KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

Kvinnene som bor på Krisesenteret i Telemark, får gjerne et par hjemmestrikkede pulsvarmere. Har de fødselsdag mens de bor på senteret, brukes anledningen til å gi en personlig, fin ekstragave.

Tanken bak

– Pulsvarmerne er til stor glede for dem som bor her, sier Pia Waldenstrøm Haug, enhetsleder ved krisesenteret.

Når en av de ansatte ved krisesenteret overrekker et par, forteller de om tanken bak.

Beboerne får høre at kvinnene som har strikket pulsvarmerne, betrakter mennesker som likeverdige uansett om de bor på krisesenter eller i villa. De som strikker, ønsker å sende et budskap som kan varme både kropp og sjel.

INGEN SLURV: – Pulsvarmerne skal være forseggjorte og helst litt raffinerte, sier Bente Lie. 

Karin E. Svendsen

Virker beroligende

Pia har ikke tall på hvor mange pulsvarmere krisesenteret har fått.

– Men disse fikk vi i dag, forteller hun og viser fram en liten stabel med seks par. Noen lange, noen korte, noen fra Bergen, andre fra Oslo. Alle med varm hilsen og silkebånd.

Lederen på krisesenteret mener pulsvarmerne har en beroligende virkning. Av og til er det uhyre viktig. For eksempel i en rettssak.

– Noen har fortalt at de har hatt på pulsvarmere i rettssalen, og at det hadde en beroligende effekt, forteller enhetslederen.

Hun tror det hjelper dem å regulere følelsene og bevare roen.

Minner om et trygt sted

Tidligere beboere kommer gjerne tilbake til samtaletimer på krisesenteret. Pia har inntrykk av at kvinnene tar vare på og bruker pulsvarmerne også etter at de har flyttet herfra.

– Når de kjenner på pulsvarmerne, dukker det opp minner fra tida på krisesenteret og tryggheten her, sier hun.

Vil varme kropp og sjel

Bente Lie (68) er en av fem norske og danske kvinner som jevnlig strikker pulsvarmere til krisesentre. Andre strikker et par i ny og ne, og på krisesenteret i Bergen bidrar de også. Her strikker både ansatte og deres venner.

Bente vet ikke hvor pulsvarmerne hennes havner.

Distribusjonen er det nemlig Jette Fuglsang (82) som tar seg av. Det var hun som tok initiativ til strikkeprosjektet For kropp og sjel. Siden 2016 har utsatte kvinner fått til sammen nær 800 par pulsvarmere. Jette og hennes mange medarbeidere har nå nådd ut til 21 av landets 44 krisesentre.

Snart får også rumenske kvinner dansknorske pulsvarmere. Stiftelsen Shalam i Kristiansand har bedt om ti par. De skal ha dem med som gaver når de snart reiser på studietur til Romania for å besøke et senter som arbeider mot menneskehandel.

Dansknorsk ånd

Fra oppveksten i Danmark lærte Jette Fuglsang at vi skal se de menneskene som ofte blir oversett. Og i Norge har hun kombinert denne leveregelen med dugnadsånden. Slik fikk hun ideen om at de mest utsatte kvinnene skal kjenne varme både i kropp og sjel ved at noen strikker pulsvarmere til dem.

– Jeg ble så opptatt av å sette ideen ut i live at jeg glemte at jeg ikke kan strikke selv, kan hun røpe.

Fra før er hun kjent som dansepedagogen som brakte sittedansen hit til landet. Dessuten står hun bak boka Byen da jeg var ung, et verktøy for samtale med personer med demens. Som en forlengelse av For kropp og sjel har hun nå også startet strikkeprosjektet Kysten rundt.

Den viktige stjernen

Bente Lie, pensjonert vernepleier og økonomikonsulent i bydel Frogner, kan opplyse at pulsvarmerne skal være i ull, gjerne med en gull- eller sølvtråd i. En i hvert par får påsydd en liten, glitrende stjerneformet knapp. I stjernen ligger et budskap om at mottakeren er en stjerne uansett hva hun har opplevd.

– Jette stiller krav til kvalitet og estetikk, forteller Bente.

Alle pulsvarmerne blir gitt med silkebånd og en personlig hilsen fra Bente eller en av de andre strikkeglade kvinnene.