Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Hele 35 prosent av alt legemeldt fravær i norsk arbeidsliv er arbeidsrelatert. Det betyr tre ting:

1. Forbedringspotensialet er enormt.

2. Det er det eneste sykefraværet arbeidsgiver kan gjøre noe med.

3. Fredagspils og fruktkurv hjelper ikke.

– Trivsel er kjempeviktig, men det har ikke noen effekt på arbeidsrelatert fravær, sier prosjektleder Elisabeth Goffeng i STAMI.

– Arbeidsmiljø handler om arbeidet og hvilke mekaniske, fysiske, psykososiale og kjemiske eksponeringer ansatte utsettes for, sier Goffeng.

Hun legger til at selv om årsakene til arbeidsrelatert sykefravær ofte er de samme, kommer de i ulik «innpakning», avhengig av bransje.

Derfor har STAMI laget et verktøy for forbedring av arbeidsmiljø som er bransjespesifikt. Hittil har 16 bransjer, fra barnehage og buss til frisør- oljebransje, fått sitt spesialtilpassede verktøy. Målet er at alle landets over 30 ulike bransjer skal få det samme.

Forskning og erfaring

Prosjektet «En bra dag på jobb» ble lansert i 2019 og er en del av IA-avtalens satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Verktøyene består av filmer og plansjer som skal stimulere arbeidsplassene til selv å jobbe med arbeidsmiljøet i hverdagen.

– For at et slikt verktøy skal virke, må det være behovs- og kunnskapsbasert. Vi i STAMI vet hva forskningen sier, mens ledere, tillitsvalgte og ansatte vet best hvor skoen trykker, sier Goffeng.

Utgangspunktet for verktøyene er forskningsdata fra SSBs levekårsundersøkelse, som bearbeides av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) hos STAMI.

– Det fins mye forskning på hvilke faktorer i arbeidsmiljø som fører til uhelse og sykdom. Vi plukker ut de fem problemområdene som forskningen viser er mest fremtredende for bransjen, og reiser deretter ut og kvalitetssikrer funnene gjennom intervjuer med dem det gjelder om hva slags utfordringer de har og hvordan de håndterer dem, sier Goffeng.

Forskning og erfaring: «En bra dag på jobb» tar utgangspunkt i forskningsdata fra SSBs Levekårsundersøkelse og suppleres med intervjuer med ledere, tillitsvalgte og ansatte i de ulike bransjene. Her intervjues enhetsleder i Bydel Frogner, Maja Berg Kristoffersen av Goffeng om arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten.

Anita Arntzen

Skvis av belastninger

I disse dager ferdigstiller Goffeng og kollegene et verktøy for forbedring av arbeidsmiljø i hjemmetjenesten. Der er rekordhøye 49 prosent av alt fravær arbeidsrelatert.

LES OGSÅ: CAMILLA (26) ELSKER JOBBEN I HJEMMETJENESTEN OG HAR PLANER OM Å JOBBE DER I MANGE ÅR

Blant de største helserisikoene ved å jobbe i hjemmetjenesten er alenejobbing, tunge løft i ubekvemme stillinger, liten kontroll over egen arbeidssituasjon og stor risiko for å havne i skvis mellom arbeidsoppdraget og forventninger fra brukere og pårørende.

Over halvparten av de ansatte i hjemmetjenestene opplever høye emosjonelle krav: De må ofte håndtere brukernes sterke følelser, samtidig som de må skjule sine egne. Det er ikke uvanlig å bli utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering.

Renhold er neste bransje ut.

Nå kaster forskerne seg over renholdsbransjen, slik at også renholdere får gode verktøy for gode dager på jobben.

KEVIN COOMBS / Reuters / NTB

I 2019 jobbet over 67.000 mennesker i renholdsbransjen, som hadde like høyt arbeidsrelatert fravær som hjemmetjenesten.

Forskningen viser at fysiske belastninger utgjør de største risikofaktorene: 82 prosent av ansatte med smerter i nakke og skuldre oppgir at dette kan skyldes jobben. Kjemiske eksponeringer er også en utfordring. Tre av fire utsettes for hudirriterende stoffer og utgjør nesten 40 prosent av sykefraværet.

Mangel på utviklingsmuligheter og liten kontroll på egen arbeidshverdag er blant andre belastninger som fører til sykefravær blant renholdere.

– Ubalanse mellom kravene som stilles til deg og muligheten til å påvirke arbeidet fører til uhelse og fravær. Det samme gjelder ubalanse mellom innsatsen du legger ned i jobben og belønningen du får. Det kan handle om lønn, men også om å føle seg sett og anerkjent. Atmosfæren på arbeidsplassen bør dessuten være preget av tillit, og lederen bør være upartisk og villig til å lytte, det vil si oppleves som en du kan komme til med et problem og vite at du blir hørt, sier Elisabeth Goffeng.

– Dette gjelder alle typer arbeidsplasser, understreker hun.

Men utfordringene er vanskelig å gjøre noe med hvis du ikke vet hvordan de kommer til uttrykk på den enkelte arbeidsplass.

– I helsevesenet er det for eksempel veldig fastlagt hva du skal gjøre. Det gir helt andre muligheter til å påvirke arbeidet enn i industrien. Å jobbe i et hjem er samtidig annerledes enn å jobbe på sykehus. Du har ikke de samme tilpassede hjelpemidlene og må forholde deg til at du kommer inn i noens privatliv. Hvordan håndterer du da for eksempel passiv røyking? sier Goffeng.

Mye alene: Camilla Devik (26) elsker jobben i hjemmetjenesten, men synes av og til det kan være utfordrende å jobbe alene.

Anita Arntzen

Hun påpeker at vold og trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet også er utfordringer som antakelig oppleves annerledes i hjemmetjenesten enn i varehandel eller restaurantbransjen.

– Der har du mange kolleger rundt deg. I hjemmetjenesten er du alene. 

Løser ikke bemanningsutfordringer

Selv om innholdet er spisset mot den enkelte bransje, er opplegget for «En bra dag på jobb» det samme: Arbeidsplassene får fem videosnutter med dramatiserte situasjoner om de mest relevante utfordringene, som ansatte og ledere skal se sammen og diskutere opp mot egne erfaringer. Filmene blir dessuten kommentert av forskere. De forteller hva som overordnet kan gjøres med en utfordring, og hva som kan bli konsekvensene om en utfordring blir stående uadressert. 

– Hva vet dere om effekten av prosjektet?

– Det er dessverre ikke forsket på selve verktøyet, men vi har fått svært gode tilbakemeldinger, og ca. 175.000 unike brukere har vært inne på prosjektets hjemmeside. Vi opplever at de som tar seg tid til å bruke verktøyet, får en positiv effekt på arbeidsmiljøet, sier Goffeng.

Samtidig understreker hun at det er viktig å avklare forventningene: 

–«En bra dag på jobb» vil ikke løse bemanningssituasjonen eller øke bevilgningene fra myndighetene. En bra dag på jobben handler om å få hjelp til å se hva vi kan håndtere, her hos oss.