– Uten teknologien ville mange vært på sykehjem
TEKNOLOGISK ALDERDOM: Leietaker Oddvar Frøholm viser fram klokka som hjelper hjemmetjenesten med å flølge hvor han beveger seg. – Jeg har det bra her, sier den tidligere overlegen.
Werner Juvik
Hvis Oddvar Frøholm går ut porten i Welhavensgate 5, vet de ansatte umiddelbart hvor han er. Velferdsteknologien gjør det mulig for mange å bo hjemme mye lengre.
vibeke.liane@fagbladet.no
Kameraer og dørsensorer, armbåndsur med gps-varsling og digitale medisindispensere. I Welhavensgate 5 har velfredsteknologien tilsynet med leietakerne.
– Leietakerne får ikke mindre hjelp, men mer hjelp til riktig tid, sier Svein-Rune Bjørkmo. Han er fagsjef for helse og omsorg i Bydel St.Hanshaugen i Oslo. Bjørkmo har æren for at bofellesskapet med den omfattende velferdsteknologien stod ferdig sommeren 2016.
PRIVATLIVETS FRED: Fagsjef Svein-Rune Bjørkmo viser fram det anonymiserte bildet som kommer opp på de ansattes ipader og mobiler når det har vært en hendelse hos en leietaker. Ansatte kan kun være «inne» i 60 sekunder.
Werner Juvik
Han var dessuten med å starte Risenga bo- og omsorgssenter i Asker, som skulle være et utstillingsvindu for privat sykehjemsdrift, i 1997. Nå vil han vise hvordan velferdsteknologi kan gjøre hverdagen tryggere for hjemmeboende demente.
Lest dette diktet om natta alene med demenspasientene?
Må tilpasse informasjonen
De ti leietakerne har armbåndsur med lokaliseringsteknologi. Hjemmetjenesten og ansatte på vakt får beskjed få sekunder etter at en leietaker har forlatt porten.
– De som trenger det får følge når de går ut. Men tanken er at leietakerne ikke ha ansatte på slep til enhver tid, forteller Bjørkmo som er utdannet hjelpepleier.
Han understreker at de ansatte på vakt må få informasjon som er relevant.
– De ansatte kan få så mye informasjon at de mister motet. Informasjonen som utløser handling må være tilpasset den enkelte beboer og deres adferdsmønster, sier Bjørkmo.
Robotene kommer ikke til å erstatte helsearbeiderne
AUTOMAGISK: «Det er på tide å ta medisin. Trykk på knappen» står det på medisindispenserne i Welhavensgate 5 i Oslo.
Werner Juvik
På et av Norges mest teknologiske sykehus får pasientene ikke lenger feil medisin
Tett samarbeid med hjemmetjenesten
Velferdsteknologien Welhavensgate koster om lag 19 000 kroner totalt i måneden. Utstyret er mobilt og kan brukes hvor som helst i bygget eller bydelen.
I dag leier de det meste av utstyret.
– Utviklingen av teknologien går så fort, og utstyret blir fort gammeldags, da er det bedre å leie, sier Bjørkmo.
Bjørkmo mener de fleste leietakerne ville ha bodd på sykehjem hvis det ikke hadde vært for all teknologien.
– Hva ville ikke det kostet, spør Bjørkmo retorisk.
– Jo, en sykehjemsplass koster 650 00 kroner året.
Teknisk eldreomsorg
I Welhavensgate er det ansatt 2 ½ årsverk. Blant annet har de tilgang på en tekniker som er ansatt i seksjon hverdagsmestring. Det er alltid en på vakt i bygget på dagen og kvelden. Om natta er det nattjenesten som får varslinger om noe skulle skje.
HEI PÅ SKJERM: – Teknologien er assistenten min, forteller husøkonom Halimo Hoosh. Hun sier at teknologien gir henne mer tid til å være sammen med leietakerne.
Werner Juvik
Bjørkmo mener hjemmetjenesten trenger en annen form for kompetanse i framtiden.
– Hvem hadde trodd at vi i eldreomsorgen hadde ansatt en tekniker for få år siden, spør han.
Med teknologien som assistent
I en leilighet i andre etasje sitter Oddvar Frøholm i den brune stresslessen og blar i National Geographic. Bildene bringer fram minner fra reiser den tidligere overlegen ved Folkehelseinstituttet gjorde i Mexico og på Cuba. Oddvar Frøholm har bodd i Welhavensgate siden julen 2016.
Han betaler 13.500 kroner i måneden i husleie. Oddvar Frøholm sier at han trives. – Jeg har det bra her, sier han igjen og igjen.
Alarmen går når noen ligger på gulvet
Husøkonom Halimo Hoosh banker på døra til Oddvar Frøholm. Hun lurer på om Oddvar Frøholm har lyst til å bli med en tur i Slottsparken.
Hoosh forteller at teknologien gir henne mer tid til å være sammen med leietakerne.
– Teknologien er assistenten min. Hvis en leietaker har falt får jeg beskjed, og jeg kan springe og hjelpe, sier Fagforbundsmedlemmet.
SENSORER VARSLER: Husøkonom Halimo Hoosh demonstrerer hva som skjer hvis en av beboerne faller ut av sengen. Alarmen går på mobilen.
Werner Juvik
Hun og Oddvar Frøholm går inn på soverommet. Hoosh legger seg ned på gulvet for å demonstrere hva som skjer hvis Oddvar Frøholm skulle falle ut av sengen. Et snaut minutt etter at hun har lagt seg går alarmen på mobilen hennes. Et anonymt omriss av personen på gulvet varsler hva som har skjedd.
De ansatte kan kun sjekke situasjonen i et rom i 60 sekunder, for at de ikke har mulighet til å overvåke leietakerne.
Vilde og Maria blir mer sosiale med apper på mobil
ALS-syke Svein bor på sykehjem: «Når jeg ikke kan besøke verden, må verden komme til meg»
Råd fra Welhavensgate 5
• Anskaff utstyr som er enkelt å bruke, og som kan brukes flere steder.
• Den teknologiske utviklingen går fort. Det er bedre å lease enn å kjøpe.
• Mye teknologi er laget i laboratorier og er ikke tilpasset virkeligheten. Fokuser på hva slags behov hver og en har, og ikke kun på teknologi.
• Ansatte må få grundig opplæring i bruken av løsningene, og de må bruke de ulike tingene jevnlig så kunnskapen ikke går i glemmeboka.