NTB

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har hentet ut data fra norske helseregistre i perioden 2018 til 2021 for 2.364.651 vaksinerte og 1.532.935 uvaksinerte personer. De ble delt inn i fire grupper, basert på alder og hvorvidt de tilhørte risikogrupper.

I alle gruppene viser det seg at å være vaksinert reduserer risikoen for å utvikle senfølger av covid-19 betydelig, og totalt reduseres risikoen med 36 prosent.

– Vi kan bekrefte hvor viktig vaksinering er også for å forhindre senfølger av covid-19. Vi bekrefter også våre tidligere internasjonale funn, sier professor Hedvig Nordeng ved Farmasøytisk Institutt til NTB.

Nordeng ledet arbeidet med analysen, som nylig ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet Respiratory Medicine.

Forskningen er en del av et massivt internasjonalt samarbeid for å kartlegge effekten av koronavaksiner. De norske funnene understøtter og bekrefter tilsvarende undersøkelser med data fra over 20 millioner personer fra Storbritannia, Spania og Estland, ifølge Nuffield Professors of Orthopaedic Surgery (NDORMS) ved universitetet i Oxford.

• Kraftig økning i sykemeldinger for trøtthet og slapphet

Betydelig forskjell

Blant de vaksinerte som testet positivt for covid, hadde 1576 personer senfølger tre til tolv måneder etter sykdommen. Antallet med senfølger var dobbelt så høyt blant uvaksinerte: 2922 personer.

Den norske forskningen viser også at det var en signifikant lavere risiko for akutte hjerte- eller lungekomplikasjoner etter covid-sykdom om man var vaksinert i forkant.

Funnene gjaldt uansett hvilken koronavaksine som var tatt. Vaksinerte får altså ikke bare lavere risiko for alvorlig forløp av covid-19 om de smittes – de har også lavere risiko for ytterligere ringvirkninger av sykdommen.

I den aktuelle studien, der målet var å se hvilken grad vaksinering påvirker risiko, bruker alle samme definisjon for senfølger av covid. Personen skal minst tre måneder etter sykdommen ha minst ett av de 25 symptomene Verdens helseorganisasjon (WHO) har knyttet til senfølger – «long covid». Dette skal også være symptomer personen ikke hadde forut for sykdommen.

• Forventet levealder tilbake til nivå før pandemien

Ekstremt spennende

Det internasjonale samarbeidet for å kartlegge effekten av koronavaksiner bygger på at landene bruker en felles datastandard: Observational Medical Outcomes Partnership (OMOP).

– Noe av det jeg har opplevd som mest spennende i dette arbeidet, er at det viser hvordan vi kan samarbeide internasjonalt. Ved UiO har vi nå bygget et dataanalysesystem og transformert norske helsedata til OMOP-datastandarden. Dette gjør at vi raskere kan etterprøve funn fra internasjonal forskning, sier Nordeng.

– Det er svært viktig å forstå effektiviteten av vaksiner og legemidler for å forhindre eller redusere alvorlighetsgraden av sykdom i befolkningen. Når det gjøres studier, er det grunnleggende at forskningen er transparent og offentlig tilgjengelig, så vi kan etterprøve funn. Da må vi bruke felles analysestandarder og koding, sier professoren, som mener slike globale forskningssamarbeid er framtiden.

OMOP-standarden brukes nå av det europeiske legemiddelverket (EMA) i DARWIN EU «Data Analysis and Real-World Interrogation Network), der professor Nordeng deltar.

– Det har vært nærmest et paradigmeskifte i hvordan vi jobber. Når det virkelig haster for samfunnet å få svar på spørsmål omkring sikkerheten eller effektiviteten av legemidler og vaksiner, så skal det ikke ta tre år – det skal ta tre måneder, sier hun.

(©NTB)

daniel.lundby.olsen@ntb.no