Karin Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

– I stedet for at alle medikamenter merkes og deles ut basert på papir, skjer dette elektronisk hos oss på de avdelinger hvor dette er implementert, sier tidligere IKT-direktør ved Sykehuset Østfold, Terje Gårdsmoen.

Etter at Fagbladet besøkte sykehuset på Kalnes, har Gårdsmoen sluttet i jobben som IKT-direktør.

Den nye metoden for medikamenthåndtering har hatt en formidabel effekt. For etter at det blir innført har det nærmest blitt umulig å gi feil medisin til pasientene.

Økt sikkerhet

Hvert medikament ligger i pakning med kun en dose, og hver forpakning har sin strekkode. Sykepleieren som deler ut medisinen, skanner strekkoden på forpakningen og på pasientens armbånd.

– Slik får vi verifisert at alle legemidler blir gitt til den pasienten som skal ha dem, sier Terje Gårdsmoen.

IKT-direktøren ved Sykehuset Østfold tror ikke helsepersonellet sparer tid på ordningen.

– Men systemet har økt pasientsikkerheten dramatisk, mener han.

– Vi vet at om lag 50 prosent av alle avvik på sykehusene oppstår ved at pasienter får feil medikament eller feil dose. Med dette systemet har vi nærmest eliminert feilmedisineringen, legger han til.

Sykehuset Østfold ligger helt i teten i den medisinsk-teknologiske løypa. De havnet på førsteplass blant sykehusene i Norden etter at Health Information and Management Systems var på en inspeksjonsrunde i fjor. Den internasjonal organisasjon vurderer og rangerer sykehusenes IKT-systemer på en skala fra 0 til 7. Sykehuset Østfold ligger på nivå 6, det høyeste blant alle sykehusene i Norden.

Fagforbundet ønsker helsefagarbeidere i kirurgisk virksomhet

Direktøren gikk før Sykehuset Østfold skal ta i mot enda flere pasienter

Bedre tilgang til viktig informasjon

Det er et resultat av en enorm satsing. Siden 2015 har Sykehuset Østfold brukt over 500 millioner kroner på utstyr som kan gå under merkelappen ny teknologi. Bak dette ligger troen på at pasientsikkerheten øker når de ansatte kan overvåke pasientene på nye måter. De teknologiske nyvinningene har ført til at medisinsk personell får og gir informasjon raskere enn før. Dessuten er nye løsninger mer effektive enn eldre; helsepersonell får mer tid til pasientene, og flere pasienter blir diagnostisert og behandlet.

Ett eksempel på mer effektiv informasjonsflyt er skop-sentralen. Pasientskop er en skjerm som registrerer ulike måldata, for eksempel EKG, puls og oksygenmetning i blodet. På sentralen følger man opptil 37 hjertepasienter samtidig. Pasientene med hvert sitt skop festet på brystet kan bevege seg ut av rommet og avdelingen og være trygg på at hvis alarmen utløses, blir det fanget opp fort.

Snoket i Fredriks pasientjournaler i to år

Frykter sykepleiere ikke ansetter helsefagarbeidere

All data alltid tilgjengelig for personalet

Hans Petter Steine Olsen, seksjonsleder på Medisinsk-teknologisk avdeling, forteller at hele sykehuset har trådløst nettverk. Alle måldata og bilder som blir registrert på pasientene uansett diagnose, lagres i sentrale datasystemer.

– Tidligere måtte pasienten gjennom nye målinger på hver avdeling han eller hun var innom. Nå er alle data, for eksempel EKG-resultater, til enhver tid tilgjengelig for medisinsk personale som tar imot pasienten uavhengig av avdeling, forteller han.

(saken fortsetter under bildet)

20 MINUTTER: Takket være trådløst nettverk og iPad til alle som trenger det, kan Bernadita Josephene Maricho og kollegene hennes få ferdig pasientrommene i rekordfart.

Werner Juvik

Rommet er klart på 20 minutter

Selvbetjeningsløsninger står nå like innenfor hovedinngangen på sykehuset. Det første som møter nye pasienter, er en registreringsautomat hvor de sjekker inn med en kode de har fått oppgitt på forhånd – om nødvendig med hjelp av frivillige sykehusverter.

Ett av målene for utviklingsarbeidet ved sykehuset er å gi helsepersonell nødvendig informasjon der de oppholder seg og når de trenger det. Dermed må informasjonen må være tilgjengelig i sanntid og på mobile enheter.

Takket være effektiv informasjonsflyt får pasientene også raskere et rom når det trengs. Mobile løsninger med applikasjoner sørger for at renholderne umiddelbart får beskjed når en pasient flytter ut av et rom. Resultatet er at rommene i gjennomsnitt står klar til neste pasient i løpet av 20 minutter.

Livslang læring

Heidi Kapstad, forsker og dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge mener ingen i helsevesenet slipper unna ny teknologi.

Hun mener ansatte i moderne sykehus først og fremst må være endringsvillige.

– Og de må være innstilt på å lære hele livet. Derfor er både sykehusene, kommunene og vi som arbeider på universiteter og høgskoler forpliktet til å legge til rette for livslang læring.

Utviklinga går så fort at det du lærer ett år, kan være utdatert det neste.

Ansatte må lære seg ny teknologi

Kapstad tror det vil jobbe flere profesjoner i helsetjenesten framover. Og at helsepersonell trenger en blanding av teknologisk kompetanse i tillegg til tradisjonelt helsearbeid.

– Hvordan kan dagens ansatte forberede seg på endringene i helsetjenestene?

– Jeg er ganske sikker på at de ikke kommer unna ny teknologi. De må gjøre seg kjent med nye former for hjelpemidler og kommunikasjon. Samspillet mellom helsetjenester og pasient vil endre seg fort. Nå er gjennomsnittlig liggetid på flere av sykehusene nede i 3,4 døgn, og stadig flere behandlinger er polikliniske. Når pasienten og helsepersonell har så kort tid sammen, må mye av samhandlingen skje før og etter innleggelsen.

Fått med deg denne?: Åge hadde levende larver i sårene før han døde

Skulle ikke ha korridorpasienter. I 2017 telte de 3.800

Datatilsynet: – Vi ønsket å se risikovurderingen til Helse Sør-Øst. De hadde ingen.