KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

– Tårene kom da jeg hørte at endringene jeg har jobbet for nå blir foreslått av regjeringen, sier Sara Henriksen.

Hun fortalte om sitt engasjement for lovendring og moren Trudes historie i Fagbladet for ganske nøyaktig ett år siden. Trude hadde diagnosen emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse.

En depresjon førte til helseangst og psykose. Den fungerende hjelpepleieren og oppegående bestemoren gikk deretter inn og ut av psykiatrien og hadde flere selvmordsforsøk.

Rett før Trude til slutt tok sitt eget liv i 2022, fikk hun velge om hun ville legges inn eller ikke. Vurderingen fra legen var at hun ikke var psykotisk nok til å bli tvangsinnlagt.

– Hadde mamma blitt tvangsinnlagt på det siste møtet med hjelpeapparatet, kunne hun levd i dag. Men hun visste jo ikke sitt eget beste og takket nei, uttalte Henriksen.

PÅDRIVER: Etter morens selvmord har Sara Henriksen har arbeidet for å senke terskelen for bruk av tvang i psykiatrien

Kathrine Geard

Samtykkekompetanse

I henhold til loven om psykisk helsevern skal tvang bare benyttes som siste utvei og forutsetter at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. I 2017 ble det innført et nytt vilkår om at pasienten må mangle samtykkekompetanse.

Det skjerpede vilkåret skapte debatt i fagfeltet.

Kritikerne trakk fram negative konsekvenser som flere svingdørspasienter og tyngre bør for pårørende. Bruken av tvang gikk heller ikke ned, slik målet var.

Henriksen mener altfor mange pasienter blir ansett som samtykkekompetente som egentlig ikke er det. Derfor har hun jobbet utrettelig gjennom organisasjonen Lex Sara for å endre loven og senke terskelen for bruk av tvang. Nå er hun bønnhørt.

Invitert til Tinget

Sist uke la regjeringen fram et forslag til lovendring slik Henriksen ønsket seg.

I den anledning ble hun som initiativtaker til Lex Sara invitert til Stortinget for å møte helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Han hadde merket seg hennes historie og blitt berørt av den.

– Det ble et varmt og fint møte. Vestre hadde satt seg godt inn i min historie som pårørende og etterlatt, og viste et tydelig engasjement og omsorg i samtalen.

Konkret foreslår regjeringen at begrepet «samtykkekompetanse» erstattes med «beslutningskompetanse» og at beviskravet til manglende beslutningskompetanse skal senkes fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».

– Det er et stort steg framover. Foreløpig er det ingen partier på Stortinget som har sagt at de er imot. Så det er grunn til å tro at forslaget blir vedtatt når det kommer til behandling på nyåret.

DIALOG: Vi hadde en god og varm samtale, sier Henriksen

Privat

Bedre balanse

Lovforslaget er i tråd med innstillingen fra Samtykkeutvalget i 2023, som vurderte om lovendringen fra 2017 fungerte etter hensikten: Å bidra til økt selvbestemmelse, styrket rettssikkerhet for pasientene og riktigere bruk av tvang.

– Vi foreslår disse endringene etter tydelige tilbakemeldinger fra pårørende og fra fagfeltet, som har fortalt om at det er blitt vanskeligere å gi god hjelp etter at manglende samtykkekompetanse ble innført som vilkår i 2017, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre til regjeringen.no.

ENDRING: Forslaget gir en bedre balanse mellom pasientens rett til selvbestemmelse og rett til helsehjelp, mener Vestre.

Kathrine Geard

Ved framleggelsen la han også vekt på at endringen vil bidra til en bedre balanse mellom pasientens rett til selvbestemmelse og rett til helsehjelp.

– Det vil bli enklere å hjelpe pasienter som ikke forstår at de trenger helsehjelp, sier Vestre. Vi ønsker i tillegg å styrke pasientens rettssikkerhet. Alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres.

Tvang på riktig sted

Henriksen understreker at en lavere terskel for bruk av tvang ikke handler om å frarøve mennesker muligheten til å bestemme over seg sjøl, men om å gi livreddende førstehjelp når hodet ikke fungerer.

– Vi må utøve tvang på riktig sted i sykdomsforløpet sånn at vi forebygger at pasienter blir så syke at de ikke vet sitt eget beste og alvorlig selvskading skjer. Får folk hjelp tidligere kunne mye vært unngått.

ORDSKIFTE: Sara Henriksen, her med sønnen Philipp Alexander i fjor, håper på debatt om lovforslaget.

Kathrine Geard

Helsefagarbeideren håper det blir en offentlig debatt, gjerne hos Fredrik Solvang i NRK, rundt lovforslaget. Slik at folk flest kan bli godt kjent med hva det innebærer.

– Bruk av tvang i helsevesenet er alltid en balansegang, som må tas svært alvorlig. En lavere terskel for bruk av tvang krever derfor også en styrking av pasientens rettssikkerhet, blant annet gjennom at alle vilkår for tvangsbruk må være oppfylt hele tiden mens vedtaket gjennomføres – noe man dessverre ser bortfaller i praksis i dag. 

Hun legger til at tvang ikke nødvendigvis handler innleggelse. Andre behandlingstyper kan være medisinering eller regelmessige samtaler med psykiater. 

Fagforbundet støtter

Fagforbundet har tidligere støttet forslag om å endre begrepet fra samtykke til beslutningskompetanse og senke beviskravet «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».  

– Vi syns det er gledelig at regjeringen har hørt på de med skoa på, sier leder i seksjon helse og sosial, Iren Luther.

POSITIV: Iren Luther i Fagforbundet synes det er gledelig at regjeringen har hørt på fagfolk

Marte Bjerke

Ved å endre begrepet og senke beviskravet mener Fagforbundet det blir bedre balanse mellom retten til selvbestemmelse og retten til helsehjelp.

Samtidig som det tar hensyn til pasienters varierende beslutningskompetanse etter hvor de er i sykdomsforløpet. Fagforbundet har også understreket at målet med endring i beviskravet bør være å redusere antall svingdørspasienter og tvungent vern på lengre sikt.

– Vi synes det er gledelig at dette ligger til grunn for å senke beviskravet. Det er viktig for både pasientene selv og deres pårørende at de får hjelp i de kritiske fasene av sykdomsforløpet, der manglende støtte kan gjøre situasjonen verre, sier Luther.