PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Tidligere i mai ble det klart at regjeringens forslag til ny barnehagelov vil få flertall når det skal behandles i Stortinget før sommeren.

– Jeg mener den nye loven vil bidra til et trygt og godt rammeverk rundt både barna og de ansatte, sier Mette Nord.

– Mye har endret seg i barnehagesektoren de siste 20 årene, med flere store konsern og færre små selvstendige barnehager. Både ansatte, foreldre og eiere har etterlyst klare og forutsigbare rammebetingelser. Nå kommer det på plass, sier Kari Nessa Nordtun.

• Flertallet på Stortinget er enige om ny barnehagelov

Fullverdige pensjonsvilkår

Noe av det Mette Nord er mest fornøyd med er at de ansatte med den nye loven er sikret gode og fullverdige pensjonsvilkår på linje med ansatte i kommunale barnehager.

– Den nye loven gir kommunene en plikt til å finansiere pensjonsutgiftene, og dette vil gjøre det lettere å opprettholde likeverdige pensjonsordninger i alle barnehager uavhengig av om de er kommunalt eller privat drevet, sier hun.

– Vi har dessverre eksempler på at barnehager har byttet tariffavtale for å spare pensjonskostnader, samtidig som de med dagens regler har fått det samme tilskuddet fra kommunen. Nå kan de ansatte være trygge på at de vil få en fullgod pensjon, AFP og uføreforsikring. Over tid er jeg overbevist om at det vil gjøre det lettere å rekruttere kvalifiserte fagarbeider og pedagoger til barnehagesektoren, sier Mette Nord.

• Dette betyr barnehageforliket for deg som jobbar i barnehage

– Lang prosess – viktig å lande den nå

– Hele prosessen fram mot en ny barnehagelov har tatt åtte år, og derfor er det viktig at vi nå klarer å lande en bred enighet om den nye loven. Jeg er veldig glad for at et flertall i Stortinget nå har samlet seg bak regjeringens lovforslag, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til Fagbladet.

Også hun trekker fram likeverdige pensjonsordninger som en viktig del av den nye loven.

– Dette gir en god forutsigbarhet for de ansatte. Jeg mener at også eierne får den forutsigbarheten og tryggheten de må ha gjennom den nye finansieringsmodellen der de skal få dekket kostnadene sine og kan søke om større tilskudd for drift som er dyrere enn tilskuddet de i utgangspunktet har fått.

• –⁠ Små barn babler på tegnspråk også

Delte meninger

NHO Geneo har kalt regjeringens forslag for «et barnehageforlis». I stortingshøringen i begynnelsen av mai, sa representanter for arbeidsgiverorganisasjonen at de støttet arbeidet med å få på plass en ny lov så raskt som mulig, men mente samtidig at det var bedre å gå en ekstra runde siden regjeringens forslag etter deres mening var et dårlig forslag.

Administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund, Jørn-Tommy Schjelderup, sier ifølge Barnehage.no at enigheten på Stortinget i seg selv ikke løser alle utfordringer, men at den er et viktig skritt på veien mot et bærekraftig og forutsigbart system for styring og finansiering.

– Det er fortsatt mange viktige avklaringer som må komme, ikke minst i forbindelse med arbeidet med nye forskrifter. Men PBL oppfatter at bestillingene fra stortingsflertallet nå er veldig tydelige, sa Schjelderup.

Jobber med forskrifter

– Jeg har respekt for ulike meninger når det gjelder finansieringsmodellen. Samtidig mener jeg loven representerer et godt kompromiss som alle parter bør kunne leve godt med, selv om alle ikke er fornøyde med alt, sier Nessa Nordtun.

Detaljene i finansieringsmodellen kommer i en egen forskrift, og Nessa Nordtun er enig i at den bør komme så raskt som mulig etter at loven er vedtatt i Stortinget.

– Departementet er allerede i full gang med å utarbeide den. Målet er å ha den klar i 2026, sier hun.

• Privat barnehagekjede tapte mot staten i retten

Større fleksibilitet

I tillegg til likeverdige pensjoner er Mette Nord glad for at kommunene får større fleksibilitet til å justere tilskuddene etter behov.

– Det er ute i kommunene og blant de ansatte i de enkelte barnehagene at vi finner kunnskapen om barna og deres behov. Med den nye loven på plass vil barnehager som har økte kostnader til barn som krever tilrettelegging og ekstra ressurser få et ekstra tilskudd, mens barnehager som ikke har disse utgiftene, får et grunntilskudd basert på kostnadene per barn. Dette sikrer at formålsstyrte penger går til formålet og ikke til andre ting, sier hun.

– Når vi nå får rammeverket på plass med den nye loven kan vi løfte blikket og jobbe videre med de andre viktige utfordringene i barnehagene som bemanning, kvalifiserte ansatte og et godt innhold for barna basert på trygghet og tillit, sier Kari Nessa Nordtun.