Av Jørgen Hyvang

tips@fagbladet.no

Professor og instituttleder ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, Steinar Holden, slår fast at det vil være et økende behov for flere hender i helsesektoren.

– Men det er vanskeligere å spå mer presist om utviklingen fremover, sier han.

Han leder kompetansebehovsutvalget. Som navnet tilsier, skal utvalget vurdere Norges framtidige behov for kompetanse (se faktaboks).

Hva slags aldring får vi?

Steinar Holden forteller at vi allerede vet ganske mye om demografien, altså befolkningen, som gjør at forskerne tror det blir økt behov i helsesektoren.

– Men det er også åpne spørsmål, som hva slags aldring vi får fremover. Vil folk få flere friske år, eller flere år som syk og pleietrengende? En annen stor usikkerhet er den teknologiske utviklingen, sier Holden.

Kronikk: – Arbeidslivet trenger kunnskapen fra fagskolene

Teknologien gjør ikke ansatte overflødig

Han tror teknologien vil kunne bidra med nyttige hjelpemidler, men det vil uansett være et stort behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.

– Det vil være annerledes enn det vi har sett i industrien, og som vi nå ser i finansnæringen. Der har vi fått en massiv reduksjon i sysselsettingen. Det er vanskelig å se for seg at det skal skje en slik nedbemanning i helsesektoren. Det blir kanskje færre ansatte per bruker, men sysselsettingen totalt vil trolig gå opp, sier Holden.

Disse mennene blir de nye helsefagarbeiderne

Sykepleierforbundet: Flere helsefagarbeidere vil komme pasienten og de ansatte til gode

Kompetanseheving blir viktig

– Vi er også rimelig sikre på at tilgangen på offentlige midler vil være knapp også i fremtiden. Den begrensende faktoren kan da bli hvor mye penger man vil bruke i helsesektoren. Det kan bli et større problem enn utfordringen ved å få nok arbeidskraft, sier Holden. Utvalgets rapporter kan, håper han, bidra til en bedre politikk ved beslutninger om utdanning og kompetanse. For eksempel til beslutninger om utdanning og videreutdanning.

– Det er også veldig nyttig å ha med partene i arbeidslivet i utvalget, fordi de har kompetanse på området og fordi de er med å ta en del viktige beslutninger, sier Holden.

LEDER: Steinar Holden er professor og leder Institutt for økonomi ved Universitetet i Oslo. Han leder utvalget, og mener det viktig at vi får utdannet den kompetansen samfunnet trenger.

Jørgen Hyvang

Må fornye kompetansen

Holden tror det vil bli mindre etterspørsel etter jobber som krever lite sosial kompetanse. De er lettere å erstatte med roboter og teknologi. Samtidig ser han for seg at det blir mer relevant med kompetanseheving for ansatte i helsesektoren.

– Man må være forberedt på å videreutvikle kompetansen sin. Det vil det være de aller fleste steder. Det blir strengere krav til økt kompetanse også blant dem med lavest utdanning. I helsesektoren vil det være stort behov for arbeidskraft, men de ansatte må ha tilstrekkelig opplæring, sier Holden.

LO: Må tiltrekke oss folk

Liv Sannes er nestleder i LOs samfunnspolitiske avdeling, og er med i utvalget. Hun mener helse- og omsorgssektoren trenger en god strategi fremover for å sikre at den er i stand til å levere i tråd med samfunnets behov.

– Jeg er litt usikker på hvor godt rustet vi er, sier Sannes.

Hun tror utvalgets arbeid kan bidra til at myndighetene og partene i arbeidslivet får en bedre oversikt over kompetansebehov og -utfordringer. Blir en enige om fakta og virkelighet, vil det gjøre det lettere å meisle ut en felles politikk.

– Det norske arbeidslivet kan vise til god omstillingsevne historisk. Det er viktig å ta vare på denne evnen for å møte den økende etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Trepartssamarbeidet står sentralt i det både lokalt og sentralt, mener Sannes.

– De ansatte må kunne omstille seg

De rause velferdsordningene mener hun har vært med å smøre dette til å fungere godt, og at vi har en velfungerende lønnsdannelse har også vært viktig.

– Fremover må de ansatte få mer kompetanse for å være omstillingsdyktige og for å bidra til høy tjenestekvalitet. Det kommer til å bli endrede arbeidsoppgaver og kanskje endrede yrker for noen, sier Sannes.

Med knapphet på ressurser blir det viktig at sektoren er attraktiv for å tiltrekke seg folk.

– Gode kompetansehevingsmuligheter, bedre koblingsmuligheter mellom for eksempel helsefag- og sykepleieutdanninger og generelt gode muligheter for omstilling, er blant virkemidlene som Sannes trekker frem. Arbeidsplassen som kompetansebyggingsarena må brukes mer. Arbeidsgiverne må legge bedre til rette. Vi vet blant annet at heltidsarbeidende får mer kompetanseheving enn de som jobber deltid, sier Sannes.

Frykter sykepleiere tar helsefagarbeidernes jobber

Innvandrere må få formalkompetanse

Innvandrere er allerede i dag en viktig ressurs i sektoren, og en del av dem mangler formalkompetanse. Det må gis bedre etter- og videreutdanningsmuligheter, og språk er en viktig bestanddel for å kunne gi god kvalitet i tjenestene.

– Det blir feil å snakke om mangel på arbeidskraft i et samfunn, det handler om å bruke ressursene der de trengs mest. Det kreves også mer av hele deg og din personlighet i et moderne yrkesliv der tjenestenæringene dominerer, sier Sannes.

Felles forståelse

Dersom alle partene klarer å bli enige om dagens virkelighetsbilde, tror Sannes det er mulig å gi bedre råd til dagens unge. Med en felles forståelse av virkeligheten blir det også lettere å rydde i all informasjonen. Utvalget skal bidra til bedre beslutninger på politiske beslutninger nasjonalt og regionalt, men også være til nytte for enkeltmennesker og deres valg av utdanning og kompetanseheving.

Elevassistent til William (7): Vi får for lite tid til planlegging og samarbeid

ALS-syke Svein: – Når jeg ikke kan besøke verden, må verden komme til meg