Fortsatt for få hele stillinger i pleie og omsorg. Kan Fredrikstad løse deltidsfloken?

Team heltid i Fredrikstad jobber langsiktig med å bygge heltidskultur.

Team heltid i Fredrikstad jobber langsiktig med å bygge heltidskultur.

Anita Arntzen

Tallenes tale er brutal i den ferske rapporten «En ny vei mot heltidskultur»: Andelen som jobber deltid i pleie og omsorg står stille. Forskerne bak rapporten øyner likevel et håp om bedre tider: Prekesjappene i Fredrikstad.

2019061811162020190618111620

sidsel.hjelme@fagbladet.no

–Jeg har aldri vært så optimistisk på noe prosjekt tidligere, sier Fafo-forsker Leif Moland som sammen med kollega Ketil Bråthen står bak rapporten «En ny vei mot heltidskultur». Han snakker om Fredrikstad kommunes omfattende og langsiktige satsing der metoden er å ta alle ansatte, ledere og politikere med i det de kaller prekesjapper.

Slik skal Fredrikstad snakke seg fra 40 til 80 prosent heltid.

Ikke flere på heltid

Gjennom en lang forskerkarriere har Moland sett mange ambisiøse prosjekter, mye velvilje og gode intensjoner på deltidsfeltet. Felles for de fleste av satsingene er at resultatene har vært magre.

PAI-registeret, som har data om alle ansatte i Kommune-Norge, viser at bare en av fire ansatte i pleie og omsorg jobber heltid. Og tallene har knapt endret seg på 20 år.

De dystre tallene for landet som helhet gir saktens grunn til å spørre: Er det kulturelt og politisk mulig å få til en heltidskultur i denne sektoren?

Svikt i overgangen

FAFO-forskeren, som gjennom sin karriere har sett mange mislykka forsøk på å øke heltidsjobbingen, har tro på at prekesjappene i Fredrikstad har knekket en kode som tidligere har fått lite oppmerksomhet.

Den «vanlige» modellen er at en prosjektgruppe utreder hva som bør gjøres for å få flere til å jobbe heltid. Da svikter det ofte i overgangen til den enkelte arbeidsplass, påpeker Moland:

– Plutselig skal lokale ledere sette i gang det prosjektgruppa har funnet på.

Forsker Leif Moland, Fafo

Forsker Leif Moland, Fafo

Fafo

Prekesjappe involverer alle

I prekesjappene bygges et mer solid fundament for overgangen fra prosjekt til gjennomføring, mener forskerne som formulerer det slik i rapporten.

«Gjennom prekesjappene har Fredrikstad kommune fått i gang diskusjoner og refleksjoner om hvilke fordeler en heltidsstilling kan ha for den enkelte, for driften og for brukerne. Dette kan i neste omgang føre til at motstanden mot å jobbe heltid blir eliminert eller i det minste redusert.»

Så langt har over 2000 personer i Fredrikstad vært inne på totalt 150 prekesjapper.

Les hele rapporten: «En ny vei mot heltidskultur»

Hvorfor jobber ansatte deltid?

Fafo-forskerne har også spurt de ansatte om hvorfor de ikke jobber fulltid. Motivene og begrunnelsene for deltid er dels negativt (ufrivillig, heltid er for slitsomt, dårlig helse, tidspress osv.) og dels positivt begrunnet (frihet, familie, det gode liv, fleksibilitet).

Fire av fem sier at de jobber deltid fordi de liker å jobbe, men samtidig vil ha mer fritid enn det de får i en full stilling.

Selv om deltid ikke er attraktivt for alle, er det svært attraktivt for noen, ifølge rapporten, som også problematiserer «shoppekulturen»:

«De deltidsansatte vet at de kan «shoppe» ekstravakter når det passer dem. Ved at arbeidsgiver legger til rette for den «shoppingen» av ekstravakter, kan de ansatte ha romslig med fritid som de styrer selv, en fast grunninntekt og biinntekter etter eget ønske.»

11 i Fagforbundet: Derfor jobber vi deltid

Tungt å snu motstand

Å snu en veletablert deltidskultur som også er godt forankret hos lederne, er krevende, påpeker forskerne:

«Fra enkeltstående turnusforsøk med motiverte deltakere til permanente ordninger for en hel sektor i kommunen, eller for flere sektorer, er det et godt stykke å gå. Langs den veien er det lett å trå feil.

Deltidskulturen er sterk. Gjennomsnittslederen og ansatte i selvvalgt deltid ønsker ikke endring. Prosjektene skal føre til grunnleggende kultur- og holdningsendringer. Dette stiller store krav til endringsledelse, involvering, forankring, visjoner og tålmodighet.

Denne kompleksiteten utgjør en utfordring få politikere og toppledere i kommunene har tatt inn over seg. Det vises blant annet gjennom urealistiske tidsplaner og vedtak primært knyttet til enkle resultatmål.»

Fafo/KS

Optimistisk i Østfold

Det er her forsker Moland ser noe av styrken i Fredrikstads prekesjapper – selv om innsatsen foreløpig ikke har gitt spesielt store utslag på heltidsstatistikken.

Ifølge PAI-registeret (se lenger opp i saken) er det i dag 30 prosent som jobber heltid i pleie og omsorg i Fredrikstad. Målet er at de skal ha åtte av ti i heltidsjobb om ti år.

– Prekesjappene i Fredrikstad peker fram mot noe nytt, sier Moland.

– Nyskapingen i prosjektet ligger først og fremst i å utvikle metoder som involverer og motiverer ledere, tillitsvalgte, politikere og ansatte til å skape betingelser for at de turnustekniske tiltakene i neste omgang kan iverksettes.

– Dette er en helt annen måte å jobbe på enn å sikte seg inn mot et tall. Prekesjappene er endrings- og forandringsverktøy.

– Dette er en prosess mot heltidskultur vi har tro på, og som vi gleder oss til å følge, sier Fafo-forskeren.

PREKESJAPPE

• Metode for å bygge heltidskultur i Fredrikstad kommune.

• Basert på utvidet medvirkning, der tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser.

• Bygger på vedtak i bystyret om at heltid skal være normalen i kommunen.

• Målet er at alle ansatte i Seksjon for helse og velferd skal være med på prekesjappe, en arena for refleksjon, utforskning og felles forståelse av hva heltidskultur innebærer.

• Målet er at 80 prosent av de ansatte i Seksjon for helse og velferd skal jobbe heltid og være fast ansatt i 100 prosentstillinger innen 2028.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy