Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Tillegget du fikk i lønnsoppgjøret i april blir mer enn spist opp av den høye prisveksten. Dermed får folk flest mindre å rutte med. Det er først og fremst de høye strømprisene som har skylda.

Den økonomiske rammen for årets lønnsoppgjør var på 2,7 prosent. Enkelt forklart betyr det at hvis prisveksten er høyere enn 2,7 prosent, vil folk flest få dårligere råd.

Prisstigningen det siste året, fra september i fjor til september i år, har vært på 4,1 prosent. Bare fra august til september var prisveksten 1,0 prosent.

Det viser tall Statistisk sentralbyrå la fram mandag denne uken.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

Spår nedgang på 0,5 prosentpoeng

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen regner med at vanlige folk vil få en nedgang i reallønna i år.

– Prisveksten hittil i år har vært på 3,3 prosent. Hvis det ikke blir noen ytterligere prisvekst ut året, vil prisveksten i 2021 bli 3,3 prosent. Samtidig er prognosene for lønnsveksten i år på 2,8 prosent. Siden vi er så sent på året, kommer ikke lønnsveksten til å endre seg så mye, sier Andreassen.

Andreassens regnestykke viser at det vil bli en reallønnsnedgang på 0,5 prosentpoeng i år.

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen mener at regjeringens anslag for prisveksten i 2021 er altfor lave.

Eika gruppen

Hva er lønna i ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lite sannsynlig med 2,7 prosent

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB sier at det er svært lite sannsynlig at prisveksten blir lavere enn 2,7 prosent i år.

– Konsumprisindeksen for de første ni månedene i år er 3,1 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor. Dersom prisveksten for 2021 skal ende lavere enn 2,7 prosent, må prisene avta med vel 2 prosent fra tredje til fjerde kvartal i år. Det tilsvarer at årsveksten i prisene i fjerde kvartal må være om lag 1,3 prosent regnet fra samme periode året før. I september var prisveksten 4,1 prosent. En utvikling med et slikt fall i prisene virker svært lite sannsynlig nå, særlig ettersom prisene på elektrisitet har holdt seg på et svært høyt nivå inn mot midten av oktober, sier han.

Han viser også til DnBs rapport Økonomiske utsikter fra august. Der anslo banken en samlet konsumprisvekst i år på 2,9 prosent.

– Vi fanget dermed ikke opp den kraftige oppgangen i elektrisitetsprisene i august og september, og anslaget ser derfor lavt ut nå. Norges Bank anslo en prisvekst på 3,2 prosent, noe vi anser som er rimelig anslag nå. I Nasjonalbudsjettet for 2022 som regjeringen la fram i går, ble prisstigningen anslått til 2,8 prosent. Det virker heller ikke særlig realistisk nå, mener Aamdal.

Mangler vann i magasinene

Det er høye strømpriser som står for den sterke utviklingen. Strømprisene i år er dobbelt så høy som i fjor. Spesielt i Sør-Norge har prisen på elektrisitet vært høy. Med til bildet hører også at strømprisene i fjor var rekordlave. Fyllingsgraden i vannmagasinene er avgjørende for strømprisen - mye vann gir lave priser. Fyllingsgraden er nå på 66,4 prosent. For et år siden holdt magasinene nesten på å renne over. Da var fyllingsgraden på 94,5 prosent.

Mangel på arbeidskraft

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til hvordan åpningen etter pandemien vil slå ut på lønns- og prisveksten.

I forslaget til statsbudsjett som den avtroppende Solberg-regjeringa la fram tidligere denne uka, ble både lønnsveksten og prisveksten i 2021 antatt til å bli 2,8 prosent.

Hvis det slår til, blir det verken vekst eller nedgang i reallønna i 2021.

Finansminister Jan Tore Sanner sa i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet at norsk økonomi «har fyrt på alle sylindere». En effekt av dette er mangel på arbeidskraft, Regjeringen skriver at «økte problemer med å rekruttere arbeidskraft (kan) bidra til å trekke lønnsveksten opp.»

Den peker også på i statsbudsjettet at «konsumprisene har også tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig i USA. Økte råvarepriser, flaskehalser i transportsektoren og store endringer i forbruksmønsteret trekker prisveksten opp.»

Når en måler prisveksten fra samme måned året før, for eksempel fra september 2020 til september 2021, ser en at prisveksten i alle måneder i 2021, har vært høyere enn den økonomiske rammen for lønnsoppgjør som ble avtalt mellom LO og NHO i april.