OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Få ting engasjerer direktør Oleksandra Romantsova i den ukrainske fredsprisvinner-organisasjonen Center for Civil Liberties mer enn spørsmål om demokrati.

Fagbladet møter henne en februardag i Kyiv. Vi snakker om å bygge demokrati, om desentralisering og mer makt til ukrainske kommuner.

Det kan synes som trivielle tema i den ukrainske hovedstaden like før ettårsdagen for invasjonen. For et par timer siden varslet luftvernsirener igjen om kryssermissiler med død og ødeleggelse på vei fra Det kaspiske hav. Denne gangen eksploderte lasten ved sitt mål i Dnipro distrikt.

I Kyiv går livet videre. Folk har tilpasset seg en usikker hverdag.

{f1}

– Viktigere enn noen gang

– Vi er ikke stille om demokrati selv om krigen pågår. Det er viktigere enn noen gang, mener Romantsova.

Center for Civil Liberties har jobbet for å styrke demokratiet i Ukraina siden 2007. Etter Donbas-krigen i 2014 har organisasjonen tatt en lederrolle i å dokumentere krigsforbrytelser. Siden februar i fjor er antallet dokumenterte forbrytelser på organisasjonens bord passert 32.000.

Overalt er det tydelig at landet er under stadige angrep. Krigslover og nye krav til sikkerhet innføres med liten eller ingen synlig motstand. Helt til du møter Oleksandra Romantskova.

• Sykepleier Ivanna (36) tar vare på dem som ikke kan flykte fra krigen

–Ikke bli som fienden

Hun nevner:

• Parlamentet har stengt sine journaler. Innsynsrett er satt til side med sikkerhet som begrunnelse.

• Flere departement er helt avstengt for offentligheten.

• Databasene til rettsapparatet er stengt for innsyn. Rettsavgjørelser holdes hemmelig.

– Normalt får vi all informasjon om hvordan parlament og departement jobber, og avgjørelser i rettsapparatet har vært offentlige. Nå er det ikke mye transparent.

– Hvorfor er dette viktig nå?

– Fordi vi må ikke bli som dragen vi bekjemper. Det er viktig for oss at vi ikke blir et lille Russland. Derfor er det også så viktig å ha på plass rammene for menneskerettigheter og for demokrati. Vi kan ikke akseptere det dersom begrensninger under krig vedvarer.

• Brannsjef Igor må bruke skuddsikker hjelm på jobb

Bygge fra bunnen

Ukraina var et veldig sentralisert land etter årene som sovjetrepublikk. Ønsket om mer lokal makt har vært der, men endring har gått sakte. Først i 2019 begynte en desentraliseringsreform. Den var knapt i gang før landet var kastet ut i full krig.

– Reformen er veldig god, selv om den har mangler. Den har gitt økt mulighet for lokale beslutninger, for kommuner til å ta ansvar for sine oppgaver og for samarbeid mellom de lokale samfunnene.

– Ukrainere liker å være selvgående. Derfor misliker vi også så sterkt den russiske ideen om et sentralstyrt samfunn der tsaren bestemmer, sier Romantsova.

Nettopp derfor mener Romantsova at norske kommuner kan sitte med verdifulle bidrag.

– Det ville vært veldig godt om vi kunne knyttet kontakt mellom norske og ukrainske kommuner. Det er nedenfra demokrati må bygges, mener Romantsova.

– Ukrainere har ideene og ønskene. Demokrati er i sjela vår, men vi trenger formene. Vi trenger å komme fram til hvordan lokalsamfunnene skal styres stabilt og demokratisk. Det er ikke interessant hvordan det norske parlamentet virker, men hvordan lokalsamfunn helt konkret drives, sier hun.

• Oksana kjemper for å redde kulturarven fra de russiske bombene

– Hele folkets motstandskamp

Vi står utenfor parken ved metrostasjonen Arsenalnaya, verdens dypest beliggende 105,5 meter under bakken. Det siste året har den fungert hyppig som bombesikkert sted for flere tusen innbyggere.

For et par måneder siden var Romantsova i Oslo sammen med styreleder Oleksandra Matviichuk og mottok Nobels fredspris. Det virker som en evighet siden.

Samtalen er snart tilbake til den pågående krigen.

– Vår motstandskamp er ikke presidenten Zelenskyjs kamp. Den er hele folkets kamp. Det er ikke presidenten som avgjør at vi skal forsvare oss, men presidenten som legger til rette for folkets ønske om forsvar. Derfor har president Putin helt rett når han anklager Zelenskyj for ikke å kunne ta en avgjørelse uten referendum. Det er ikke hans avgjørelse å ta, men folkets. Derfor er også nivået så høyt i motstanden. Alle deltar. De som ikke er i frontlinja, er deler av logistikken og holder samfunnshjulene i gang. Andre støtter sårbare grupper, eller de støtter fra utlandet - ikke fordi lederen har bestemt det, men fordi vi er ansvarlige for vårt eget land.

Krever rettferdighet

Likevel – den dagen krigen er over, vil Ukraina fortsatt ha en mektig nabo. Hvordan skal det være mulig å leve i fred etter årene med krig?

– Det vil kreve rettferdighet, de skyldige i krigsforbrytelser må dømmes. De ansvarlige i Russland og Belarus, de som tok beslutningene og de som støttet dem, må bli dømt for hva de gjorde mot Ukraina. Før oss var det Malia, Syria, Tsjetsjenia, Georgia og Moldova uten reaksjon. Så invaderte og okkuperte Russland Krim. Deretter startet de krig i Donbas. Fred krever at vi ikke lenger lar det skje.

32.000 krigsforbrytelser

Organisasjonens krigsarbeid startet i 2014. I mars dette året hadde nylig den russiske ultranasjonalisten Igor Girkin invadert Slavjansk med sin hær sammensatt av private leiesoldater fra Wagner-gruppen. Krigen var i gang.

– Vi rykket inn med en gruppe av fire journalister, to menneskerettighetsforkjempere og to advokater. Vi dokumenterte og så hva som skjedde. En av våre ble selv sittende 17 dager i Girkins interneringsfengsel.

De kommende åtte årene dokumenterte Center for Civil Liberties mer enn 10.000 saker. Siden februar 2022 har antallet steget til 32.000.

– Og det er bare på vårt bord. Flere organisasjoner dokumenterer krigsforbrytelser.

– I dag kan det dokumenteres

Om hun hadde sett for seg at det skulle bli så omfattende?

– Vi vet hva som venter når den russiske armé kommer. Forskjellen er at i dag har folk smarttelefoner og kan dokumentere hva som skjer, sier hun og avslutter:

– I Europa er det generasjoner som aldri har kjempet for sine rettigheter, som alltid har hatt demokrati og tar det som en selvfølge. I Ukraina kjenner vi ikke til noe slikt. Vi har lært at demokrati ikke bar er en rettighet, men også bærer et ansvar – et ansvar for å sikre den.