Frp nekter for at forskjellene øker i Norge

FORSKJELL PÅ FOLK: Finansminister Siv Jensen (FrP) mener det var en konstruert debatt Ap hadde invitert til i Stortinget i dag, om økende økonomiske forskjeller i Norge.

FORSKJELL PÅ FOLK: Finansminister Siv Jensen (FrP) mener det var en konstruert debatt Ap hadde invitert til i Stortinget i dag, om økende økonomiske forskjeller i Norge.

Jan-Erik Østlie og Tri Nguyen Dinh

Statistikken viser økende forskjeller i Norge, men Frp tror ikke på det.

2016053114470020160601120751

yngvil@lomedia.no

Full krangel mellom Arbeiderpartiet og Frp på Stortinget. Ap kritiserer regjeringen for å øke forskjellene i Norge. Men Frp avviser påstanden:

– Det er ikke økende forskjeller i Norge. Det vil jeg tilbakevise. Norge er et land med små forskjeller og det skal vi fortsette med, sa finansminister Siv Jensen i dagens stortingsdebatt om forskjells-Norge.

Les også: • Alvorlig bekymret for om Siv Jensen har mistet kontrollen

Men tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at lønnsforskjellene i Norge øker kraftig. De som har mest fra før, får mer.

Arbeidsløsheten øker og er nå ifølge Nav på 3,1 prosent – eller over 85.000 helt arbeidsløse. Ap mener at regjeringen gjør for lite for å stanse denne utviklingen og i stedet for å redusere forskjellene gjennomfører tiltak som øker dem.

Arbeiderpartiet utfordrer derfor regjeringen:

– Har regjeringen mål om å minske forskjellene mellom folk, spør Arbeiderpartiet, og viser til flere eksempler på at de som har minst fra før rammes hardest av den borgerlige politikken.

Les også: • Nå blir det skatt på kjøregodtgjørelse

Dette skaper økte forskjeller, ifølge Ap:

• Regjeringen har innført ny skatt på sluttvederlag.

• Den har økt karantenetiden for dagpenger fra åtte til 12 uker.

• Har kuttet i lønnsgarantiordningen.

• Har fjernet feriepengene til arbeidsløse.

• Har kuttet i pendlerfradraget. 100.000 pendlere har mistet fradraget.

• Har kuttet i barnetillegget for uføre. Rundt 1500 uføre og deres cirka 4000 barn har fått mindre barnetillegg.

• Har kuttet i bilordningen for bevegelseshemmede som ikke er i jobb eller utdanning.

Les også: • Siv med skattesjokk til arbeidsløse eldre

Forslag som ikke har fått flertall eller som er trukket:

• Regjeringen ville øke inntektsgrensa for å få sykelønn, omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom, fra 0,5 til 1 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det var brudd på IA-avtalen og regjeringen trakk forslaget.

• Den ville kutte i flere satser i Folketrygden, som grunn- og hjelpestønad, stønad til barnetilsyn og stønad til gravferd.

• Har forsøkt å skyve fra seg utgifter til sykelønn.

Les også: • Eriksson kutter trygda til arbeidsløse hvis de ikke vil flytte

Les også: • Tar feriepengene fra arbeidsløse

Finansminister Jensen: – Folk ville ha et skifte

Ap-leder Jonas Gahr Støre møtte finansminister Siv Jensen til debatt. Jensen sa det ikke er uenighet i Stortinget om at målet er at Norge skal være et samfunn med små forskjeller.

– Grunnen til at det er små forskjeller i Norge er at vi har bred enighet om brede, skattefinansierte velferdsordninger. Forutsetningen er bedrifter som betaler skatt og som går godt og som vil ansette flere. Vi må derfor legge til rette for at det skapes nye bedrifter og nye arbeidsplasser i hele landet, særlig når vi vet at olje- og gassrelatert virksomhet går ned, sa Jensen i sitt innlegg.

– Det er ingen uenighet i denne sal om at vi skal ta vare på et samfunn med små forskjeller. Men vi er uenige i løsningene. Det er ikke hugget i stein at Ap har svar på alle utfordringene Norge har. Folk ville ha et skifte i 2013, påpekte finansministeren.

Jensen sa blant annet at regjeringen ser på hva den kan gjøre internasjonalt for å skrinlegge skatteregler som muliggjør skatteunndragelse.

– Her hjemme handler det om å sikre grunnlaget for å ta vare på velferdsordningene som det er bred politisk enighet om. Da må vi sørge for økonomisk vekst, svarte Jensen.

Jonas Gahr Støre påpekte på sin side at den økende ulikheten betyr en lavere økonomisk vekst, ifølge OECD.

Les også: Inntekten til de aller høyest lønte øker mest

Arbeiderpartiet angriper Høyre og FrPs skattepolitikk

Regjeringen har kuttet rundt 18 milliarder kroner i skatt siden den tiltrådte, og sier dette er for å bidra til økt aktivitet og fremme omstilling i næringslivet.

Ap var med på skatteforliket, men samtidig viste en Ap-betalt rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) nylig at skattelettelser er en dyr og ineffektiv måte å få ned arbeidsløsheten på.

SSB-rapporten viser at offentlige investeringer er 15 ganger mer effektivt enn skattekutt dersom målet er å skape arbeidsplasser, ifølge Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Vi trenger flere lønnsomme private arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, ikke flere som lever av statsbudsjettet, sier Høyres Stefan Heggelund til NTB.

Og de borgerlige fortsetter å kutte i skattene til de rikeste. Norges aller rikeste kan sprette champagnen etter vårens skatteforlik. De få med over 100 millioner kroner i formue får til sammen en halv milliard i skattekutt.

Det viser ferske beregninger fra Finansdepartementet.

De 1.400 rikeste får i gjennomsnitt vel 360.000 kroner i nye kutt i formues- og utbytteskatten. Beløpet tilsvarer langt på vei en vanlig norsk årslønn.

Arbeiderpartiet var med på skatteforliket, mens SV valgte å stå utenfor.

De på toppen

Lønnsforskjellene i Norge øker, viser rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBU) for inntektsoppgjøret i 2016.

• Lønna til dem som tjener mest har økt med 46 prosent de siste ti årene.

• Lønna til dem som tjener minst har til sammenligning økt med 24 prosent.

På topp troner den ene prosenten blant alle lønnstakerne som i 2015 hadde en gjennomsnittslønn på nesten 1,8 millioner kroner i året.

Det er en økning på nesten 46 prosent siden 2006. Da var gjennomsnittslønna for denne gruppa litt over 1,2 millioner kroner.

Det betyr at den rikeste prosenten i Norge har fått lønnsøkning på 600.000 kroner bare på ti år.

Gjennomsnittslønna til de som tjener aller minst, øker også aller minst.

De ti prosentene av lønnstakerne som har lavest gjennomsnittsinntekt hadde i 2015 en årslønn på drøye 270.000 kroner. Det er en økning på litt mer enn 24 prosent fra 2006. Da var gjennomsnittslønna til denne gruppa på 217.00 kroner.

Måleenheten for økonomisk ulikhet i samfunnet er «Gini-koeffisienten». Er den på 0, betyr det at inntektene i et land er helt likt fordelt mellom lønnstakerne. Er den på 1, betyr det at én person får all inntekt.

Gini-koeffisienten viser at ulikheten ble større i 2014. Den økte fra 0,241 i 2013 til 0,247 i 2014.

Økonomiske forskjeller blant folk i Norge er imidlertid ikke et nytt fenomen som oppsto da den borgerlige regjeringen tok over. Siden 2009, under de rødgrønne, har ulikheten økt hvert eneste år, ifølge SSB.

Ulikheten er fortsatt lavere i Norge enn i de 28 EU-landene. Bare på Island er ulikheten lavere enn i Norge, viser en oversikt fra Eurostat.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy