MED HJELP: Morten Meslo kjørte halve Europa med brannbil for å hjelpe kollegene i Ukraina.
Ola Tømmerås
Brannutstyr fra Norge til krigsherjede Ukraina
Kolonnen på utrykning gjennom Europa er nær en kilometer lang
– Det demper frustrasjonen over krigen å få være med på dette, sier brannmann Morten Meslo, som daglig ser Russland fra stua si i Passvik.
ola.tommeras@fagbladet.no
Tirsdag kjører en nesten en kilometer lang kolonne gjennom Ukraina. Destinasjonen er byen Kryvih Rih ved Dnipro-elvens bredder mellom Kherson og Dnipro. Inntil nylig en vakker turistby. I dag utsatt for kontinuerlige missilangrep.
Brannsjef Igor Karelin og hans mannskap overtok biler og utstyr i grensebyen Rava-Rus’ka mandag. Når du leser dette er 50 frivillige nordmenn på vei hjem etter å ha kjørt kolonnen med 23 brannbiler, to ambulanser og to trailere på utrykning 1870 kilometer fra Sarpsborg til den Rava-Rus’ka.
• Søsknene Micha (12) og Vika (10) glemmer aldri lyden av jagerflyene
Daglig påminnet
En av de frivillige heter Morten Meslo. Han og fire kolleger fra Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord la samlet bak seg nær 5.000 kilometer gjennom Finland, Sverige, Norge og Polen. De hadde med tre brannbiler på gavelista til kollegene i Ukraina.
KOLONNE: Kollonnen med brannbiler fra Norge er nesten en kilometer lang.
Ola Tømmerås
Meslo var ikke i tvil. Han skulle kjøre. Han skulle hjelpe kollegene. Han er allerede daglig frustrert over situasjonen. Hver dag når Meslo står opp og setter seg med kaffekoppen i stua i Pasvik, ser han nemlig et russisk vakttårn i horisonten.
Det er 400 meter fra hjemmet hans til nabolandet. Det minner ham kontinuerlig om hva som skjer 5.000 kilometer lenger sør.
Akkurat nå er han langt fra stua i Pasvik. Fagbladet snakker med ham i en brannbil på motorvei A2, et sted sør for Warszawa. Morten og kollegene fra Øst-Finnmark har vært på veien i fem dager. De har med seg brannbiler fra Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord.
{f1}
Frustrasjon i hverdagen
De frivillige fra Øst-Finnmark forteller om frustrasjon i hverdagen, om følelsen av å bevege seg på en knivsegg. Nær ti prosent av befolkningen i Kirkenes har russisk bakgrunn, russiske fiskefartøy fyller havna, de er kolleger, de er kjærester og familie.
– I Sør-Varanger må vi forholde oss til russere. Det kommer vi ikke unna, sier Meslo, men nærheten til Russland gir ham aldri fri fra tanken på hva som skjer i et land lenger sør.
TYDELIG: Den nesten en kilometer lange kolonnen med brannbiler og blålys ble lagt merke til gjennom Sverige og Polen.
Ola Tømmerås
– Jeg tenker på det hver eneste dag, hver gang jeg ser Russland. Det er en frustrasjon som ikke slipper taket.
Han forteller om hele spekteret av meninger og oppfatninger i lokalsamfunnet, fra full støtte til den såkalte operasjonen til fordømmelse. Det siste kanskje best illustrert ved at en russer i Kirkenes donerte en minibuss til brannkonstablenes aksjon, men lakkerte den først i gult og blått – de ukrainske fargene.
• Her er den norske brannbilen i innsats ved fronten i Ukraina
Har fortsatt grense mot Russland
– Vi har en grense mot Russland og skal fortsatt leve sammen med dem, men det vil aldri bli det samme igjen, mener Meslo.
– Spenningen er sterk, sier han, men han ser likevel ingen grunn til å gå stille i dørene om krigen, og er ikke redd for å havne i hissige diskusjoner.
– Jeg sier min mening og godtar at de har sine, men de som støtter dette, vil aldri bli mine venner, for å si det sånn.
TAKK: Brannbiler og -utstyr mottas med takk i den krigsherjede landet.
Ola Tømmerås
– Hvorfor bruker du ei uke på å kjøre brann- og redningsbiler gjennom mer enn halve Europa?
– Våre kolleger er utsatt for terror. Når øvrigheta i Russland bruker redningsarbeidere som mål, når de angriper dem som skal beskytte sivile, da har de gått for langt. Da må vi gjøre noe. Det er de ukrainske brannkonstablene som gjør jobben. Vi hjelper dem å gjøre den. For meg så demper det i hvert fall frustrasjonen, sier Meslo.
• Oksana kjemper for å redde kulturarven fra de russiske bombene
Dette gir oss en mulighet
Brannsjef Igor Karelin og hans brann- og redningsmannskap kjørte 90 mil fra byen Kryvih Rih for å møte sine norske kolleger i Rava-Rus’ka for åttende gang siden mars i fjor.
De kom rett fra mer enn 30 timer sammenhengende utrykninger etter de massive missilangrepene på slutten av forrige uke.
– Utstyret og bilene gir oss muligheten til å redde liv, til å redde våre barn, sier brannsjef Igor Karelin.
• Werner tok eit val: Det enda med tre brannbilar og 11 tonn utstyr
Bomber brann- og redningsarbeidere
Han har mistet både kolleger, utstyr og biler, brannstasjoner i Kryvih Rih er bombet, kolleger har omkommet i nye angrep når redningsarbeiderne er på plass.
– Motivet for å bombe redningsarbeiderne kan jeg ikke si noe om, men det virker målrettet, sier Karelin. Anslagene for tapte utrykningskjøretøy er på landsbasis over 1.500.
Igor Karelin sier:
– Denne hjelpen, utstyret og bilene fra Norge – det redder liv fra første dag vi har det på plass.
Dette har NUBAS (Norsk-ukrainsk brann- og ambulansestøtte) nå levert:
• 80 kjøretøy.
• 8 trailere med hver over 20 tonn utstyr.
• 4 store 210 kw/t aggregat som forsyner hvert sitt sykehus med tilstrekkelig strøm.
Konsekvensene av flere angrep er sterkt begrenset, blant annet en brann etter missilangrep mot et oljelager i Dnipro, som ble stoppet med slukkeutstyr og kjøretøy fra Norge.
Blodplasmabanken i Dnipro ble berget av et av de store aggregatene. Biler og utstyr fra Norge var i bruk for å berge liv da en boligblokk i Dnipro ble bombet 14. januar.
TYDELIG: Den nesten en kilometer lange kolonnen med brannbiler og blålys ble lagt merke til gjennom Sverige og Polen.
Ola Tømmerås
MED HJELP: Morten Meslo kjørte halve Europa med brannbil for å hjelpe kollegene i Ukraina.
Ola Tømmerås
ola.tommeras@fagbladet.no
Tirsdag kjører en nesten en kilometer lang kolonne gjennom Ukraina. Destinasjonen er byen Kryvih Rih ved Dnipro-elvens bredder mellom Kherson og Dnipro. Inntil nylig en vakker turistby. I dag utsatt for kontinuerlige missilangrep.
Brannsjef Igor Karelin og hans mannskap overtok biler og utstyr i grensebyen Rava-Rus’ka mandag. Når du leser dette er 50 frivillige nordmenn på vei hjem etter å ha kjørt kolonnen med 23 brannbiler, to ambulanser og to trailere på utrykning 1870 kilometer fra Sarpsborg til den Rava-Rus’ka.
• Søsknene Micha (12) og Vika (10) glemmer aldri lyden av jagerflyene
Daglig påminnet
En av de frivillige heter Morten Meslo. Han og fire kolleger fra Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord la samlet bak seg nær 5.000 kilometer gjennom Finland, Sverige, Norge og Polen. De hadde med tre brannbiler på gavelista til kollegene i Ukraina.
KOLONNE: Kollonnen med brannbiler fra Norge er nesten en kilometer lang.
Ola Tømmerås
Meslo var ikke i tvil. Han skulle kjøre. Han skulle hjelpe kollegene. Han er allerede daglig frustrert over situasjonen. Hver dag når Meslo står opp og setter seg med kaffekoppen i stua i Pasvik, ser han nemlig et russisk vakttårn i horisonten.
Det er 400 meter fra hjemmet hans til nabolandet. Det minner ham kontinuerlig om hva som skjer 5.000 kilometer lenger sør.
Akkurat nå er han langt fra stua i Pasvik. Fagbladet snakker med ham i en brannbil på motorvei A2, et sted sør for Warszawa. Morten og kollegene fra Øst-Finnmark har vært på veien i fem dager. De har med seg brannbiler fra Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord.
{f1}
Frustrasjon i hverdagen
De frivillige fra Øst-Finnmark forteller om frustrasjon i hverdagen, om følelsen av å bevege seg på en knivsegg. Nær ti prosent av befolkningen i Kirkenes har russisk bakgrunn, russiske fiskefartøy fyller havna, de er kolleger, de er kjærester og familie.
– I Sør-Varanger må vi forholde oss til russere. Det kommer vi ikke unna, sier Meslo, men nærheten til Russland gir ham aldri fri fra tanken på hva som skjer i et land lenger sør.
TYDELIG: Den nesten en kilometer lange kolonnen med brannbiler og blålys ble lagt merke til gjennom Sverige og Polen.
Ola Tømmerås
– Jeg tenker på det hver eneste dag, hver gang jeg ser Russland. Det er en frustrasjon som ikke slipper taket.
Han forteller om hele spekteret av meninger og oppfatninger i lokalsamfunnet, fra full støtte til den såkalte operasjonen til fordømmelse. Det siste kanskje best illustrert ved at en russer i Kirkenes donerte en minibuss til brannkonstablenes aksjon, men lakkerte den først i gult og blått – de ukrainske fargene.
• Her er den norske brannbilen i innsats ved fronten i Ukraina
Har fortsatt grense mot Russland
– Vi har en grense mot Russland og skal fortsatt leve sammen med dem, men det vil aldri bli det samme igjen, mener Meslo.
– Spenningen er sterk, sier han, men han ser likevel ingen grunn til å gå stille i dørene om krigen, og er ikke redd for å havne i hissige diskusjoner.
– Jeg sier min mening og godtar at de har sine, men de som støtter dette, vil aldri bli mine venner, for å si det sånn.
TAKK: Brannbiler og -utstyr mottas med takk i den krigsherjede landet.
Ola Tømmerås
– Hvorfor bruker du ei uke på å kjøre brann- og redningsbiler gjennom mer enn halve Europa?
– Våre kolleger er utsatt for terror. Når øvrigheta i Russland bruker redningsarbeidere som mål, når de angriper dem som skal beskytte sivile, da har de gått for langt. Da må vi gjøre noe. Det er de ukrainske brannkonstablene som gjør jobben. Vi hjelper dem å gjøre den. For meg så demper det i hvert fall frustrasjonen, sier Meslo.
• Oksana kjemper for å redde kulturarven fra de russiske bombene
Dette gir oss en mulighet
Brannsjef Igor Karelin og hans brann- og redningsmannskap kjørte 90 mil fra byen Kryvih Rih for å møte sine norske kolleger i Rava-Rus’ka for åttende gang siden mars i fjor.
De kom rett fra mer enn 30 timer sammenhengende utrykninger etter de massive missilangrepene på slutten av forrige uke.
– Utstyret og bilene gir oss muligheten til å redde liv, til å redde våre barn, sier brannsjef Igor Karelin.
• Werner tok eit val: Det enda med tre brannbilar og 11 tonn utstyr
Bomber brann- og redningsarbeidere
Han har mistet både kolleger, utstyr og biler, brannstasjoner i Kryvih Rih er bombet, kolleger har omkommet i nye angrep når redningsarbeiderne er på plass.
– Motivet for å bombe redningsarbeiderne kan jeg ikke si noe om, men det virker målrettet, sier Karelin. Anslagene for tapte utrykningskjøretøy er på landsbasis over 1.500.
Igor Karelin sier:
– Denne hjelpen, utstyret og bilene fra Norge – det redder liv fra første dag vi har det på plass.