Kollegaer i krig
MISTET TELLINGEN: Igor Karelin vet ikke hvor mange alvorlige hendelser som har skjedd siden 24. februar i fjor. – Det kommer en dag da vi skal vi få tid til å sette oss ned og føre statistikk, sier han.
Volodymyr Karpyk
Brannsjef Igor må bruke skuddsikker hjelm på jobb
Når brannsjef Igor Karelin er på utrykning, er det med splintvest og skuddsikker kevlarhjelm. Mannskapet angripes stadig mens de redder liv. Det er blitt hverdagen for redningsarbeidere i Ukraina.
ola.tommeras@fagbladet.no
Fra loggen til brann- og redningsmannskapet i Kryvyj Rih siste år:
Demningen i elven Dnipro er truffet av kryssermissiler. Den er kraftig skadet og står i fare for å briste. Byen Kryvyj Rih med 750.000 innbyggere kan bli satt under vann. I to uker kjemper mannskapene for å redde demningen.
Det høres dramatisk ut, men det er bare én av utallige alvorlige hendelser mannskapene til brannsjef Igor Karelin har taklet siden 24. februar 2022. Da Fagbladet møter ham, har han akkurat vært på sammenhengende utrykning i 30 timer etter et angrep på et av Ukrainas største anlegg for strøm- og varmeproduksjon i byen Zelenodols’k.
Ingen tid til statistikk
Igor Karelin svarer med et skuldertrekk på spørsmål om antallet alvorlige hendelser siden 24. februar i fjor.
– Det kommer en dag da vi skal vi få tid til å sette oss ned og føre statistikk, sier han.
Karelin og mannskapet har kjørt 90 mil fra Kryvyj Rih til Rava-Rus’ka i Vest-Ukraina for å ta imot 25 brannbiler og sykebiler donert fra norske brannvesen. De norske frivillige har nå returnert til Polen. Karelin venter utålmodig på fortolling av siste trailer med utstyr. Han sjekker stadig telefonen. Det er en knapp time siden luftvernsirenene gikk over hele landet. De følges nesten alltid opp av en utrykning fra et brannvesen i hans distrikt.
NORSK SKUMSLUKKING: Brannen i oljeanlegget i Kryvyj Rih ble slukket med norsk skumbil.
Brannvesenet Kryvih Rih
– De ville drukne byen vår
Igor Karelin forteller om demningen i elven Dnipro i fjor sommer. Det var en operasjon som krevde både kreativitet og dristighet på toppen av en delvis istykkerskutt demning. En mann mistet livet og flere ble skadet i det risikable arbeidet. Men nytteverdien i en risikoanalyse var brutal, men åpenbar: Hadde de mislyktes, ville Kryvyj Rih – en by på størrelse med Oslo – blitt satt under vann.
Demningen ble bombardert med kryssermissiler skutt opp fra fartøy i Det kaspiske hav. Fagbladet har videoer som viser hvordan fosser sto gjennom sprekker i demningen. Elven Dnipro steg faretruende mot Kryvyj Rih.
– De ville drukne byen vår. Vår jobb er å redusere skadene fra de mange angrepene, sier Igor Karelin.
Han beskriver fra disse to ukene:
– Vi laget membraner av lerretsduk og fylte opp med sand og grus fra lastebiler. Vi tettet sprekker med sement og stabiliserte med leire. Vi låste kanaler i demningen.
Etter to ukers intens innsats seiret brann- og redningsarbeiderne mot trusselen om oversvømmelse. Demningen var stabilisert.
KREATIVT OG RISIKABELT: Mannskapene jobbet natt og dag i to uker for å redde demningen fra å briste og byen fra å drukne, etter missilangrep.
Brannvesenet Kryvih Rih
Alltid først på stedet
Det første Karelin gjør på et skadested er å beskytte seg selv med vest og skuddsikker kevlarhjelm. Så setter han ut observatører til å varsle om innkommende droner. Observatørene alarmerer slik at redningsmannskapene får søkt dekning.
Brann og redning er alltid første etat på stedet, mens politi og ambulanse holder avstand til faren er lavere.
– Vi gjør livreddende førstehjelp og frakter skadde til sikrere soner eller til ambulanse dersom mulig, forklarer Karelin.
I høst fikk brannvesenet mange oppdrag der bønder hadde kjørt på miner under innhøsting og lå skadet på jordet med udetonerte sprenglegemer i området.
– Da er det vi som har oppgaven med å få den skadde i sikkerhet og sikre stedet, forklarer Karelin.
Under direkte angrep
Karelin opplever angrep på redningsmannskapet som målrettet. Det er ikke alltid tilfeldig at de er i ilden, mener han. Anslagene på tap av utrykningskjøretøy i hele Ukraina siden februar, varierer fra 1500 til 2000.
Han beskriver en hendelse som han mener ikke kunne hatt annet mål enn å ramme brann- og redningsarbeidere, fra en husbrann i sommer:
– Et lag fra Kherson og et fra Dnipro rykker ut etter melding om at en privatbolig var bombet. Det er truffet av et batterimissil som har liten treffsikkerhet, slike som kun er ment å treffe et eller annet. Missilet hadde gått gjennom taket i boligen. Mens to røykdykkere gjennomsøker huset, ankommer en drone. Fra den slippes en granat gjennom det ødelagte taket. Begge brann- og redningsarbeidere ble sterkt skadet. En fikk store skader på indre organer og måtte gjennom omfattende operasjoner.
– Men de lyktes ikke. Begge brannkonstabler er tilbake i innsats nå, fastslår Karelin.
Skulle ta enormt varmeanlegg
Igor Karelin har nettopp tatt imot den åttende kolonnen med brannbiler fra norske brannvesen, kjørt ned av 51 frivillige fra Norge. Samme dag han reiste fra Kryvyj Rih avsluttet mannskapet hans nok en livsviktig aksjon. Denne gangen var det varme og strøm til store deler av Sentral-Ukraina som sto på spill.
ANGREP VARMEANLEGG: Mens norske frivillige gjorde seg klare for å kjøre åttende kolonne til Ukraina, jobbet Igor Karelin og mannskapet med å redde anlegget for produksjon av strøm og varme til sentral-Ukraina.
Brannvesenet Kryvih Rih
– Alarmen gikk 04 fredag morgen 10. februar, forteller Karelin.
Litt senere denne fredagen skal han sende video til de norske kollegaene, som da var samlet i Sarpsborg for å kjøre kolonnen med 25 brannbiler og ambulanser til Ukraina.
Sentralvarmeanlegget i Zelenodols’k i Kryvyj Rih distrikt var under angrep, og deler av det sto i brann. Dette anlegget har en ytelse på hele 2.400 megawatt og produserer varme og strøm til Sentral-Ukraina i tillegg til eksport til Vest-Polen. 2400 megawatt er til sammenligning dobbelt så mye som ytelsen til Norges kraftigste vannkraftverk, Kvilldal i Suldal kommune (1420 MW). Mye sto på spill for millioner i den ukrainske vinteren.
Norske brannbiler i innsats i Ukraina.
Kontinuerlig angrepet
Karelin forteller at de jobbet med droner i nakken for å redde det enorme anlegget, mens Ukrainas luftvernartilleri jobbet intens med å skyte dronene ned.
Han beskriver:
– En drone som ble skutt ned, landet i byen mens den første brannen pågikk i anlegget. Ved 12-tiden på fredagen hadde vi kontroll på brannen og reiste til byen for å sjekke fragmenter og udetonerte eksplosiver. Da angrep invasjonshæren på nytt med droner mot anlegget. De ble skutt ned, men én nedskutt drone landet på området uten å eksplodere.
HVERDAG: Brannmennene Taras, Igor, Victor og Sergiy er blant redningsarbeidere som daglig redder liv mens de er truet av oppfølgende angrep.
Volodymyr Karpyk
Mens Igor og mannskapet sikrer området rundt den udetonerte drona, kommer nye. Enda en drone treffer anlegget, men gjør mindre skader. Brannen klarer de å slukke i løpet av kvelden. Nå var det blitt natt til lørdag mens mannskapet rydder utstyret.
Klokka 01 får brannmannskapet ny melding:
En trafostasjon på andre siden av byen står i brann. Truffet av en drone. Denne brannen var slukket klokka 08 lørdag morgen. Like etter kjører Igor Karelin og kollegaer fra ytterligere fem byer i Dnipro og Kherson distrikter til Rava-Rus'ka. Omtrent samtidig passerer kolonnen med biler og livreddende utstyr fra norske brannvesen Göteborg på reisen til møtestedet deres i Vest-Ukraina.
Brannsjef Karelin: Denne støtten utgjør en forskjell på liv og død.
Gjør dem i stand til å redde liv
Etter 1870 kilometer gjennom Sverige og Polen og en lang natt i tollen, ankommer kolonnen den lille grensebyen Rava-Rus’ka mandag morgen 13. februar. Der sto Igor Karelin og mannskapet klar til å ta imot norske kolleger og livsviktig utstyr.
Totalt antall biler overlevert har nå nådd 78. Åtte trailerlass med utstyr for brann- og redning, et hundretalls strømaggregat, bekledninger og drakter med mye mer, er levert og satt i aksjon i Ukraina.
PÅ VEI: Kolonnen gjennom Gdyna i Polen.
Ola Tømmerås
– Det vi gjør er lite i forhold til hva våre kollegaer gjennomgår. Vi gjør dem bedre i stand til å redde liv, sier styreleder i NUBAS (Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte), Odd Steinar Rønne.
De siste ukene har Rønne kunne se de norske brannuniformene på brannsteder i nyhetsbildene, brannbiler – fortsatt med lokale norske kommunenavn og brannvesen på dørene – i aksjon for å redde liv i bygninger og infrastruktur rammet av missiler i Ukraina.
– Vi ser at utstyret som er sendt ned, redder liv fra første dag, sier Rønne. Han forbereder nå neste kolonne i mars.
{f2}
Ukrainske brann- og redningsarbeidere
• I Ukraina er brannmannskapet statlig ansatte i det ukrainske Direktorat for sivil beredskap, som er underlagt Forsvarsdepartementet. Angrepsstyrkene omtaler brann- og redningsmannskap som militære mål. Flere angrep beskrives som målrettet mot brann- og redningsmannskapet mens de gjennomfører redningsaksjoner.
Brannbiler til Ukraina
• Organisasjonen Norsk Ukrainsk Brann- og ambulansestøtte (NUBAS) ble stiftet like etter invasjonen i februar 2022. Den drives av brannmenn og andre frivillige på fritiden. Så langt har de overlevert 78 brannbiler og ambulanser til kolleger i krigsområdene.
• Bilene er donert fra brannvesen over hele Norge i tillegg til noen private.
• Brannsjef Igor Karelin tok imot den største kolonnen hittil i februar, med hele 25 biler og tonnevis av livreddende utstyr.
• Bilene ble sendt videre til brann- og redningsvesen i byene Dnipro, Pavlohrad, Kryvyj Rih, Nikopol, Semikova og Marhanets. Samtlige er byer langs frontlinjen.
• Anslagene over utrykningskjøretøy som er ødelagt i Ukraina det siste året, varierer fra 1500 til 2000.
HVERDAG: Brannmennene Taras, Igor, Victor og Sergiy er blant redningsarbeidere som daglig redder liv mens de er truet av oppfølgende angrep.
Volodymyr Karpyk
MISTET TELLINGEN: Igor Karelin vet ikke hvor mange alvorlige hendelser som har skjedd siden 24. februar i fjor. – Det kommer en dag da vi skal vi få tid til å sette oss ned og føre statistikk, sier han.
Volodymyr Karpyk
ola.tommeras@fagbladet.no
Fra loggen til brann- og redningsmannskapet i Kryvyj Rih siste år:
Demningen i elven Dnipro er truffet av kryssermissiler. Den er kraftig skadet og står i fare for å briste. Byen Kryvyj Rih med 750.000 innbyggere kan bli satt under vann. I to uker kjemper mannskapene for å redde demningen.
Det høres dramatisk ut, men det er bare én av utallige alvorlige hendelser mannskapene til brannsjef Igor Karelin har taklet siden 24. februar 2022. Da Fagbladet møter ham, har han akkurat vært på sammenhengende utrykning i 30 timer etter et angrep på et av Ukrainas største anlegg for strøm- og varmeproduksjon i byen Zelenodols’k.
Ingen tid til statistikk
Igor Karelin svarer med et skuldertrekk på spørsmål om antallet alvorlige hendelser siden 24. februar i fjor.
– Det kommer en dag da vi skal vi få tid til å sette oss ned og føre statistikk, sier han.
Karelin og mannskapet har kjørt 90 mil fra Kryvyj Rih til Rava-Rus’ka i Vest-Ukraina for å ta imot 25 brannbiler og sykebiler donert fra norske brannvesen. De norske frivillige har nå returnert til Polen. Karelin venter utålmodig på fortolling av siste trailer med utstyr. Han sjekker stadig telefonen. Det er en knapp time siden luftvernsirenene gikk over hele landet. De følges nesten alltid opp av en utrykning fra et brannvesen i hans distrikt.
NORSK SKUMSLUKKING: Brannen i oljeanlegget i Kryvyj Rih ble slukket med norsk skumbil.
Brannvesenet Kryvih Rih
– De ville drukne byen vår
Igor Karelin forteller om demningen i elven Dnipro i fjor sommer. Det var en operasjon som krevde både kreativitet og dristighet på toppen av en delvis istykkerskutt demning. En mann mistet livet og flere ble skadet i det risikable arbeidet. Men nytteverdien i en risikoanalyse var brutal, men åpenbar: Hadde de mislyktes, ville Kryvyj Rih – en by på størrelse med Oslo – blitt satt under vann.
Demningen ble bombardert med kryssermissiler skutt opp fra fartøy i Det kaspiske hav. Fagbladet har videoer som viser hvordan fosser sto gjennom sprekker i demningen. Elven Dnipro steg faretruende mot Kryvyj Rih.
– De ville drukne byen vår. Vår jobb er å redusere skadene fra de mange angrepene, sier Igor Karelin.
Han beskriver fra disse to ukene:
– Vi laget membraner av lerretsduk og fylte opp med sand og grus fra lastebiler. Vi tettet sprekker med sement og stabiliserte med leire. Vi låste kanaler i demningen.
Etter to ukers intens innsats seiret brann- og redningsarbeiderne mot trusselen om oversvømmelse. Demningen var stabilisert.
KREATIVT OG RISIKABELT: Mannskapene jobbet natt og dag i to uker for å redde demningen fra å briste og byen fra å drukne, etter missilangrep.
Brannvesenet Kryvih Rih
Alltid først på stedet
Det første Karelin gjør på et skadested er å beskytte seg selv med vest og skuddsikker kevlarhjelm. Så setter han ut observatører til å varsle om innkommende droner. Observatørene alarmerer slik at redningsmannskapene får søkt dekning.
Brann og redning er alltid første etat på stedet, mens politi og ambulanse holder avstand til faren er lavere.
– Vi gjør livreddende førstehjelp og frakter skadde til sikrere soner eller til ambulanse dersom mulig, forklarer Karelin.
I høst fikk brannvesenet mange oppdrag der bønder hadde kjørt på miner under innhøsting og lå skadet på jordet med udetonerte sprenglegemer i området.
– Da er det vi som har oppgaven med å få den skadde i sikkerhet og sikre stedet, forklarer Karelin.
Under direkte angrep
Karelin opplever angrep på redningsmannskapet som målrettet. Det er ikke alltid tilfeldig at de er i ilden, mener han. Anslagene på tap av utrykningskjøretøy i hele Ukraina siden februar, varierer fra 1500 til 2000.
Han beskriver en hendelse som han mener ikke kunne hatt annet mål enn å ramme brann- og redningsarbeidere, fra en husbrann i sommer:
– Et lag fra Kherson og et fra Dnipro rykker ut etter melding om at en privatbolig var bombet. Det er truffet av et batterimissil som har liten treffsikkerhet, slike som kun er ment å treffe et eller annet. Missilet hadde gått gjennom taket i boligen. Mens to røykdykkere gjennomsøker huset, ankommer en drone. Fra den slippes en granat gjennom det ødelagte taket. Begge brann- og redningsarbeidere ble sterkt skadet. En fikk store skader på indre organer og måtte gjennom omfattende operasjoner.
– Men de lyktes ikke. Begge brannkonstabler er tilbake i innsats nå, fastslår Karelin.
Skulle ta enormt varmeanlegg
Igor Karelin har nettopp tatt imot den åttende kolonnen med brannbiler fra norske brannvesen, kjørt ned av 51 frivillige fra Norge. Samme dag han reiste fra Kryvyj Rih avsluttet mannskapet hans nok en livsviktig aksjon. Denne gangen var det varme og strøm til store deler av Sentral-Ukraina som sto på spill.
ANGREP VARMEANLEGG: Mens norske frivillige gjorde seg klare for å kjøre åttende kolonne til Ukraina, jobbet Igor Karelin og mannskapet med å redde anlegget for produksjon av strøm og varme til sentral-Ukraina.
Brannvesenet Kryvih Rih
– Alarmen gikk 04 fredag morgen 10. februar, forteller Karelin.
Litt senere denne fredagen skal han sende video til de norske kollegaene, som da var samlet i Sarpsborg for å kjøre kolonnen med 25 brannbiler og ambulanser til Ukraina.
Sentralvarmeanlegget i Zelenodols’k i Kryvyj Rih distrikt var under angrep, og deler av det sto i brann. Dette anlegget har en ytelse på hele 2.400 megawatt og produserer varme og strøm til Sentral-Ukraina i tillegg til eksport til Vest-Polen. 2400 megawatt er til sammenligning dobbelt så mye som ytelsen til Norges kraftigste vannkraftverk, Kvilldal i Suldal kommune (1420 MW). Mye sto på spill for millioner i den ukrainske vinteren.
Norske brannbiler i innsats i Ukraina.
Kontinuerlig angrepet
Karelin forteller at de jobbet med droner i nakken for å redde det enorme anlegget, mens Ukrainas luftvernartilleri jobbet intens med å skyte dronene ned.
Han beskriver:
– En drone som ble skutt ned, landet i byen mens den første brannen pågikk i anlegget. Ved 12-tiden på fredagen hadde vi kontroll på brannen og reiste til byen for å sjekke fragmenter og udetonerte eksplosiver. Da angrep invasjonshæren på nytt med droner mot anlegget. De ble skutt ned, men én nedskutt drone landet på området uten å eksplodere.
HVERDAG: Brannmennene Taras, Igor, Victor og Sergiy er blant redningsarbeidere som daglig redder liv mens de er truet av oppfølgende angrep.
Volodymyr Karpyk
Mens Igor og mannskapet sikrer området rundt den udetonerte drona, kommer nye. Enda en drone treffer anlegget, men gjør mindre skader. Brannen klarer de å slukke i løpet av kvelden. Nå var det blitt natt til lørdag mens mannskapet rydder utstyret.
Klokka 01 får brannmannskapet ny melding:
En trafostasjon på andre siden av byen står i brann. Truffet av en drone. Denne brannen var slukket klokka 08 lørdag morgen. Like etter kjører Igor Karelin og kollegaer fra ytterligere fem byer i Dnipro og Kherson distrikter til Rava-Rus'ka. Omtrent samtidig passerer kolonnen med biler og livreddende utstyr fra norske brannvesen Göteborg på reisen til møtestedet deres i Vest-Ukraina.
Brannsjef Karelin: Denne støtten utgjør en forskjell på liv og død.
Gjør dem i stand til å redde liv
Etter 1870 kilometer gjennom Sverige og Polen og en lang natt i tollen, ankommer kolonnen den lille grensebyen Rava-Rus’ka mandag morgen 13. februar. Der sto Igor Karelin og mannskapet klar til å ta imot norske kolleger og livsviktig utstyr.
Totalt antall biler overlevert har nå nådd 78. Åtte trailerlass med utstyr for brann- og redning, et hundretalls strømaggregat, bekledninger og drakter med mye mer, er levert og satt i aksjon i Ukraina.
PÅ VEI: Kolonnen gjennom Gdyna i Polen.
Ola Tømmerås
– Det vi gjør er lite i forhold til hva våre kollegaer gjennomgår. Vi gjør dem bedre i stand til å redde liv, sier styreleder i NUBAS (Norsk Ukrainsk brann- og ambulansestøtte), Odd Steinar Rønne.
De siste ukene har Rønne kunne se de norske brannuniformene på brannsteder i nyhetsbildene, brannbiler – fortsatt med lokale norske kommunenavn og brannvesen på dørene – i aksjon for å redde liv i bygninger og infrastruktur rammet av missiler i Ukraina.
– Vi ser at utstyret som er sendt ned, redder liv fra første dag, sier Rønne. Han forbereder nå neste kolonne i mars.
{f2}