Dagpenger:
Her forklarer arbeidsministeren hvorfor han fjerner økte dagpenger igjen
Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen
Leif Martin Kirknes
Grunnlaget for hvorfor ordningen først ble innført, har endret seg nå, mener arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. Men han er tydelig på at «ingenting er hogd i stein».
ida.bing@lomedia.no
Regjeringen vil fase ut den midlertidige utvidelsen av dagpengeordningen innen oktober.
Dagens ordning sikrer blant annet 80 prosent dekning for lavtlønte. 1. november skal satsen tilbake til 62,4 prosent.
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier til FriFagbevegelse at ordningen hele veien har vært midlertidig. Grunnen til at den ikke skal være mer langsiktig, er fordi situasjonsbildet har endret seg:
– Begrunnelsen for forhøyet dagpengesats var en ekstraordinær situasjon med koronakrisa, hvor 450.000 søkte om dagpenger fordi Norge stengte ned, sier Røe Isaksen.
– Dette er ikke en ordning som kom på plass fordi det kom en vekst i antall ledige – det gjorde det også under finanskrisa og oljeprisfallet – det var fordi Norge stengte ned, og situasjonen vi var i, hadde vi aldri før sett i fredstid, legger han til.
• Dagpengesatsen som sikrer lavtlønte stoppes allerede i november
Ikke satt i stein
Ifølge nylige prognoser fra NHO er arbeidsledigheten anslått til å ende på 6,6 prosent i år, 5,5 i 2021 og 4,3 i 2022. Til sammenligning var ledigheten i fjor på 2,8 prosent.
Røe Isaksen understreker at regjeringen likevel har tatt høyde for den usikre økonomiske situasjonen.
– Disse endringene er forutsatt fra Stortingets side å være midlertidige. Det er ingen hemmelighet – det har vært klart hele tiden.
Men til tross for at grunnlaget for innføringen av den ekstraordinære dagpengesatsen ikke er det samme i dag som i mars, kan fortsatt usikkerhet i markedet få regjeringa til å revurdere avgjørelsen om å skrote ordninga fullstendig 1. november.
– Vi har sett på en utfasing, både videre endringer i permitteringsregelverket og i dagpengesatsene, men det er såpass mye som er usikkert. 31. oktober er datoen vi har satt foreløpig for å vise at dette er midlertidige tiltak, men det er ikke hogd i stein at det vil stå gjennom høsten.
Ny vurdering over sommeren
Fra 1. september ønsker regjeringen også å fase ut ordningen med lønnskompensasjon, og at arbeidsgiver får lønnsplikt i ti dager – ikke to, slik det midlertidige permitteringsregelverket står i dag.
I forslag til revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen at usikkerheten gjør at nye vurderinger må gjøres etter sommeren.
– Jeg mener vi er klare i proposisjonsforslaget til Stortinget at dette er vurderinger vi må komme tilbake til.
– Og det skal skje etter sommeren?
– Vi må bruke sommeren ja, og tidlig høst til å se gjennom hvordan den økonomiske situasjonen ser ut.
Det har imidlertid vært diskutert fra flere hold at dagpengesatsen for lavtlønte burde holdes på 80 prosent mot neste år.
– Det må vi vurdere, men det er helt klart tydelig at dette alltid har vært ment som midlertidig. Det er ikke meningen at dette skal være for bestandig. Det skal fases ut, men det er ikke hogd i stein at det skal skje fra 1. november, sier Røe Isaksen.
Vil ikke gjøre forskjell på næringer som sliter
FriFagbevegelse har tidligere snakket med representanter fra reiselivs- og transportnæringa, som reagerer sterkt på regjeringens ønske om å fase ut den nye dagpengeordningen.
De mener den bør bestå ut våren neste år, da næringene er sesongbaserte, noe som vil si at de ikke vet om de kommer til å overleve økonomisk før til neste sesong.
– Jeg mener det er gode grunner til å lage stimulansepakker, for eksempel, eller særskilte tiltak for enkeltbransjer, men jeg mener ikke at vi skal differensiere på Navs virkemidler på enkeltbransjer. Det tror jeg er en dårlig idé, sier Røe Isaksen.
Han legger til:
– Det er rimelig at Stortinget vedtok at vi lager en ekstraordinær dagpengesatsing under koronakrisen, men å si at en som blir arbeidsledig i verft, får dårligere rettigheter enn en i reiseliv, mener jeg ikke står seg.
Røe Isaksen understreker at det ikke gis en mulighet for å øke den overordnede dagpengesatsen, som før koronakrisen lå på 62,4 prosent for alle dagpengemottakere.
– Verken jeg eller flertallet på Stortinget tror jeg, mener at vi skal ha en permanent forhøyet dagpengesats. Den midlertidige, økte satsen betyr at vi har ledige med to forskjellige satser, forklarer han.