvirkning på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Muligheten for å forebygge kriminalitet ved å veilede og gi råd er sannsynligvis stor.

• Kriminelle profitterer på at informasjon ikke deles. Politi- og kontrolletatene mottar ikke opplysninger fordi enkeltforhold ordnes internt mellom aktørene i markedet. Mistanke om kriminalitet blir ikke løftet opp.

• Midlertidig opphold og avhengighet til den utenlandske arbeidsgiveren mens de er i Norge øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår.

• Halvparten av nettverkene tilknyttet trusselaktører mistenkes å investere kriminelt utbytte i eiendom. Utleie av eiendom fra trusselaktører til offentlige etater har forekommet.

• Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant annet omsetning av narkotika. Mange er anmeldt for trusler og vold. Alle trusselaktørene utnytter utenlandske arbeidstakere, enkelte grovt.

• Stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS. Trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparbeide seg stor gjeld og bli offer for menneskehandel.

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble opprettet som en følge av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet som ble lansert i januar 2015.

I tillegg til NTAES er det opprettet sju regionale a-krimsentre over hele landet. Disse sentrene er opprettet med personer fra Skatteetaten, politiet, Arbeidstilsynet, Nav og andre etater etter de lokale behovene.

Data og opplysninger i rapporten er blitt innhentet fra Skatteetaten, Nav, Arbeidstilsynet, Tolletaten og a-krimsentrene. Registerdata er innhentet fra politi og kontrolletatene, herunder straffesaksdata, politiinterne kilder,

stønadsdata fra Nav og kontrolldata fra Arbeidstilsynet.

Materialet er også basert på intervjuer med ansatte i politi- og kontrolletatene, andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdragsgivere og parter i arbeidslivet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy