OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Streikefaren ble avblåst i går. De 449 frisørene i Fagforbundet som var klare for å gå til streik på vegne av 4.000 medlemmer i NHO-området, er på jobb som vanlig. Partene kom til enighet mandag ettermiddag.

Deretter har det kokt blant mange frisører. Igjen er frisørlønna beregnet å være for høy til at de får del i lavlønnstillegget.

Kjenner ikke igjen lønnsnivået

Etter forhandlingene får frisørene fortsatt ikke lavlønnstillegg, og kjenner ikke igjen lønnsnivået det hevdes at de har.

Statistikken baserer seg på innberetning fra arbeidsgiverene, og forteller at frisørenes gjennomsnittslønn er høyere enn 90 prosent av insdustriarbeiderlønn. Det vil si at de skal tjene i snitt mer enn 430.000 kroner, som er grensa for å få lavlønnstillegget.

Dermed får frisørene kun 2,5 kroner mer i timen etter dette mellomoppgjøret, og ikke 4,5 kroner – som de ville fått om de var ansett som lavtlønte.

Problemet er at frisørene kjenner seg ikke igjen i dette lønnsnivået.

• Frisørene får ikke lavtlønnstillegget.

Må forholde oss til statistikken

– Tallene sendes inn til SSB av arbeidsgiverne. Vi har jobbet mye med tallgrunnlaget, både i Fagforbundet og i Frisørenes fagforening, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet, som leder forhandlingene på vegne av Fagforbundet.

Han vil ikke mene noe om det er grunnlag for frisørene å være skuffet.

– Vi må forholde oss til det statistiske materialet som forteller hva en gjennomsnittlig frisørlønn er, sier han.

Kjenner ikke igjen lønnsnivået

I fjor meldte Fagbladet første gang at tallgrunnlaget fra arbeidsgiversiden tilsa at frisørene ikke fikk lavlønnstillegg. Lavlønnstillegget går til dem som tjener mindre enn 90 prosent av industriarbeiderlønn, som i år er på 478.000 kroner. De som tjener mer enn 90 prosent av dette, altså mer enn 430.000 kroner, er ikke lavlønte.

• Full krangel om hva frisørene egentlig tjener.

– Teoretisk høy lønn

Etter at meklingen var i havn i går, påpekte leder av Frisørenes fagforening, Ingunn R. Jacobsen, at lønna blir teoretisk mye høyere da mange frisører har kontrakter med fleksibel arbeidstid. Det vil si at de regulerer arbeidsdagen i forhold til hvor mye det er å gjøre på jobb, og har gjerne en kontrakt med 80 til 100 prosent arbeidstid.

– Mange ender dermed som deltidsarbeidende. Når innberetning gjøres fra arbeidsgiver beregnes lønna i forhold til hva de teoretisk hadde tjent på full tid. Hvis en frisør kun fyller halve arbeidsdagen, blir lønna dobbelt så høy i tallmaterialet, forklarer Jacobsen.

Mange faktorer spiller inn

Odd Haldgeir Larsen er enig i at fleksibel arbeidstid kan være en faktor som gjør lønna høyere i beregningsgrunnlaget.

– Det KAN være det, men det vet vi ikke sikkert. Det er mange faktorer som spiller inn. Noen kommer over streken for lavlønte, andre under streken og får lavlønnstillegget. Dette gjelder i flere overenskomster, sier han og forsikrer:

– Tallmaterialet og beregningsgrunnlaget er noe vi jobber veldig mye med. I alle overenskomster jobbes det kontinuerlig med å få til et riktig tallgrunnlag.