Frp vil skrote rasismeparagrafen

Per-Willy Amundsen (Frp) mener rasismeparagrafen begrenser ytringsfriheten og kan føre til selvsensur.

Per-Willy Amundsen (Frp) mener rasismeparagrafen begrenser ytringsfriheten og kan føre til selvsensur.

Ole Palmstrøm

Hatefulle ytringer mot minoriteter bør ikke være forbudt, mener Fremskrittspartiet. Jurist Anine Kierulf mener rasismeparagrafen bør bestå, men bli tydeligere.

2020102209553820201022095537

– Ord skal møtes med ord, ikke med straff, sier stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.

Han mener bruken av rasismeparagrafen har sklidd ut og truer ytringsfriheten. Derfor foreslår han for Stortinget å fjerne hele paragraf 185 i straffeloven.

Forslaget får ikke flertall. Tvert imot vil trolig stortingsflertallet støtte regjeringens forslag om å utvide loven, slik at den også forbyr hatefulle ytringer basert på deres kjønnsuttrykk og -identitet.

Det går i feil retning, mener Amundsen.

– Jo mer utvidet den blir, jo flere ytringer vil den omfatte. Det er problematisk, sier han.

– Terskelen blir lavere

Han sier paragrafen blir brukt mer enn før av politiet og domstolene, i tråd med Stortingets ønsker.

– Vi har sett over tid at terskelen for å anvende paragrafen er blitt lavere. Det mener jeg er svært problematisk, sier han.

Amundsen mener det er feil at politiet og domstolene skal bruke ressurser på å trekke grensen for hva som er lovlige ytringer. Han frykter også at trusselen om å bli anmeldt, kan føre til selvsensur og dermed begrense den offentlige debatten.

– Krenkelsessyndrom

– Dette krenkelsessyndromet som velter over den vestlige verden, gjør at redselen øker for å si noe som er politisk ukorrekt. Den bidrar til at det frie ordskiftet blir undertrykt, sier han.

Samtidig avfeier han argumentet om at mengden hatefulle kommentarer i sosiale medier fører til at for eksempel unge muslimske kvinner trekker seg fra samfunnsdebatten.

– Det er ofte en subjektiv oppfattelse. Du kan ikke stå i en fri debatt i et liberalt demokrati som det norske og forvente at du aldri skal bli krenket, sier han.

Han har blitt kalt «bæsj» og «terrorist» i sosiale medier. Her er grunnen til at tillitsvalgt Abdi (27) holder ut

– Må beskytte minoritetene

Spesialrådgiver Anine Kierulf ved Norges institusjon for menneskerettigheter sier politikerne er forpliktet til å forby ytringer som fremmer rasehat etter rasediskrimineringskonvensjonen.

– Erfaringen er at slike ytringer kan forsterke et hat mot minoriteter i majoritetsbefolkningen. Det kan gjøre at man går fra hatefulle ytringer til hatefulle handlinger, sier hun, og viser til hvordan jøder ble omtalt før andre verdenskrig.

Hun mener verken loven eller bruken av den er uklar når det gjelder å skille mellom kritikk av for eksempel religion og angrep på personer. Men hun oppfordrer likevel politikerne til å endre lovteksten, slik at det blir tydeligere at det bare er de grovt hatefulle eller dehumaniserende ytringene som rammes.

Både lovforarbeidene og Høyesteretts praksis setter en høyere terskel enn det som går fram av selve lovteksten, ifølge Kierulf.

– Det er uheldig, fordi det kan gjøre at noen holder tilbake også lovlige ytringer, fordi de prøver å forholde seg til bestemmelsen, sier hun.

Bussjåfør Kristian kastet av passasjer som trakasserte ungjente med hijab. Siden har det kokt på sosiale medier

– Tåkete lov

Rettspraksis skiller mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en eller flere personer, skriver regjeringen i proposisjonen til Stortinget. Men Amundsen mener det er vanskelig å trekke denne grensen.

– Det er for vagt og tåkete, mener han.

Ifølge loven kan man straffes med bot eller fengsel for ytringer som truer eller forhåner noen eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn hudfarge eller etnisitet, religion eller livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Amundsen mener det er viktigere enn noensinne å forsvare ytringsfriheten, fordi den er under press fra flere kanter. Han viser til at Politidirektoratet i fjor ga politiet beskjed om å hindre koranbrenning, i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon i Kristiansand. Ordren ble senere trukket tilbake. Amundsen viser også til hendelsen i Frankrike, der en lærer ble drept etter at han hadde vist fram Mohammed-karikaturer i en skoletime.

Ut mot Sian: Fagforeninger markerte avstand mot rasisme i Oslo

Vil ikke beskytte trusler

Frp-politikeren understreker at trusler og oppfordring til bruk av vold fortsatt vil være forbudt.

Men han slår samtidig tilbake mot argumentet om at hatefulle ytringer i seg selv kan føre til mer vold mot minoriteter.

– Det som er farlig, er stater hvor motstemmer ikke får slippe til. Det er stater som driver med ensidig hatretorikk over tid, som har rettferdiggjort vold. I et liberalt demokrati som Norge vil det bli korrigert, mener han.

(©NTB)

gunnhild.hokholt.bjerve@ntb.no

MEST LEST:
Angrer: Den 46 år gamle helsefagarbeideren skulle ønske hun hadde valgt en annen måte å innhente informasjon på enn hun gjorde sensommeren i 2017. Her sammen med Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Høyesterett.

Angrer: Den 46 år gamle helsefagarbeideren skulle ønske hun hadde valgt en annen måte å innhente informasjon på enn hun gjorde sensommeren i 2017. Her sammen med Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Høyesterett.

Rønnaug Jarlsbo

Helsefagarbeideren åpnet pasientjournalen til kjærestens ekskone: – Jeg skjønte ikke konsekvensene av handlingene mine

BEROLIGER: Ingen grunn til bekymring for egen pensjon, mener Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo

BEROLIGER: Ingen grunn til bekymring for egen pensjon, mener Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo

Birgit Dannenberg

Reagerer på barnehage-info: – Dette er skremselspropaganda

KRITISK TIL DE STORE ØVELSENE: Lill-Marit Overvik (innfelt) hadde helst sett at treningen på samvirke mellom nødetatene hadde blitt brutt ned til flere og mindre øvelser.

KRITISK TIL DE STORE ØVELSENE: Lill-Marit Overvik (innfelt) hadde helst sett at treningen på samvirke mellom nødetatene hadde blitt brutt ned til flere og mindre øvelser.

Bjørn A. Grimstad

I dag holdes en stor terrorøvelse i Oslo. Brannkonstabel Lill-Marit mener dette er feil oppskrift

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Har hatt 3,74 millioner i gjennomsnittlig årlig overskudd – hevder kutt på 650.000 kroner betyr at barna må få færre leker

Nå er det klart for bestilling av neste års almanakk.

Nå er det klart for bestilling av neste års almanakk.

Fagforbundet

Har du bestilt almanakken? Slik gjør du det

IKKE GODT NOK: Hun vil vrake forslaget som er et resultatet av Storbreget-utvalgets rapport. - Denne jobben må gjøres på nytt.

IKKE GODT NOK: Hun vil vrake forslaget som er et resultatet av Storbreget-utvalgets rapport. - Denne jobben må gjøres på nytt.

Ola Tømmerås

Flere private barnehager dropper barnehageaksjonen

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy