LEDERUTVIKLER: Elisabeth Østrem utdanner norske ledere som jobber både i det offentlige og private. Hun står også bak Topplederprogrammet til Fagforbundet. Hun mener pauser og bruk av kroppen er viktig på hjemmekontor.
Øystein Windstad
oystein.windstad@fagbladet.no
Tidligere i august kom beskjeden som fikk noen til å juble og andre til å fortvile: Mange av oss må trolig sitte på hjemmekontor frem til jul. Minst.
– De som virkelig kommer til å slite, er de som sitter trangt. Studenter på små hybler. Da blir det enda viktigere å være i bevegelse. Lage sitt eget lille treningsstudio. Det er faktisk slik at vi blir smartere hvis vi går i natur. Finn en mulighet til å gå i noe grønt som skaper gode assosiasjoner. Et sted med fortsatt litt fuglekvitter. Det er god mentalhygiene, sier lederutvikler Elisabeth Østrem til Fagbladet. Tidligere har hun jobbet med å utvikle psykologiske kartleggingsverktøy, og nå jobber hun ved AFF, ved Norges Handelshøyskole.
FIRE MÅNEDER TIL: Vi som jobber på hjemmekontor vil trolig jobbe fra stua eller kjøkkenbordet frem til jul. Det blir nå forsket på hvordan hjemmekontor påvriker trivsel og produktivitet.
Colourbox
• Kontrollmåling er latskap av sjefer, sier psykolog
Digital kaffekopp
Kollegaene til Østrem sitter på kontorer i Oslo og Bergen. Nå som alle sitter hjemme på hver sin kant, tok de grep for å holde på samarbeidet. De startet dagen med videosamtaler for idemyldring:
– Noe av det mest nyttige på vår arbeidsplass er den digitale kaffekoppen. Nye grupper med kollegaer hver uke. Plutselig fikk jeg mye tettere kontakt med mine Bergens-kollegaer. Og mange ideer til nye forretningsmuligheter. Jeg lærte mye. Det var ingen agenda, sier Østrem. Hun og kollegaene driver Solstrandprogrammet som utvikler norske ledere. Østrem og AFF står også bak Topplederprogrammet til Fagforbundet.
KOM DEG UT: Elisabeth Østrem anbefaler alle på hjemmekontor som kan, å ta pauser og gå i parken eller i skogen.
Tormod Ytrehus
• Slik blir kontoret etter korona, tror ekspertene
Mange opplever de får gjort mer
Mens mange lengter tilbake til kontoret og fellesskapet, er det også flere som liker hjemmekontor:
– Vi vet at autonomi er veldig viktig for motivasjon. Det er paradoksalt at noen skoleelever og andre føler de har fått gjort mer nå enn før. Jeg har en lykkelig mann hjemme som ikke blir forstyrra. Han koser seg på hjemmekontor, sier psykolog Østrem til Fagbladet.
AVBREKK: Elisabeth Østrem forteller hun setter seg i hagen når hun jobber på hemmekontor for å få variasjon og et avbrekk. Her får hun også god hjelp av familiens firbeinte venn.
Øystein Windstad
• "Korfor har du brune barn", sier han og ser i barnevogna
– Tenker godt når du går
For oss som merker at hjemmekontor tidvis kan være frustrerende, mener Østrem bevegelse er nøkkelen:
– Når mørket kommer og vi får lyst til å sette oss å se på serier, er det faktisk mulig å stå bak sofaen og gjøre knebøy. Eller å stå med to halvlitersflasker vann og bruke dem som manualer. Finn småting det går an å gjøre i hverdagen, sier Østrem og legger til:
– Man tenker veldig godt når man går. Prøv ut nye måter å gjøre ting på. Går det i stå med skrivinga, gå og snakk litt med deg selv i parken. Prøv å ikke ha dårlig samvittighet om du føler du ikke får gjort noen ting hjemme. Vi forveksler ofte aktivitet med produktivitet.
• Denne kommunen krever full stopp i skatteparadis-bruk
Ta pauser
Ledertreningsprogrammet til AFF og Østrem ble kåret til det 16. beste i Europa av Financial Times. Psykologen anbefaler mange og små pauser:
– Jeg arrangerer digitale samlinger. Der passer jeg på å gi hyppige fem-minutters pauser. «Reis dere opp, ta et glass vann eller hent en kopp kaffe». Jeg ser at disse hyppige avbruddene er viktige. Kan man gå på verandaen og titte litt utover i stedet for å gjøre noe mer på en skjerm, har det mye bedre effekt på totalen, sier seniorkonsulenten. Hun har også denne oppfordringen:
– Ikke avlys alt som er av fellesarrangementer. Lær dere digitale samlingsverktøy som Zoom. Men vær litt mer original enn at en leder sitter og messer. Bruk verktøy som gjør at en kan snakke sammen to og to. Ha uformelle møteforaer, sier Østrem til Fagbladet. Nylig skrev hun også en kronikk der hun kommer med råd til hvordan arbeidsplasser bør la noen gamle rutiner dø, for å gi liv til noe nytt og bedre.
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox