Her er utholdenhetstips for lønnsforhandlere og andre som skal prestere

LANGE KVELDER: LO Stats forhandlingsdelegasjon fylte på med pizza under statsoppgjøret i 2012. Denne meklingen endte med streik.

LANGE KVELDER: LO Stats forhandlingsdelegasjon fylte på med pizza under statsoppgjøret i 2012. Denne meklingen endte med streik.

Kristian Brustad

Skal du være med i lønnsforhandlingene i vår? Her er noen tips for å prestere best mulig i lange forhandlinger.

2018050310294020180503102900

Konsentrasjon og prestasjon påvirkes av hva en putter i seg.

Kirsti Bjerkan, ernæringsfysiolog

kai.hovden@lomedia.no

katharina@lomedia.no

Anders Meland er forsker med doktorgrad i prestasjonspsykologi tilknyttet Flymedisinsk institutt på Universitetet i Oslo og har en deltidsstilling som mentaltrener i Olympiatoppen. Der har han ansvar for hopplandslaget. Han trøster oss med at det er håp, selv om det ikke har skjedd stort med mennesket siden steinalderen.

– Selv om du har gjort noe i mange år, kan det fremdeles optimaliseres, understreker han.

Verdt å tenke på for forhandlingsringrever.

Dette får du: Slik blir lønnstilleggene etter kommuneoppgjøret

Det skjerpende stresset

– Når hjernen blir utsatt for utfordringer som oppleves større enn kapasiteten, skjerpes systemet. Denne designen stammer fra steinalderen og innebærer at pulsen går opp, man blir kanskje klam i hendene og sentrale deler av kroppen og musklene blir prioritert, forteller Meland.

En grei strategi om man er i fare, som også virker positivt på oss.

– Uten stressreaksjonen ville vi ikke fungert. Dersom det opplevde presset ikke blir for høyt, virker det skjerpende på oss, sier Meland.

Utfordringen er at dette koster energi, og at restituerende prosesser settes på vent.

Heller ikke hjernen har utviklet seg siden steinalderen, men det er heldigvis rom for oppgraderinger.

– Som med en datamaskin kan du si at hardwaren er den samme, men vi har heldigvis mulighet til å putte inn ny software, sier Meland.

Streikefaren i staten øker, etter at ansatte brøt lønnsforhandlingene. LO Stat krever mer til de lavest lønte

STEINALDERHJERNE: Anders Meland er forsker med doktorgrad i prestasjonspsykologi ved Flymedisinsk institutt. Han påpeker at man ikke bør slurve med å få nok søvn.

STEINALDERHJERNE: Anders Meland er forsker med doktorgrad i prestasjonspsykologi ved Flymedisinsk institutt. Han påpeker at man ikke bør slurve med å få nok søvn.

Kai Hovden

Søvn og fysisk form

Skal man prestere under press og over tid, kan man ikke slurve med søvn.

– Søvn er den basale restitusjonen, og ingenting kan erstatte den, slår Meland fast.

Mindre søvn går i en periode, men ikke uten av det går ut over prestasjonene.

– Det interessante er at man ikke merker prestasjonsfallet selv, sier Meland.

Samtidig er det en sammenheng mellom en frisk kropp og et friskt sinn, men her gjelder det først og fremst å være over et minimum.

– Er man i dårlig fysisk form, bruker kroppen mye energi på grunnleggende oppgaver. Det er en sammenheng mellom god fysisk form og mental form, men toppidrettsutøvere kan passere en grense i andre enden av skalaen, forklarer Meland.

Forskeren retter en advarende pekefinger mot de som måtte tro de slapper av med å være aktiv på smarttelefonen.

– Det er det motsatte av hjernerestitusjon, selv om mange opplever ro når de holder på med den. Bruken sliter ut de delene av hjernen du trenger for å ta gode beslutninger.

Lønnsoppgjøret for de ansatte i kommunene ble ferdig før fristen: Alle medlemmer er sikret økt kjøpekraft

Som idrettsutøvere

Kirsti Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus, er opptatt av hva en spiser og hvordan det påvirker prestasjonene.

– Jeg vil ikke ta fra folk pizzaen, men hvis en skal stå i meklinger over tid, kan det bli mye pizza og annen fast food. Det er ikke sikkert det er den maten en er mest skjerpet på, sier Bjerkan.

Hun sammenligner tillitsvalgte i en meklingsinnspurt med idrettsutøvere som må prestere under press.

– Konsentrasjon og prestasjon påvirkes av hva en putter i seg. Når du går inn i tøffe forhandlinger, er det viktig å være skjerpet. Fyller du feil drivstoff på en bil, går det ikke bra. Sånn er det med kroppen også, sier ernæringsfysiologen.

For å få optimal effekt anbefaler Bjerkan å styre unna sjokolade og pizza. Mat med mye sukker, såkalte raske karbohydrater, gir ofte umiddelbar energi. Men etter kort tid er batteriet tomt. Spiser du mat med langsommere effekt på blodsukkeret, kan du dra nytte av energien over lengre tid.

– De aller fleste synes sunn møtemat er god. Velg grovt brød med variert og sunt pålegg, tortillalefser med grønnsaker, fisk og kylling og frukt og grønnsaker og vann, sier hun.

– Nøtter er bra, men velg usaltede varianter. Vann med og uten kullsyre og smak kan erstatte eller være et alternativ til brus på møtebordet.

7 mattips for lange dager

Ta pauser og spis regelmessig.

Unngå store og tunge måltid som gjør deg trøtt.

Velg grove brødskiver med fisk, skalldyr eller magre kjøttprodukter og rikelig av grønt som pynt.

Grove pitabrød og tortillalefser kan fylles med kylling, fisk, egg og grønnsaker.

Kroppen er ikke vant til å spise om natta, velg lett mat som er enklere å fordøye.

Unngå store måltid og kaffe like før du skal sove.

Usaltede nøtter, oppskåret frukt og grønnsaker (gjerne med dipp) er fin pausemat.

Unngå mat med mye sukker.

Drikk vann med og uten kullsyre og unngå drikker med mye sukker.

Beveg deg hver time, gjerne en gang i halvtimen. Du får energi av å være i bevegelse.

Kilde: Kirsti Bjerkan ved Oslo universitetssykehus

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy