Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Tenk deg en ganske alminnelig mann og en ganske alminnelig dame. To som går på jobb hver dag og får sin lønnsinntekt fra arbeidsgiver. De tjener verken spesielt mye, eller spesielt lite, men sånn midt på treet. En helt vanlig lønn.

Så, hva gjetter du på at de får i måneden? Hva er egentlig en vanlig lønn i Norge? La oss ta en titt på statistikken.

{f1}

Gjennomsnittslønn

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er en gjennomsnittlig fulltids månedslønn i Norge 48.750 kroner. Menn tjener i snitt litt mer enn kvinner – 51.630 kroner for menn mot 45.190 for kvinner.

Det er selvsagt store forskjeller fra yrke til yrke, og fra næring til næring. Mens en gjennomsnittlig servitør tjener 29.850 kroner i måneden, har en finansmegler i snitt en månedslønn på 96.150 kroner i måneden.

Lønnsspennet er med andre ord stort. Skal en tegne et bilde av hva som er en vanlig inntekt i Norge, kan det derfor være lurt å se på noen andre tall enn bare gjennomsnittslønna.

Se også: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Høye lønninger trekker snittet opp

«Gjennomsnitt er et svikefullt mål» skriver spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen, i et innlegg i Dagsavisen. Innlegget tar utgangspunkt i et intervju som VG gjorde med Høyre-statsråd Henrik Asheim der statsråden får spørsmål om hva som er en vanlig inntekt. «Jeg tror en helt vanlig inntekt for folk er 5-6-700.000 kroner. Det er en ganske vanlig lønn», svarer Asheim.

– Hvis du og jeg deler en pizza i åtte biter, jeg spiser sju og du bare én, så har vi i gjennomsnitt spist fire biter hver, utdyper Staalesen i innlegget.

Gjennomsnittet blir med andre ord påvirket av at noen får veldig mye mer enn andre. Noens superlønn trekker rett og slett snittet opp.

Et annet mål på en «vanlig» lønn er derfor medianlønna. Dersom vi sorterer månedslønningene etter hverandre fra de laveste til de høyeste, så er medianlønna den lønna som befinner seg midt på. Midt på treet-lønna – medianlønna – var i 2020 på 44.150 kroner i måneden, altså litt lavere enn gjennomsnittslønna. Igjen er medianlønna for kvinner lavere enn for menn: 42.710 kroner for kvinner mot 45.580 kroner for menn.

Mye lest: Nordmenn er mindre like enn vi tror, hevder forfatterne av ny bok

Inntekt er mer enn lønn

Et annet bilde av hva som er en vanlig inntekt, får vi dersom vi tar hele inntektsskalaen, deler den inn i ulike inntektsgrupper og ser på hvor mange nordmenn som befinner seg i de ulike gruppene. Dersom vi deler inn i intervaller på hundretusen kroner, er det flest som befinner seg i gruppen 300.000-399.000 kroner, tett etterfulgt av gruppen 400.000 til 499.000. Omtrent tre av ti nordmenn over 17 år befinner seg innenfor disse to gruppene.

Merk at vi her snakker om inntekt, som ikke nødvendigvis er det samme som lønn. Inntektsstatistikken fra SSB inkluderer alle skattepliktige inntekter, for eksempel næringsinntekter og kapitalinntekter som aksjeutbytte og renteinntekter. Skattefrie inntekter derimot, som sosialstønad og studiestipend, er ikke regnet med. Derfor vil en student som mottar studielån og stipend og jobber litt i friperioder, kanskje befinne seg i inntektsgruppen 0 til 99.000 kroner.

35 prosent av alle kvinner og 15 prosent av alle menn jobber deltid – frivillig eller ufrivillig – noe som gjør at inntekten blir lavere enn dersom de hadde hatt en fulltids jobb.

Kilde: SSB

Katrine Nordbø

Seks av ti tjener under 500.000

Inntektsstatistikken viser tydelig at millionlønninger ikke er spesielt vanlig. 5695 nordmenn hadde i 2019 en bruttoinntekt på 5 millioner eller mer. Av disse var 86 prosent menn. 1 av 10 tjener mellom 700.000 og 1 million, og bare 6 av 100 har en inntekt over én million.

Tyngdepunktet i inntektsstatistikken ligger et helt annet sted. Seks av ti nordmenn over 17 år hadde i 2019 en skattepliktig inntekt under 500.000 kroner, mens 83 prosent – mer enn åtte av ti – hadde en inntekt under 700.000 kroner.

Omtrent én av fem tjener mellom 500.000 og 700.000 kroner.

• Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Kvinner tjener mindre

Som vi allerede har antydet, er høye lønninger mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Av de ti prosent best betalte jobbene, finner vi at menn besitter tre av fire jobber. Tilsvarende er kvinner overrepresentert i de jobbene som er dårligst betalt.

Av 121 yrker som SSB har sett på, er det kun 16 yrker hvor kvinner har høyere medianlønn enn menn. Ett av disse er skoleassistenter hvor kvinner i fjor hadde en median månedslønn på 33.760 kroner, mens menn hadde en median månedslønn på 30.690 kroner. I motsatt ende av lønnsskalaen finner vi at kvinnelige finans- og økonomisjefer hadde en median månedslønn på 69.580 kroner – nesten 17.000 kroner mindre enn menn i samme stillingskategori.

Menn får i gjennomsnitt utbetalt klart mer i bonus enn det kvinner gjør, og de får også utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned, skriver SSB.

Hva tjener så sjefene?

En gjennomsnittlig lederlønn er ifølge SSB 71.270 kroner. En toppleder i offentlig administrasjon hadde i fjor en gjennomsnittlig månedslønn på 98.950 kroner, mens en gjennomsnittlig administrerende direktør tjente 83.030 kroner i snitt. Ser vi på ulike næringer, er det kanskje ikke så overraskende ledere innen olje- og gassutvinning som tjener mest, med en snittlønn på 108.230 kroner i måneden. Fullt så lukrativt er det ikke å være leder innenfor hotell, restaurant og varehandel. En gjennomsnittlig hotellsjef tjener 47.210 kroner i snitt, mens en varehandelssjef tjener 51.360 kroner i snitt.