PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Som tidligere beskrevet blir den nye offentlige tjenestepensjonen en påslagsmodell som er kjønnsnøytral og livsvarig.

Les om påslagsmodellen her

Den nye avtalen gjelder dem som er født i 1963 og senere.

AFP blir en tilleggspensjon som i privat sektor, og de som ikke kvalifiserer til AFP skal få en såkalt betinget tjenestepensjon som gjør at de uansett fleksibelt kan ta ut pensjon og eventuelt jobbe ved siden av fra de er 62 år.

– Helheten i dette er så god at vi kan anbefale dette overfor medlemmene. Resultatet skal forankres hos medlemmene i løpet av våren, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Enige om ny offentlig tjenestepensjon for 800.000 ansatte i stat og kommuner

Slitertillegg bare for dem som er født før 1970

Arbeidstakersiden fikk gjennom en ordning med overgangstillegg på ca. 14.000 kroner for dem som av helsemessige grunner ikke kan fortsette å jobb og forbedre pensjonen sin etter 62 år.

Men dette er en overgangsordning for dem som er født mellom 1963 og 1970. Jo senere de er født, desto mindre får de av overgangstillegget.

For dem som er født etter 1970 er det helt borte.

Slik er den nye pensjonsavtalen

Fornøyd, men ikke med alt

Avtalen ble presentert på en pressekonferanse i Oslo lørdag.

– Vi er godt fornøyd med avtalen. Offentlig sektor har fått en god og bærekraftig pensjonsordning som sikrer både de yngste og de eldre medlemmene, sa LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik på pressekonferansen.

Hun mener det var viktig for LOs medlemmer at pensjonsordningen er livsvarig, kjønnsnøytral, og at den har det hun karakteriserer som en godt tilpasset AFP-løsning.

Derimot skulle hun gjerne sett at tillegget for de som må gå av når de blir 62 var høyere, og at det ikke ble borte for dem som er født etter 1970.

– Her kom vi så langt som det var mulig å komme, og jeg vet at det vi fikk til med denne ordningen satt langt inne hos arbeidsgiversiden og departementet, sa hun på pressekonferansen.

Arbeidsminister Anniken Hauglie supplerte LO-nestlederen slik: – Når de som er født i 1970 eller senere skal gå av med pensjon, vil levealdersjusteringene ha slått så kraftig inn at det uansett vil være vanskelig å slutte å jobbe når du er 62 år.

Hele den offentlige tjenestepensjonen skal evalueres i 2030, det vil si før 1970-kullet fyller 62 år, og da kan det være duket for en omkamp om akkurat dette punktet, selv om ingen snakker om det i dag.

I tillegg har arbeidstakersiden sikeret seg retten til å reforhandle AFP-delen hvis det skulle blir store endringer i privat AFP etter lønnsoppgjøret i privat sektor som starter 12. mars. Her er nettopp AFP varslet som en av de store sakene det skal forhandles om.

Artikkelen fortsetter under bildet:

GOD STEMMNING: Arbeidsminister Anniken Hauglie fortalte at arbeidstakerorganisasjonene hadde kjempet som løver for sine medlemsgrupper, men at det samtidig hadde vært god stemning og godt samarbeid i forhandlingene. Her står hun til venstre sammen med første nesleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

Per Flakstad

– Ikke for å spare penger

Arbeidsministeren var svært fornøyd med at de fikk på plass en anbefalt avtale.

– Dette er ikke en reform for å spare penger. Det er en reform som er gjort for å tilpasse offentlige tjenestepensjoner til endringer som ellers er gjort i pensjonssystemet, sa hun.

• Haugli: – Pensjonsforslaget koster 10-12 milliarder kroner mer i året

Ifølge Hauglie hadde arbeidstakerorganisasjonene slåss som løver for sine medlemsgrupper, men samtidig berømmet hun alle parter for samarbeidsvilje, god tone og konstruktive forhandlinger.

Etter hennes mening innebærer det forslaget som nå er anbefalt en balansert helhet der alle har fått en god del, men samtidig har måttet gi noe for å komme i mål.

Særaldersgrenser

Et foreløpig uavklart element i avtalen er særsaldersgrenser. Det partene nå er enige om, er at de sammen skal utrede og avtale hva som skal skje med de som har særavtaler i dagens ordning. Dette skal være på plass når avtalen settes i verk fra 2020, og ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie starter arbeidet umiddelbart med å få også dette elementet på plass.

Medlemmene har siste ordet

Alle arbeidstakerorganisasjonene, LO, Unio, YS og Akademikerne, anbefaler forslaget overfor sine medlemmer. Nå skal det ut på uravstemning, og fristen er satt til 1. juli.

– Vi mener vi har oppnådd et så godt resultat at medlemmene kommer til å si ja. Vi håper uansett at så mange som mulig setter seg inn i avtalen og bruker stemmeretten til å si sin mening om resultatet, sa Peggy Hessen Følsvik og UNIO-leder Ragnhild Lied på dagens pressekonferanse.