Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fremskrittspartiet har fremmet et representantforslag på Stortinget hvor de mener nedre aldersgrense for uførhet som hovedregel bør settes til 40 år.

Fra før har Høyre-nestleder Henrik Asheim uttalt at det ikke skal være lov å uføretrygde mennesker under 30 år, uten å ha prøvd andre ting – enten det er arbeidsmarkedstiltak eller aktivitetsplikt.

Unntaket er det som kalles åpenbare tilfeller.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er ikke begeistret for forslagene. Hun mener debatten om en aldersgrense for uføre er en ren distraksjon.

– Det er ikke et eneste menneske som har uføretrygd basert på alder. De har det basert på en diagnose, sier hun til FriFagbevegelse.

– For lett å bli ufør

Arbeidspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet, Dagfinn-Henrik Olsen, mener det i dag er blitt altfor enkelt å bli arbeidsufør.

Dagfinn-Henrik Olsen er arbeidspolitisk talpsrperson for Fremskrittspartiet.

Helge Rønning Birkelund

– Hvis du står på AAP (arbeidsavklaringspenger) lenge, er det altfor lett å bli ufør. Det er kostbart for samfunnet, men også mye arbeidskraft som kan utnyttes på en bedre måte, sier Dagfinn-Henrik Olsen til FriFagbevegelse.

– De som har lyst til å bidra, må få lov til å gjøre det, for eksempel ved å få en fleksibel uføregrad. Det skal ikke være noe enten eller, mener han.

Nesten 400 000

Per mars 2024 var det registrert 368 800 mottakere av uføretrygd i Norge. Rundt 40 000 personer under 40 år mottok uføretrygd i 2023. Rundt 10 000 personer under 30 år mottok uføretrygd i 2023.

Fremskrittspartiet går nå altså lenger enn Høyre, og vil som hovedregel sette aldersgrensa for uførhet til 40 år.

* Frp vil også innføre en aktivitetsplikt til alle sosialhjelpsmottakere i arbeidsfør alder, også for offentlige tjenester, ytelser og støtteordninger ved gratis barnehageplass og bostøtte.

* Partiet vil også utrede et makstak for hvor mye en kan motta i offentlige støtteordninger, og jevnlig behovsprøving for uføretrygd.

* I likhet med Høyre vil partiet gi flere muligheten til å komme ut i arbeid gjennom midlertidige ansettelser.

* Brukere som ikke følger opp avtalte aktiviteter eller samarbeider, mener Frp må få en reduksjon i stønaden.

– Kreve noe tilbake

– Dersom det offentlige stiller opp med tjenester og støtteordninger for innbyggerne, er det rimelig at det kreves noe tilbake for å unngå passivitet, mener Olsen.

– Det må alltid lønne seg å jobbe framfor å leve på støtteordninger. I noen tilfeller kan man risikere å gå ned i inntekt dersom man lever på offentlige overføringer og begynner å jobbe. Dette kan tyde på at både støtteordningene er for rause og at man mister uforholdsmessig mye av støtten dersom man får egen inntekt i tillegg. Slike effekter viser en feil innretning på systemet, heter det i begrunnelsen for forslaget, mener Frp-politikeren.

– Skal hjelpe folk

Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, Bjørnar Skjæran, avviser påstanden om at det er «lett» å få uføretrygd.

– Det stemmer ikke, sier Bjørnar Skjæran til FriFagbevegelse.

– Vi skal hjelpe folk som blir skadet eller syke tilbake i jobb. Kun når det er åpenbart at dette ikke er mulig, skal man over på uføretrygd, sier han.

Han mener det fremstår som at Frp og Høyre egentlig bare vil markere «handlekraft» ved å gjøre livet vanskeligere for folk og stigmatisere uføre.

– Det har jeg veldig lite sans for, sier Skjæran.

– Vi må også stille opp for de som allerede er blitt uføre, slik at de kan bidra med det de kan og komme tilbake i arbeid så langt som mulig. Målet er hele folket i arbeid, og vi må stille opp for folk med støtten de trenger for å forhindre at de ender opp som varig uføre. Vi kan ikke gi opp folk som har mulighet til å stå i jobb.