JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Se hvordan innovative løsninger i hjemmetjenesten påvirker pleiernes arbeidshverdag

VIKTIG BAGATELL: Ved å flytte dunken for skittentøy er det blitt slutt på irriterende rot. Det er en av flere glupe ideer som er satt ut i livet i Lade hjemmetjeneste.

VIKTIG BAGATELL: Ved å flytte dunken for skittentøy er det blitt slutt på irriterende rot. Det er en av flere glupe ideer som er satt ut i livet i Lade hjemmetjeneste.

Lena Knutli

Mer ansvar, mindre rot, bedre stemning og mer tid til brukerne. – Enkelte brukere sier de merker at vi har fått mindre hastverk, sier sjukepleier Arve.

2019071510450020230821171436

karin.svendsen@fagbladet.no

Ved Lade hjemmetjeneste i Trondheim foreslår, utvikler og prøver pleierne ut nye måter å arbeide på. Foreløpig resultat er mindre rot og bedre stemning. Og mer tid til brukerne.

Nå starter de arbeidsdagen med senka skuldre. Pleierne ligger ikke etter skjema allerede før de kjører ut til første bruker på morgenen. Ikke nå lenger.

– Enkelte brukere sier de merker at vi har fått mindre hastverk, sier sjukepleier Arve Nubdal.

– Og vi slipper å begynne dagen med hamrende hjerte, legger han til.

Hvordan har de klart å bedre arbeidsdagen sin samtidig som brukerne opplever et bedre møte med pleierne?

{f1}

Bruker mindre tid til å forberede dagen

– Vi har ikke lenger et langt morgenmøte der alle får hele huskelista for dagen og gårsdagens journaler for mange brukere, forteller Nubdal.

Nå bruker han og de andre pleierne fem minutter på å samle seg før de kjører ut.

{s1}

Dette er mulig fordi all nødvendig informasjon om brukerne ligger i journalsystemet som er tilgjengelig på telefonen. Hver pleier kan derfor hente opplysninger for brukerne de skal ut til i løpet av dagen. Slik sparer hver enkelt pleier mye tid på kun å finne fram den informasjonen de trenger før sine besøk.

Hjemmetjenesten på Lade har over 50 årsverk og omtrent 250 brukere. Hver dag får nesten 150 av disse ett eller flere besøk av minst en pleier. I løpet av en vanlig arbeidsdag er Arve og kollegene hans innom mellom 12 og 25 brukere.

Her bruker hjemmetjenesten nettbrett for at brukerne skal spise sunnere

Gode ideer fra ansatte

Det var en av de ansatte som foreslo at hver enkelt pleier selv skulle lese informasjon om de brukerne de selv skulle til. Informasjonen var allerede tilgjengelig på telefonen. Etter dette forslaget gikk hjemmetjenesten fra felles rapport til stille rapport.

MINDRE STRESS: – Nå begynner vi dagene uten hjertebank, sier Arve Nubdal. I stedet for felles rapport har hjemmetjenesten nå innført stille rapport der den enkelte leser seg opp og vi sparer tid og kommer oss raskere ut til brukerne.

MINDRE STRESS: – Nå begynner vi dagene uten hjertebank, sier Arve Nubdal. I stedet for felles rapport har hjemmetjenesten nå innført stille rapport der den enkelte leser seg opp og vi sparer tid og kommer oss raskere ut til brukerne.

Lena Knutli

Og det er ikke den eneste glupe ideen som er satt ut i livet på Lade. Hjemmetjenesten har nemlig vært med i prosjektet #Læringslivet. Prosjektet bygger på erkjennelsen av at det er den som har skoen på, som også kjenner hvor den trykker. Pleierne er de som best kjenner sin egen arbeidshverdag og brukerne. Derfor har de bedre forutsetninger enn de fleste til å få øye på både mangler og muligheter.

{f2}

Nina Amble, professor ved Oslomet Storbyuniversitetet, leder #Læringslivet. Hun er overbevist om at både arbeidsmiljø og helsetjenestene kan bli bedre gjennom utviklingsarbeid som blir drevet av pleierne. Amble understreker at #Læringslivet er en arbeidsmåte mer enn et prosjekt.

– Innovasjon skal være en del av arbeidet, sier professoren og legger til at for henne betyr innovasjon rett og slett store og små ideer til forbedring.

• Bor lenger hjemme takket være teknologi

Flytta dunken for skittentøy

Arve Nubdal har vært aktivt med i utviklingsarbeidet i hjemmetjenesten på Lade. Når han blir spurt om hva som er kommet ut av det, smiler han litt beskjemmet og sier at noen endringer har vært nesten filleting.

Det er så han nesten skjems over at det måtte et prosjekt til for at noen skulle gjøre endringen. Som for eksempel å flytte på en skittentøydunk. Den var tidligere plassert utenfor garderoben. Men det var ikke der folk skifta. Dermed ble skittentøyet ofte slengt på golvet utenfor toalettene i etasjen over. Takket være innovasjonsarbeidet står skittentøydunken nå der folk skifter. Og da blir den brukt.

– Slutt på rot og dårlig stemning, kan sjukepleieren konstatere.

{f3}

Alltid oppdatert medisinliste

Han vet at små endringer kan ha stor betydning. Som å flytte en dunk for skittentøy. Eller å legge medisinlista på et lurt sted.

Hjemmetjenesten har ansvar for medisinene til en del brukere. Alle ansatte og for eksempel legevakt- og ambulansepersonell, skal alltid lett kunne finne en oppdatert legemiddelliste hjemme hos brukeren. Tidligere hendte det at hjemmetjenesten glemte å ta med seg den nye lista hvor det stod hvilke medisiner pasienten skulle ha i tillegg til dosering og når på døgnet legemidlene skulle gis. Den oppdaterte legemiddellista ble liggende igjen på basen for hjemmetjenesten. Og der var det ingen som hadde bruk for den.

– Så var det en luring her som kom på at vi kunne legge den nye medisinlista inn i multidoserullen, sier Arve Nubdal.

Multidoserullen inneholder alle medisinene pasienten trenger i løpet av uka. Pleierne glemmer aldri å ta med seg den ut. Så nå har brukerne alltid en oppdatert legemiddelliste hjemme hos seg.

LIVSVIKTIG: I enkelte akuttsituasjoner er det helt nødvendig at helsepersonell finner brukerens oppdaterte medikamentliste. Hjemmetjenesten på Lade har funnet løsningen.

LIVSVIKTIG: I enkelte akuttsituasjoner er det helt nødvendig at helsepersonell finner brukerens oppdaterte medikamentliste. Hjemmetjenesten på Lade har funnet løsningen.

Lena Knutli

Nye holdninger

Arven Nubdal mener de ansatte er blitt mer åpne og positive til innovasjon enn de var i startfasen av prosjektet.

– Vi føler vi har større mulighet til å påvirke arbeidshverdagen. Det aller viktigste resultatet er nok at folk blir sett og hørt, sier han.

Selv er han en av fire i arbeidsgruppa som tar imot og behandler forslag til endringer fra de ansatte. Etter halvannet år har han fått over 100 forslag til innovasjoner, altså ideer til små og store endringer.

Leder på avdelingen, Kristin Hembre, syns også de er blitt mer åpne for forandringer. Avdelingen har adoptert Pippis kjente motto: «Dette har vi ikke prøvd før, så det klarer vi sikkert.»

– Vi har også en annen variant: Dette har vi prøvd før, men kanskje vi får det til bedre denne gangen.

Oppskrift på medarbeiderdrevet innovasjon

1. Bestem dere for å starte.

2. Innkall til første møte.

3. Velg to eller flere til å lede an i arbeidet, helst en tillitsvalgt og andre som har lyst.

4. Arbeidsgruppa lager en møteplan med for eksempel 10–12 møter over et halvt år.

5. Organiser en idedugnad.

6. Prioriter en av ideene og informer de andre om valgt idé.

7. Planlegg og prøv ut ideen i mellom tre og seks måneder.

8. Evaluer og juster underveis, også etter prøveperioden.

9. Start på punkt 2 igjen med ny idé.

Kilde: Håndbok for medarbeiderdrevet INNOVASJON (MDI) i omsorgsarbeid

#Læringslivet

Fire enheter i kommunal helsetjeneste fra fire kommuner er med i prosjektet #Læringslivet. Et kortsiktig mål er å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene gjennom ansattes deltakelse på disse fire arbeidsplassene. De som er med, har fått innsatsen dokumentert som formell kompetanse i skolesystemet.

63 pleiere har gjennomført studiet «Læring på arbeidsplassen i helse og oppvekst».

37 har tatt eksamen på bachelornivå.

3 helsefagarbeidere og 15 sykepleiere, vernepleiere, ergo- og fysioterapeuter har tatt en mastereksamen. Helsefagarbeiderne ble opptatt som studenter basert på realkompetansevurdering.

18 innovasjoner er utviklet.

#Læringsliv er et samarbeidsprosjekt i regi av Oslomet Storbyuniversitet, NTNU og Nav arbeidslivssenter. Prosjektleder er professor Nina Amble.

Et langsiktig mål er at større deler av helsesektoren drar nytte av pleiernes erfaring til å bedre tjenestene. Alle deltakere har bidratt til å utvikle Håndbok for medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Håndboka kan lastet ned gratis. Her fins verktøy for å få fram potensialet til de ansatte som ønsker å utvikle eget arbeid.

Lederens rolle

* Anerkjenn og erkjenn medarbeidernes erfaringer og kompetanse.

* Legg rammene til rette. Ha ordne på budsjett og turnus.

* Utfør diskré ledelse - det er medarbeiderne som skal finne løsninger.

* Vær lydhør: Hør på ideene.

* Ikke være en kontrollør av de ansattes arbeid.

* Ha likevel tett kontakt, slik at du er oppdatert på hva som skjer.

Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv

Vi føler vi har større mulighet til å påvirke arbeidshverdagen

Arven Nubdal, sjukepleier

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy