Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Jeg hadde håpet at vi på sikt fikk til en ordning der høyere kompetanse som dette, automatisk gir mer lønn, sier Else Karin Jakobsen, leder av Yrkesseksjonen helse og sosial Fagforbundet Innlandet.

Fagbladet har fortalt om piloten «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet.

Videreutdannelsen skal inngå i fagskolestudiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid» som vil gi en unik høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere.

Selv om utdannelsen ikke automatisk gir høyere lønn, har Fagforbundets Jakobsen et håp framover:

– Jeg håper at kommunene ser på viktigheten med at de får inn denne kompetansen, som de trenger, og vil verdsette den på lønnsslippen også, understreker lederen. 

Tema i lønnsforhandlinger

Jakobsen har vært i styringsgruppa for den nye videreutdanningen for helsefagarbeidere.

– Vi ser at de ansatte som tar denne utdannelsen, vil lære utrolig mye. Da kan de ta et større grep i når det gjelder oppgavefordeling og avlaste andre yrkesgrupper, som sykepleiere, sier Jakobsen. 

Helsepersonellkommisjonens rapport i fjor slo fast at det er nødvendig å endre hvordan oppgavene mellom de ulike gruppene av helsepersonell er fordelt. 

• Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa i helsesektoren

De som står bak den nye fagskoleutdanningen, mener at den svarer på dette. 

Jakobsen sier at lønn som tema etter mer utdannelse som oftest kommer opp i lokale forhandlinger med kommunene.

– Vi vet også at organisasjoner i noen kommuner sliter med å få til en høyere lønn for dem som satser på økt kompetanse på denne måten, beklager Jakobsen. 

I STYRINGSGRUPPA: – Jeg håper at kommunene ser på viktigheten med at de får inn denne kompetansen, sier Else Karin Jakobsen, leder av Yrkesseksjonen helse og sosial Fagforbundet Innlandet.

Privat

– Inn i tariffavtalene

Inn i den varslede mangelen på helsepersonell de kommende årene applauderer Fagforbundets Iren Luther den nye høyere fagskolegraden for helsefagarbeidere. Økt kompetanse bør også vises på lønnsslippen, mener også Luther. 

– Det dreier seg om hvilke oppgaver vi har ute i tjenesten og hvem kan gjøre hva i helsesektoren, mener Luther, leder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, som også satt i Helsepersonellkommisjonen. 

{s1}

Luther mener at lønn etter videreutdannelse bør være en selvfølge inn i alle tariffavtalene.

– I dag er det litt ulikt hvordan det er, sier Luther. 

Og:

– Man kan ikke forvente lønnsøkning med mindre arbeidsgiver har initiert utdannelsen, eller det er avtalt på forhånd. Dette er viktig, og noe Fagforbundet er enig i, presiserer Luther. 

Hun understreker at lokale parter i arbeidslivet må snakke sammen, slik at det blir rom og mulighet for fagarbeidere å ta videreutdannelse. 

En økende sykepleiermangel er en bit av den forventete mangelen på helsepersonell. Helseminister Ingvild Kjerkol varslet tidligere i år at sykehusene skal flytte flere oppgaver fra sykepleiere til fagarbeidere.

POSITIV: Iren Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Birgit Dannenberg / Fagforbundet

– Økonomi-utfordringer

– Det er en mangel på folk som kan utføre oppgaver innen helsesektoren, og det innebærer mer enn å snakke om sykepleiermangel, mener Luther.

Planlegging og penger i et videre perspektiv trengs, ifølge henne.

– Et annet problem er jo utfordringen med økonomien i kommuner og sykehus, hvor de mener de ikke kan eller har råd til å sende noen på videreutdanning. Så er det utfordringen med mangelen på folk. Så det trenger langtidsplanlegging.

Luther mener videreutdannelser for helsefagarbeidere er en av løsningene. Da blir kompetansen formalisert, og blir til kunnskap også ute i praksis med trening og øvelse, mener hun.

– Det dreier seg om å legge til rette for oppgavedeling. Vi har hengt oss fast i et mønster for hvem som gjør hva som vi har fulgt i årevis. Vi må tenke gjennom behov og mangelen på folk som kommer i sterkere grad.