Lønnsoppgjøret

Her er lønnsvinnerne de siste 16 årene i kommunene

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.

Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen

I årevis har toppledere, advokater og ingeniører i kommunene fått mer i lønnsøkning enn resten av de ansatte. – Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker.

2021042110134220210421120502

simen@lomedia.no

I årevis har toppledere, advokater og ingeniører i kommunene fått mer i lønnsøkning enn resten av de ansatte. – Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker.

Da den litt nerdete rapporten med det forkortede navnet TBSK kom ut tidligere denne måneden, skapte det ikke akkurat storm i mediene. Rapporten fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren er full av statistikk. Hvem fikk størst lønnsøkning i fjor? Hvem fikk minst?

{f1}

Har fått mest i 16 år

Kommunenes organisasjon KS la nylig ut en analyse av rapporten på sin hjemmeside. Der konkluderes det med at lederne og noen få ansatte, blant andre advokater, ingeniører og leger (akademikerne), har stukket av med mest penger i de siste 16 lønnsoppgjørene. Hvert eneste år. KS-analytikerne kan videre fortelle at forskjellen i lønnsøkning mellom majoriteten av de ansatte (i kapitte 4) og akademikerne (ansatte i kapittel 5), ikke skyldes såkalte strukturelle endringer, men at akademikerne rett og slett har fått mer i lønnstillegg enn den store majoriteten av kommuneansatte.

Mye lest: Lageransatte Kamilla får 25 kroner mer i timen: – Utrolig godt jobbet av fagforeninga

– Det er veldig interessante tall og analyser KS har lagt ut. Disse tallene gjør ikke årets forhandlinger enklere, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som i en årrekke har fulgt lønnsoppgjørene tett.

Advarte mot økt lederlønn

I fjor høst, midt i en slitsom koronapandemi, var det mange som skuffet måtte konstatere at de endte opp med et lønnstillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner. Ikke mye å rope hurra for, mente mange. De hadde fått nok av applausen. Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, rykket ut og manet lederne til å holde seg i tøylene. Mens den store majoriteten (86 prosent av de ansatte) får lønna forhandlet sentralt, mellom KS og LO kommune eller en av de andre hovedsammenslutningene, blir lederlønningene og de såkalte akademikerlønningene (for eksempel leger, advokater og ingeniører) forhandlet fram i den enkelte kommune, altså lokalt, etterpå.

– Nå er det viktig at lederne ikke får mer i lønnsøkning enn de andre kommuneansatte, sa KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø til Fagbladet.

Denne skaper debatt: Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Se hvem som står først i køen

Men slik gikk det ikke. Mens de ansatte endte med et lønnstillegg på 1,7 prosent, fikk lederne et lønnstillegg på 1,9 prosent. Akademikerne fikk 2,2 prosent. Det viser tallene i TBSK-rapporten.* Og det er altså ikke noe nytt. De siste fem årene har lederne fått 1,9 prosentpoeng høyere lønnsutviklingen enn majoriteten av de ansatte i Kommune-Norge.

*Korrigert: I den første versjonen av denne artikkelen hadde Fontene dessverre byttet om på tallene til ledere og akademikere. Det er rettet opp nå.

Forsker: – Durabelig dragkamp

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror arbeidsgiver kan sitte med dårligere kort i inngangen til lønnsforhandlingene.

– De skal nok i hvert fall slite med å forsvare store lokale potter i år, sier Nergaard.

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere.

Kristine Nergaard, forsker i Fafo, tror høye lederlønninger i kommunene vil gjøre lønnsoppgjøret vanskeligere.

Nadia Frantsen

Denne skaper debatt: Nå starter lønnsoppgjøret i kommunesektoren. Se hvem som står først i køen

Ledere og akademikere får forhandlet sin lønn lokalt. Flere av de store forbundene vil derfor være opptatt av å sikre sine medlemmer gjennom sentrale tillegg. Nergaard tror det blir en durabelig dragkamp om hvor mye som skal gis i generelle tillegg og hvor mye som skal gis lokalt. Og om det skal være føringer, og hvilke, for hvordan de lokale tilleggene skal brukes.

Mye delt: Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

KS advarte i fjor

Men hvorfor drar egentlig lederne ifra? Er det så enkelt at det er fordi kommunene sliter med å finne gode ledere, og derfor må betale godt i konkurranse med private bedrifter?

– Kampen om ledere er stor, det er like mye en kamp mellom privat og offentlig sektor. Dessuten har sammenslåing av kommuner, der ledere tjente ulikt, ført til at mange kommuner har vært nødt til å harmonisere lønna.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder i KS.

KS

Slik forklarer Tor Arne Gangsø økningen i lederlønninger.

– Tror du tallene i rapporten vil påvirke årets lønnsoppgjør?

– Jeg blir ikke overrasket om dette blir et moment som blir brukt av partene inn i et forhandlingsløp. Det må vi bare forholde oss til.

– Er lønnsutviklingen der lederne får mest ønskelig fra KS’ side?

– Vi har et lønnssystem som er dynamisk slik at kommunene lokalt har et handlingsrom. Det meste av den lokale potten brukte kommunene på grupper det er stor konkurranse om. De lokale utfordringene preger lønnsdannelsen lokalt, sier Gangsø.

Fått med deg denne? Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb

– Du sa i fjor at lederne ikke måtte få mer i lønnsøkning enn andre kommuneansatte, men så gjorde de det likevel. Hvorfor det?

– En kommune som står uten ledere er nødt til å erkjenne at den står i en konkurransesituasjon med øvrig næringsliv. Det andre momentet som var spesielt i 2020 er sammenslåing av kommuner, som har ført til en lokal glidning. Men jeg står fortsatt inne for det jeg sa den gang, vi er veldig opptatt av at kommunene skal følge frontfagsramma, sier Gangsø.

Lønnsutvikling i kommunesektoren

I KS-området jobber i underkant av 447.000 personer, som utfører 364.000 årsverk.

Årslønnsveksten var på 1,7 prosent fra 2019 til 2020.

Den samme lønnsutviklingen hadde 88 prosent av de ansatte (i kapittel 4 i tariffavtalen).

Lederne (i kapittel 3,4 i tariffavtalen) hadde en lønnsutvikling på 1,9 prosent.

Akademikerne (i kapittel 5 i tariffavtalen, for eksempel leger, advokater og ingeniører) hadde en lønnsutvikling på 2,2 prosent.

Kilde: KS

TBSK-rapporten

Rapport fra Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy