Gjelda er rekordhøy – nå må kommunene bruke mindre penger på tjenester til deg

Aslak Bodahl / ANB

– Helse og omsorg vil trolig merke dette mest på grunn av økningen i antallet med stort pleiebehov. Handlingsrommet blir trangere enn i dag, og det vil kunne skape betydelige utfordringer for kommunene med den høyeste gjeldsandelen, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Kan snu til motvind

Det har vært gode økonomiske tider for kommunene, men medvinden kan nå snu, er konklusjonen i en fersk rapport fra kommunenes interesseorganisasjon KS.

Årsaken er at kommunegjelden har vokst betydelig de siste 30 årene. Gjeldsveksten er sterkere enn inntektsveksten. Det ligger an til å bli innstramninger som en konsekvens av lavere inntektsvekst og en mulig renteoppgang.

– Fra nasjonalt holdt er det viktig å forsterke kommunesektorens eget arbeid for å skape best mulig tjenester selv i en slik virkelighet. Det gjøres ved å legge til rette for mer forskning, videre teknologiutvikling og støtte for innovasjon i kommunene, påpeker Eide.

• Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

Får konsekvenser

Han vil ikke svartmale situasjonen, men mener det er grunn til å være årvåken.

– Jeg har en klar oppfatning om at både regjeringen og Stortinget forstår disse utfordringene, men vi skulle nok ønske at konsekvensen av dette i praktisk politikk var litt sterkere.

Dersom rettesnoren på tre prosent i handlingsregelen skal overholdes, anslås det i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at oljepengebruken de neste fire årene ikke kan økes med mer enn 3,7 milliarder hvert år.

– Det vil trolig få konsekvenser for kommunenes inntektsvekst. En renteoppgang er også sannsynlig, poengterer Eide.

Store endringer

Årene med lave renter, svak krone og høy vekst i oljepengebruken, som har gitt rom for et historisk høyt investeringsnivå i kommunene, kan derfor endre seg mye i årene framover.

– Selv om kunnskapen er til stede, strammes mulighetene for kommunene til å være innovative inn av det betydelige reformpresset. Intensjonen med for eksempel bindende bemanningsnormer er god, men virkemiddelet blir opphøyet til et selvstendig mål i seg selv, forklarer KS-direktør Helge Eide.

Rapporten fra KS tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunene.

Vet hvem som taper

Kommunene som ikke følger med nå, men bare ser bakover, vil tape. Da blir det til slutt innbyggerne i disse kommunene som vil kunne få et redusert tilbud. Det sier Frps Kari Kjønaas Kjos.

– Norge er avhengig av reformer for å møte framtiden og for å henge med i utviklingen. Kommunene som synes dette er interessant og ser framover, vil vinne, sier hun til ANB.

Suksesskriteriet er ifølge Kjos å tenke langsiktig og ta grep som handler om andre ting enn bare å kreve inn mer penger.

– De små kommunene må forstå at de ikke kan stå alene. De må bygge kompetanse, se at forebygging er smartere enn å reparere og at kommunetilbudet er mangfoldig slik at man kan gi riktig bistand på rett nivå. Man må benytte seg av mulighetene som finnes for å søke prosjektmidler til forskning, innovasjon og teknologi, sier Kjos, som er nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. (ANB)

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside