Haugli: – Pensjonsforslaget koster 10-12 milliarder kroner mer i året
Arbeidsminister Anniken Hauglie (tv) og LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik
Per Flakstad
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) var svært godt fornøyd med at det ble enighet om en ny ordning som kan sendes ut til medlemmene for uravstemning.
anders@lomedia.no
– Resultatet har blitt veldig bra. Det har vært ganske tøffe forhandlinger, og organisasjonene har kjempa hardt for sine standpunkter. Vi signerte ikke før klokka 5 i dag tidligm, så det var ingen «walk in the park», men veldig krevende. Selv om det har vært krevende og harde kamper, opplever jeg det som en god og konstruktiv tone. Alle ønsket en løsning og var opptatt av å finne løsninger der det var vanskeligheter. Alle har respektert hverandres posisjoner på en forbilledlig måte, og har funnet løsninger alle kan være tilfredse med. Resultatet vi har kommet fram til ivaretar de ulike hensynene. Jeg trodde ikke det skulle bli enkelt, men er desto mer lykkelig over å komme fram til et resultat som alle kunne stå bak, sier Hauglie.
• LO: – Dette er en god pensjonsordning for våre medlemmer, men noe kunne godt ha vært litt bedre
Koster penger
I presentasjonen sin nevnte Hauglie at dette forslaget innebærer en kostnadsøkning for arbeidsgiverne.
– Hvor mye øker kostnadene?
– Det er vanskelig å si et eksakt beløp, det blir basert på prognoser og foventninger. Og det er avhengig av hvordan folk tilpasser seg det nye systemet. Dette er ikke på noen som helst slags måte en sparereform, så en 10-12 milliarder kroner må man bare regne med at det koster årlig, sier Hauglie.
Hun tror alle parter har ment at noe måtte gjøres, som igjen sørget for nok kompromissvilje til å enes om noe felles
– Årsaken er reformen det ble enighet om for snart 10 år siden. Offentlig ansatte får ikke kompensert for levealdersjusteringen, som betyr at de yngre generasjonene får redusert sin pensjon ganske mye om vi ikke gjør endringer. Det er noe alle har sett, og alle har vært opptatt av å få på plass en ny pensjonsordning for offentlig ansatte som gjør at de sikres en god pensjon for framtida. Med dette systemet, kan man kompensere for levealdersjusteringa. Det blir mer penger i beholdninga for hvert ekstra år du jobber, sier hun.
Slitertillegg satt langt inne
– Hva var det vanskeligste å bli enige om?
– Jeg vil ikke trekke fram enkeltelement. Vår inngang har vært at vi skal ha et bærekraftig pensjonssystem der det skal lønne seg å jobbe. Vi ville ikke svekke bærekraften. Det er en del ulike hensyn som kan dra i ulike retnigner, og jeg er opptatt av å ivareta organisasjonenes ulike behov. De representerer hele spennet av yrkes- og utdanningsmønsterert. Jeg har sett på det som en pakke, og vil ikke trekke ut enkeltelement, sier hun.
– Hva var det som gjorde at dere aksepterte det som kalles «slitertillegget»?
– Alle sammen ser at det er noen som står i yrker hvor det er vanskelig å stå løpet ut. Men samtidig er jeg opptatt av å ikke lage systemer som gjør at du skyves ut av arbeidslivet mens du egentlig har arbeidsevne. Kanskje ikke i den jobben du har hatt, men til noe annet. Det var ett av de hardeste kravene til organisasjonene som vi diskuterte til langt utpå morgenkvisten. Vi fant til slutt en måte å løse det på som både ivaretar de som ikke klarer å stå løpet ut, uten å svekke intensjonene i reformen om at det skal lønne seg å jobbe, sier hun.