Se hvordan innovative løsninger i hjemmetjenesten påvirker pleiernes arbeidshverdag

VIKTIG BAGATELL: Ved å flytte dunken for skittentøy er det blitt slutt på irriterende rot. Det er en av flere glupe ideer som er satt ut i livet i Lade hjemmetjeneste.

VIKTIG BAGATELL: Ved å flytte dunken for skittentøy er det blitt slutt på irriterende rot. Det er en av flere glupe ideer som er satt ut i livet i Lade hjemmetjeneste.

Lena Knutli

Mer ansvar, mindre rot, bedre stemning og mer tid til brukerne. – Enkelte brukere sier de merker at vi har fått mindre hastverk, sier sjukepleier Arve.

2019071510450020190715105302

Vi føler vi har større mulighet til å påvirke arbeidshverdagen

Arven Nubdal, sjukepleier

karin.svendsen@fagbladet.no

Ved Lade hjemmetjeneste i Trondheim foreslår, utvikler og prøver pleierne ut nye måter å arbeide på. Foreløpig resultat er mindre rot og bedre stemning. Og mer tid til brukerne.

Nå starter de arbeidsdagen med senka skuldre. Pleierne ligger ikke etter skjema allerede før de kjører ut til første bruker på morgenen. Ikke nå lenger.

– Enkelte brukere sier de merker at vi har fått mindre hastverk, sier sjukepleier Arve Nubdal.

– Og vi slipper å begynne dagen med hamrende hjerte, legger han til.

Hvordan har de klart å bedre arbeidsdagen sin samtidig som brukerne opplever et bedre møte med pleierne?

{f1}

Bruker mindre tid til å forberede dagen

– Vi har ikke lenger et langt morgenmøte der alle får hele huskelista for dagen og gårsdagens journaler for mange brukere, forteller Nubdal.

Nå bruker han og de andre pleierne fem minutter på å samle seg før de kjører ut.

{s1}

Dette er mulig fordi all nødvendig informasjon om brukerne ligger i journalsystemet som er tilgjengelig på telefonen. Hver pleier kan derfor hente opplysninger for brukerne de skal ut til i løpet av dagen. Slik sparer hver enkelt pleier mye tid på kun å finne fram den informasjonen de trenger før sine besøk.

Hjemmetjenesten på Lade har over 50 årsverk og omtrent 250 brukere. Hver dag får nesten 150 av disse ett eller flere besøk av minst en pleier. I løpet av en vanlig arbeidsdag er Arve og kollegene hans innom mellom 12 og 25 brukere.

Her bruker hjemmetjenesten nettbrett for at brukerne skal spise sunnere

Gode ideer fra ansatte

Det var en av de ansatte som foreslo at hver enkelt pleier selv skulle lese informasjon om de brukerne de selv skulle til. Informasjonen var allerede tilgjengelig på telefonen. Etter dette forslaget gikk hjemmetjenesten fra felles rapport til stille rapport.

MINDRE STRESS: – Nå begynner vi dagene uten hjertebank, sier Arve Nubdal. I stedet for felles rapport har hjemmetjenesten nå innført stille rapport der den enkelte leser seg opp og vi sparer tid og kommer oss raskere ut til brukerne.

MINDRE STRESS: – Nå begynner vi dagene uten hjertebank, sier Arve Nubdal. I stedet for felles rapport har hjemmetjenesten nå innført stille rapport der den enkelte leser seg opp og vi sparer tid og kommer oss raskere ut til brukerne.

Lena Knutli

Og det er ikke den eneste glupe ideen som er satt ut i livet på Lade. Hjemmetjenesten har nemlig vært med i prosjektet #Læringslivet. Prosjektet bygger på erkjennelsen av at det er den som har skoen på, som også kjenner hvor den trykker. Pleierne er de som best kjenner sin egen arbeidshverdag og brukerne. Derfor har de bedre forutsetninger enn de fleste til å få øye på både mangler og muligheter.

{f2}

Nina Amble, professor ved Oslomet Storbyuniversitetet, leder #Læringslivet. Hun er overbevist om at både arbeidsmiljø og helsetjenestene kan bli bedre gjennom utviklingsarbeid som blir drevet av pleierne. Amble understreker at #Læringslivet er en arbeidsmåte mer enn et prosjekt.

– Innovasjon skal være en del av arbeidet, sier professoren og legger til at for henne betyr innovasjon rett og slett store og små ideer til forbedring.

• Bor lenger hjemme takket være teknologi

Flytta dunken for skittentøy

Arve Nubdal har vært aktivt med i utviklingsarbeidet i hjemmetjenesten på Lade. Når han blir spurt om hva som er kommet ut av det, smiler han litt beskjemmet og sier at noen endringer har vært nesten filleting.

Det er så han nesten skjems over at det måtte et prosjekt til for at noen skulle gjøre endringen. Som for eksempel å flytte på en skittentøydunk. Den var tidligere plassert utenfor garderoben. Men det var ikke der folk skifta. Dermed ble skittentøyet ofte slengt på golvet utenfor toalettene i etasjen over. Takket være innovasjonsarbeidet står skittentøydunken nå der folk skifter. Og da blir den brukt.

– Slutt på rot og dårlig stemning, kan sjukepleieren konstatere.

{f3}

Alltid oppdatert medisinliste

Han vet at små endringer kan ha stor betydning. Som å flytte en dunk for skittentøy. Eller å legge medisinlista på et lurt sted.

Hjemmetjenesten har ansvar for medisinene til en del brukere. Alle ansatte og for eksempel legevakt- og ambulansepersonell, skal alltid lett kunne finne en oppdatert legemiddelliste hjemme hos brukeren. Tidligere hendte det at hjemmetjenesten glemte å ta med seg den nye lista hvor det stod hvilke medisiner pasienten skulle ha i tillegg til dosering og når på døgnet legemidlene skulle gis. Den oppdaterte legemiddellista ble liggende igjen på basen for hjemmetjenesten. Og der var det ingen som hadde bruk for den.

– Så var det en luring her som kom på at vi kunne legge den nye medisinlista inn i multidoserullen, sier Arve Nubdal.

Multidoserullen inneholder alle medisinene pasienten trenger i løpet av uka. Pleierne glemmer aldri å ta med seg den ut. Så nå har brukerne alltid en oppdatert legemiddelliste hjemme hos seg.

LIVSVIKTIG: I enkelte akuttsituasjoner er det helt nødvendig at helsepersonell finner brukerens oppdaterte medikamentliste. Hjemmetjenesten på Lade har funnet løsningen.

LIVSVIKTIG: I enkelte akuttsituasjoner er det helt nødvendig at helsepersonell finner brukerens oppdaterte medikamentliste. Hjemmetjenesten på Lade har funnet løsningen.

Lena Knutli

Nye holdninger

Arven Nubdal mener de ansatte er blitt mer åpne og positive til innovasjon enn de var i startfasen av prosjektet.

– Vi føler vi har større mulighet til å påvirke arbeidshverdagen. Det aller viktigste resultatet er nok at folk blir sett og hørt, sier han.

Selv er han en av fire i arbeidsgruppa som tar imot og behandler forslag til endringer fra de ansatte. Etter halvannet år har han fått over 100 forslag til innovasjoner, altså ideer til små og store endringer.

Leder på avdelingen, Kristin Hembre, syns også de er blitt mer åpne for forandringer. Avdelingen har adoptert Pippis kjente motto: «Dette har vi ikke prøvd før, så det klarer vi sikkert.»

– Vi har også en annen variant: Dette har vi prøvd før, men kanskje vi får det til bedre denne gangen.

Oppskrift på medarbeiderdrevet innovasjon

1. Bestem dere for å starte.

2. Innkall til første møte.

3. Velg to eller flere til å lede an i arbeidet, helst en tillitsvalgt og andre som har lyst.

4. Arbeidsgruppa lager en møteplan med for eksempel 10–12 møter over et halvt år.

5. Organiser en idedugnad.

6. Prioriter en av ideene og informer de andre om valgt idé.

7. Planlegg og prøv ut ideen i mellom tre og seks måneder.

8. Evaluer og juster underveis, også etter prøveperioden.

9. Start på punkt 2 igjen med ny idé.

Kilde: Håndbok for medarbeiderdrevet INNOVASJON (MDI) i omsorgsarbeid

#Læringslivet

Fire enheter i kommunal helsetjeneste fra fire kommuner er med i prosjektet #Læringslivet. Et kortsiktig mål er å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene gjennom ansattes deltakelse på disse fire arbeidsplassene. De som er med, har fått innsatsen dokumentert som formell kompetanse i skolesystemet.

63 pleiere har gjennomført studiet «Læring på arbeidsplassen i helse og oppvekst».

37 har tatt eksamen på bachelornivå.

3 helsefagarbeidere og 15 sykepleiere, vernepleiere, ergo- og fysioterapeuter har tatt en mastereksamen. Helsefagarbeiderne ble opptatt som studenter basert på realkompetansevurdering.

18 innovasjoner er utviklet.

#Læringsliv er et samarbeidsprosjekt i regi av Oslomet Storbyuniversitet, NTNU og Nav arbeidslivssenter. Prosjektleder er professor Nina Amble.

Et langsiktig mål er at større deler av helsesektoren drar nytte av pleiernes erfaring til å bedre tjenestene. Alle deltakere har bidratt til å utvikle Håndbok for medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Håndboka kan lastet ned gratis. Her fins verktøy for å få fram potensialet til de ansatte som ønsker å utvikle eget arbeid.

Lederens rolle

* Anerkjenn og erkjenn medarbeidernes erfaringer og kompetanse.

* Legg rammene til rette. Ha ordne på budsjett og turnus.

* Utfør diskré ledelse - det er medarbeiderne som skal finne løsninger.

* Vær lydhør: Hør på ideene.

* Ikke være en kontrollør av de ansattes arbeid.

* Ha likevel tett kontakt, slik at du er oppdatert på hva som skjer.

Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv

MEST LEST:
LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Mannen må møte i retten for anklagene. Ifølge advokaten nekter han straffskyld for handlingene han er tiltalt for. (Illustrasjonsfoto)

Svein Tofteng

Barnevernsgründer tiltalt for seksuelt misbruk av sitt eget fosterbarn

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy