Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– NHO vil kutte i sykelønna og satser på at det skal skje hvis Sylvi Listhaug blir statsminister og Frp, Høyre og Venstre får makta, sier Fagforbundets leder Mette Nord. NHO sier dette er blankt feil.

Men uansett hva spillet på korridorene handler om, er det greit å se hva partiene egentlig mener om ordninga.

Fagbladet har tatt gjennomgangen:

Venstre: Vil kutte i sykelønna for langtidssykmeldte, men beholde sykepenger fra dag én.

Venstre er det tydeligste partiet: De vil kutte i sykelønna, og da først og fremst for personer som er ute på langtidsfravær.

«Norge har både verdens mest generøse sykelønnsordning og verdens høyeste sykefravær. Derfor vil Venstre gjennomføre endringene som ble foreslått av Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe. Venstre mener en slik omlegging av systemet for sykemeldinger vil kunne styrke arbeidslinjen, øke verdiskapingen og inkludere flere i arbeidslivet. Sykepengesatsen skal som i dag være 100 prosent for alle, men bare de første seks månedene av sykemeldingsperioden. Ved 100 prosent sykmelding blir satsen satt ned til 80 prosent etter seks måneder. Ved bruk av gradert sykmelding vil satsen forbli 100 prosent i inntil 12 måneder.»

Det er punktet om sykelønn i utkastet til Venstres stortingsvalgprogram for 2025-2029.

I et intervju med Finansavisen i forbindelse med lanseringen av programmet beskrev Venstre-nestleder og programkomitéleder Sveinung Rotevatn sine kolleger i Høyre og Frp som «feige, idéfattige og uten reformvilje» fordi de var skeptiske til å bli med på hans kuttforslag.

Frp: Kan åpne for å kutte i sykelønn, vil ha gjennomgang av hele ordningen.

Kort tid etter var Frp ute og reviderte sitt syn på saken.

– Det viktigste for Frp er å få en fullstendig gjennomgang av hele regelverket. Litt slik som arbeidsgiverne ønsker seg, sa Frp-nestleder og programkomitéleder Hans Andreas Limi i Frp til Klassekampen i starten av november.

I hans programutkast står følgende: «Vi vil ha en god sykelønnsordning som sikrer den enkelte en trygg og forutsigbar inntekt ved langtidssykdom, men i større grad ansvarliggjøre den enkelte arbeidstaker ved korttidsfravær.»

Det er det siste punktet som i praksis ville innebære reduksjon i sykelønna ved korttidsfravær. Frp begynner med andre ord i motsatt ende av Venstre, som heller vil kutte sykelønn for personer med fravær over et halvt år.

Frp vil videre ha flere graderte sykmeldinger og også åpne for normerte sykmeldinger, altså sykmeldinger hvor lengden avhenger av diagnose og ikke avgjøres av legen i samråd med pasienten.

Får Limi gjennomslag på landsmøtet, vil partiet blant annet også «sikre sykelønnsordningen» for «personer med alvorlige sykdommer» hvor dagens periode kan bli for kort, og gi pårørende til alvorlig syke rett til «tidsbegrenset pleielønn».

Høyre: Har lovet å verne sykelønna, men debatten går internt.

– Det er ikke Høyres politikk å kutte i sykelønnen, og det har det heller ikke vært i over 20 år, skrev Høyres sosialpolitiske talsperson Anna Molberg i en epost til Dagsavisen i september.

Høyre-leder Erna Solberg har ikke kommentert saken direkte i år, så vidt Fagbladet kan se, men da debatten var oppe for fullt i 2018, mens hun var statsminister, var dette Solbergs analyse:

– Vi har vært veldig klare på å ikke gjøre noe med utbetalingen av sykepenger til folk. Det er heller ikke der problemet ligger. Problemet er at folk er så lenge på sykelønn at de til slutt faller utenfor arbeidslivet, sa hun til Fri Fagbevegelse. 

Debatten i 2018 kom etter et utspill i Dagens Næringsliv fra Oslo Høyres Heidi Nordby Lunde, som da ledet Høyres gruppe i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Oslo Høyre har også i 2024 vedtatt at de «ønsker en moderat innstramming av sykelønnsordningen».

Fra Høyres programutkast:

«Høyre vil (...)

• forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.

• bidra til økt kompetanse i bedriftene om hvordan langtidssykmeldte bør følges opp.

• sikre at legens vurdering av restarbeidsevne, og begrunnelsen for sykemeldingsgraden, alltid skal komme frem av sykemeldingen.»

Ordet sykelønn nevnes ikke i Høyres program.

KrF: Har lovet å bevare – men hvor går veien videre?

– Skal vi gå til høyre for Høyre? spurte daværende KrF-leder Knut Arild Hareide da partiet diskuterte et forslag fra KrFU om å kutte i sykelønna til 80 prosent på partiets landsmøte i 2017.

Siden har partiet vært regnet som mer av en tilhenger av ordningen enn de tre andre partiene på Stortingets høyreside, men etter en periode med mye gjennomtrekk på topp, er det ikke helt klart hvor dagens nye ledelse står i saken. Nestleder Ida Lindtveit Røse var KrFU-leder i 2017.

Partiet har ikke lagt ut programutkastet for neste periode på sine åpne nettsider, men i dagens program står det at de støtter anbefalingene til sysselsettingsutvalget. Det utvalget, som ble nedsatt av Solberg-regjeringen, foreslår endringer i nøkkelen for hvilke deler av sykelønna arbeidsgiver og det offentlige dekker, men vil beholde både sykepenger fra dag én og full sykelønn. I LOs spørreundersøkelse før forrige valg lover partiet å bevare sykelønnsordningen.

PS: Ungdommen på sentrum/høyresida har krevd kutt tidligere

De fire borgerlige ungdomspartiene har tidligere stått sammen om å kreve et kutt i sykelønna. – Vi mener det verken er usolidarisk eller usosialt å kutte i sykelønna. Dersom du har sykelønn er du en del av arbeidsstyrken i Norge, og dermed ikke en av de svakeste i samfunnet, sa daværende KrFU-leder Martine Tønnessen da kravet ble fremmet i 2018. Senterungdommen og MDGs ungdomsparti Grønn Ungdom har også støttet et slikt krav tidligere.

Arbeiderpartiet: Vil verne sykelønna, men få ned sykefraværet

Arbeidsminister Tonje Brenna leder også Arbeiderpartiets programkomité. Hun har ofte vært ute og advart om høyt sykefravær, men samtidig vært klar på at det ikke er aktuelt å endre i sykelønnsordningen.

– For Arbeiderpartiet ligger det fast både i dagens partiprogram og i utkastet til nytt at vi slår ring om sykelønnsordningen. Vi mener samtidig at vi må se på andre virkemidler for å få ned sykefraværet, sa Brenna til Klassekampen i starten av november.

Fra programutkastet Brenna presenterte i september:

«Høyt sykefravær har store kostnader for samfunnet og enda større kostnader for den enkelte som mister fellesskapet som arbeidsplassen gir. Arbeiderpartiet vil derfor at det skal bli mer vanlig at langtidssyke skal beholde tilknytningen til arbeidsplassen gjennom bedre tilpasning av arbeidsoppgavene, utvidelse av verktøyene til NAV og mer tilpassede ordninger for den enkelte som er syk. Sykefraværet i Norge skal ned, men det skal ikke skje gjennom usosiale kutt som rammer syke mennesker.»

Ordet sykelønn nevnes ikke i Arbeiderpartiets program.

Senterpartiet: Vil verne sykelønna og styrke den for blant annet bønder

– Nå er det tydelig at de borgerlige partiene vil redusere i sikkerhetsnettet for syke folk, og det er bare helt feil, sa Senterparti-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i starten av november.

I et utkast til Senterpartiets partiprogram står det at partiet «vil videreføre sykelønnsordningen på nivået den har i dag og bedre den for selvstendig næringsdrivende».

Programmet vil også «Styrke sammenhengen mellom plikter og retter i de midlertidige ytelsene, for eksempel AAP og sykepenger.» Det er uklart hva det innebærer.

Rødt: Vil forsvare sykelønna

«Rødt støtter den grunnleggende retten til arbeid for de som kan jobbe, men vil ikke at arbeidslinja blir brukt som argument for å redusere ytelsene til å alle som er for syke til å ha arbeid», står det i partiets utkast til partiprogram for perioden 2025-2029.

Partiets sykelønnspolitikk oppsummeres i ett punkt: «Forsvare sykelønnsordninga med full lønn under sykdom.»

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson har også tatt opp et annet omstridt punkt knyttet til sykelønn: Arbeidsgivers mulighet til å bestride og overprøve sykemeldinger.

SV: Syke må «kunne leve gode og frie liv»

SV har – så vidt Fagbladet kan se – ingen konkrete punkter om sykelønn i sitt programutkast for neste valgperiode, men partiets intensjoner må anses ivaretatt av punkter som «De som blir syke eller uføre skal kunne leve gode og frie liv» og «I stedet for å bruke straff for å presse folk ut i jobb, må politikken gjøre det mulig for flere å arbeide».

MEN partiet har vært klare andre steder. « Det blir aldri aktuelt for SV å kutte i sykelønna», skriver partiet på

«Vi har hatt full lønn ved sykdom i snart femti år, så det er ingen grunn til å tro at sykelønna gir økt fravær. Den enkleste sammenhengen i sykefraværet er at når sysselsettinga er høy, blir sykefraværet det også», skriver partiet i innlegget der det også sparkes mot Venstre og Frp: «Ligg unna sykelønna!»

MDG: Ikke veldig konkrete, men generelt positive?

Det eneste konkrete punktet i programutkastet om sykelønn er et punkt om å «Styrke velferdsrettighetene til selvstendig næringsdrivende for sykepenger, dagpenger og pensjon når man ikke er i et fast ansettelsesforhold». I LOs spørrerunde til partiene i 2021 svarte partiet JA til å bevare dagens sykelønnsordning.

«Norge har en sykelønnsordning vi skal være stolte over! Den bidrar til at arbeidstakere som blir syke kan konsentrere seg om å bli friske, og den skiller ikke mellom de som sitter på toppen og de som jobber på gulvet», svarte partiet da.

NB: MDG-talsperson Rasmus Hansson vakte oppsikt da han i 2016 åpnet for å vurdere et kutt i sykelønn for folk med inntekt over 270.000 kroner, men partiet har siden vært skeptiske til kutt.

Pasientfokus: Uklart

«Nettsiden er under oppussing» står det på Pasientfokus.no. Partiet, som har én representant fra Finnmark, har som sin hovedsak å beholde sykehuset i Alta.