KARIN E. SVENDSEN

karin.svendsen@fagbladet.no

– Vi er kommet nærmere målet om at alle ansatte er fullverdige medlemmer av arbeidskollektivet Det er det største som har skjedd hos oss, sier Mia Gravdal (44). Kollegaen Helge Gunvaldsen (48) sier seg enig.

De to arbeider begge ved Ibo, et bofellesskap med seks leiligheter for mennesker med psykiske lidelser, og 39 ansatte i Eigersund kommune.

Mia og Helge tok begge bachelorgraden i medarbeiderdrevet innovasjon i fjor. Deretter tok de 15 studiepoeng på masternivå i samme fag. Fra før hadde Mia fagbrev pluss videreutdanning i rus og psykiatri fra fagskolen.

STOR HJELP: – For oss var det viktig at foreleserne så på formell og uformell kompetanse som likeverdig, mener Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen.

Marie von Krogh

Helge hadde ingen formell utdanning da Ibo i 2017 ble med på #Læringslivet, et prosjekt som skal fremme medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Nå har han både fagbrev, bachelor og masterpoeng. Mia har gått fra en 35 prosent stilling til full jobb.

• Slik påvirker medarbeiderdrevne løsninger hjemmetjenesten

Flinkere til å lytte

De ansatte på Ibo har brukt metoder fra medarbeiderdrevet innovasjon både for å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene til brukerne. På grunn av taushetsplikt konsentrerer de seg i dette intervjuet om det som har skjedd med arbeidsmiljøet. Men ofte er det to sider av samme sak: Bedre arbeidsmiljø gir gjerne bedre tjenester.

– Jobben vår er å skape en bedre hverdag for beboerne, understreker Mia Gravdal.

For å få til det må de stadig bli bedre til blant annet å kommunisere.

– Noe av det viktigste vi har lært, er at vi ikke bare skal høre, men også lytte, forteller Helge Gunvaldsen.

Derfor øver de stadig på å lytte. I stedet for å ta sjansen på å feiltolke en uttalelse, spør de heller igjen dersom de er i tvil om hva kollegaen mente med det han eller hun sa.

– Når vi blir bedre til å forstå hverandre, blir vi også flinkere til å lytte til og forstå hva beboerne mener, sier Helge.

{f1}

Taus kunnskap

Det er ingen grunn til å legge skjul på at arbeidsmiljøet ved Ibo ikke alltid har vært veldig godt. En viktig grunn er at medarbeiderne har svært ulik kompetanse. Noen har høgskole- eller fagutdanning, andre har ingen formell kompetanse, men lang erfaring.

Forskjellene i medarbeidernes faglige bakgrunn skapte store samarbeidsproblemer. Slik sett var ikke Ibo en unik arbeidsplass. Det som gjør Ibo spesiell, er at hver og en har røsket opp i egne holdninger.

– Det er ikke så mange fasitsvar i dette yrket, sier Mia Gravdal.

Nettopp derfor er det så viktig at alle stemmer blir hørt.

– Mange av oss har mye kompetanse som ikke ligger i et vitnemål. De har jobbet i mange år, og de har god kjennskap til en eller flere av beboerne. Mye av kunnskapen vår kommer faktisk fra tidligere erfaringer med beboerne. Og denne tause kunnskapen er viktig å dele på en god måte, mener hun.

Mia stilte dette spørsmålet i sin masteroppgave: «… alle kan si hva de vil, men blir alle hørt? Eller er det slik at de med mest kompetanse, blir mest hørt?»

– Det gikk så langt at enkelte ikke syntes det var noen vits i å si noe, forteller Helge Gunvaldsen.

Eller som han skriver i masteroppgaven: «Mange gode ideer ble det aldri noe av fordi redselen for hva andre ville si, var større enn motet til å fremme sine ideer.»

Likeverdige kompetanser

Medarbeiderdrevet innovasjon begynte som et prosjekt ved Ibo og tre andre arbeidsplasser i landet i 2016. Medarbeiderne møttes på samlinger med forelesninger, utveksling av erfaringer og innlevering av oppgaver. Målet for daværende leder på Ibo var å bedre arbeidsmiljøet og redusere fraværet som i 2016 var nesten 15 prosent. Året etter var sykefraværet halvert. Første halvår av 2019 er sjukefraværet nede i 4,2 prosent.

For de ansatte var det spesielt viktig at foreleserne ga tydelig uttrykk for at alle former for kompetanse er viktig.

Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen håper at metodene de lærte, vil prege arbeidshverdagen også framover.

– Jeg er spesielt glad i øvelsen Lapp i hatt, sier Mia.

Øvelsen går ut på at alle som er med på et møte, legger en lapp med sin mening om et bestemt tema. Deretter trekker hver enkelt en tilfeldig lapp. Oppgaven er å lese opp og argumentere for forslaget som om det var ditt eget.

– Dette er en metode som engasjerer alle, og vi forstår hverandre bedre etter en sånn runde, mener hun.

• Lurt å gjøre fagskolepoeng om til studiepoeng

Alltid på vei

Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen har begge vært aktivt med for å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene til beboerne. Og fremdeles arbeider de med seg selv for å bli enda bedre kolleger og tjenesteytere. En av lærdommene fra prosjektet er nemlig at både veien og målet alltid er i endring.

Helge beskriver veien videre slik i sin masteroppgave: «Heldigvis er det slik at kommunikasjonen ikke er enkel matematikk (…). Jeg synes selv at det er svært spennende å jobbe med nettopp dette. Det gir meg (…) muligheten til å utvikle mine kommunikative egenskaper. Jeg håper å bli en «mester» på dette området.»

• Flertall mot velferdsprofitt