BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man skal bruke en bærbar heis.

BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man skal bruke en bærbar heis.

Ida Christin Foss

Norges nye treningssenter for helse- og velferdssektoren:

«Her kan vi prøve og feile uten at det går utover pasientsikkerheten»

I Norges nyeste simuleringssenter for helse- og velferdssektoren får studenter og ansatte prøve og feile i kontrollerte omgivelser, så de er beredt når det virkelig gjelder.

marte.bjerke@fagbladet.no

Bak sjenerøse glassflater i et nybygg langs «ælva» i Fredrikstad, er norsk helsevesen effektivt stua inn på 2.000 kvadratmeter. Her kan du bokstavelig talt deg gjennom et pasientforløp. Én av ideene bak det nye simuleringssenteret SimFredrikstad er nettopp dette: å følge pasienten fra trygghetsalarmen går, via operasjonssalen og tilbake til omsorgsleiligheten.

OPERASJONSSALEN: – Når det trenes på hastekeisersnitt, da kan jeg love deg det er temperatur her inne. Simulering som undervisningsform gir muligheter til å trene på ferdigheter som er avgjørende i kritiske situasjoner, sier Inger Hjelmeland.

OPERASJONSSALEN: – Når det trenes på hastekeisersnitt, da kan jeg love deg det er temperatur her inne. Simulering som undervisningsform gir muligheter til å trene på ferdigheter som er avgjørende i kritiske situasjoner, sier Inger Hjelmeland.

Ida Christin Foss

– Vi vet at det er mellom personer, institusjoner og forvaltningsnivåer at feil skjer, forklarer Inger Hjelmeland, koordinator for senteret ved Høgskolen i Østfold. 

LES OGSÅ: Se hvordan nettbrettet hjelper Astrid til å spise nok sunn mat

Unikt samarbeid

Fredrikstad kommune har vært med på å utforme bygget og skal bruke det aktivt til kompetanseheving av ansatte. Høgskolens samarbeid med kommunen er unikt i norgessammenheng.

– Velferdsteknologien er kommet for å bli. Helsepersonell må lære seg den og se nytteverdien av den. Her kan vi prøve og feile uten at det går utover pasientsikkerheten, sier Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune.

LES OGSÅ: – Uten teknologien ville mange vært på sykehjem

Trener på faktiske scenarioer

Senteret har totalt 17 simuleringsrom, i tillegg til flere kontrollrom og en ambulanse. Etter å ha passert 32 sykehussenger, smitterom, sykehjemsrom, operasjonssal, intensivrom, akuttmottak og noen simuleringsdukker som slapper av på en hylle, kommer vi til omsorgsleiligheten. Her er det trangt om plassen.

FORFLYTNINGSTEKNIKKER: Nijole Hauge-Pedersen trener på å ta Alison Rimehaug opp av senga. Christine Holm er instruktør.

FORFLYTNINGSTEKNIKKER: Nijole Hauge-Pedersen trener på å ta Alison Rimehaug opp av senga. Christine Holm er instruktør.

Ida Christin Foss

Hjemmesykepleien har inntatt rommet for å øve på forflytningsteknikker. Leiligheten er en kopi av dem som møter de ansatte på jobb, og velferdsteknologien er i tråd med det nyeste som brukes i Fredrikstad kommune. 

{f1}

– Pass på armene til pasienten, instruerer Heidi Sægrov.

Ronja Ulfsrød ligger på gulvet og gestalter en pasient som har falt, mens Chrystal Melissa Koko og Marie Langli Eriksen monterer en bærbar heis under henne.

– Vi er veldig glade for å kunne bruke senteret til denne typen trening, sier instruktør Heidi som jobber i ressursenheten i Fredrikstad.

BÆRBAR HEIS: Heidi Sægrov instruerer ansatte i hjemmesykepleien i Fredrikstad hvordan de kan bruke en bærbar heis. Ronja Ulfsrød gestalter pasient, mens Chrystal Melissa Koko (bak t.v.) og Marie Langli Eriksen (t.h.) tester heisen.

BÆRBAR HEIS: Heidi Sægrov instruerer ansatte i hjemmesykepleien i Fredrikstad hvordan de kan bruke en bærbar heis. Ronja Ulfsrød gestalter pasient, mens Chrystal Melissa Koko (bak t.v.) og Marie Langli Eriksen (t.h.) tester heisen.

Ida Christin Foss

– Pass på hodet, smetter hun inn mens heisen fører Ronja opp i stående posisjon.

Heidi holder fram om den gangen hun måtte tilkalle flere kolleger for å få en pasient opp fra gulvet på denne måten. Med heisen kan man klare det alene. Eller være to. 

– Det er tryggest, understreker instruktøren.

De ansatte i hjemmesykepleien er på senteret for første gang, men det er ikke utenkelig at de kommer tilbake hit. Kommunen har allerede leid seg inn i 900 timer og har en avtale som løper til 2030. 

Fem rom inspirert av Nav

I dette Helse-Norge i miniatyr har også velferdssektoren en plass. Fem kommunikasjonsrom er inspirert av det nye Nav-bygget i Fredrikstad. Rommene er rigga for ulike scenarioer: gruppeterapi, møterom, samtalerom med rømningsveier og voldsalarm.

TRENING I VELFERDSSEKTOREN: Flere rom i det nye simuleringssenteret er rigga for ulike scenarioer knytta til for eksempel barnevern, psykiatri eller Nav. Her er eksempel på et gruppeterapirom.

TRENING I VELFERDSSEKTOREN: Flere rom i det nye simuleringssenteret er rigga for ulike scenarioer knytta til for eksempel barnevern, psykiatri eller Nav. Her er eksempel på et gruppeterapirom.

Ida Christin Foss

Retter man blikket opp, kan man ikke unngå å få øye på kameraene.

– Opptaksmulighetene gjør senteret unikt og annerledes, mener Line Bjørnebekk.

Hun er Fredrikstad kommunes prosjektleder for samarbeidet mellom Fredrikstad kommune og det nye simuleringssenteret.

Alt som skjer i alle rom kan filmes. Man kan følge pasienten mellom rommene og ta opp fra flere rom samtidig. Ansatte kan delta digitalt fra arbeidsplassen i sanntid, eller filmene kan brukes til undervisning og evaluering i etterkant.

– Nei, denne er for «hitech»

Men det er ikke bare på film man kan følge med på aktiviteten i senteret. Store vindusflater dominerer konstruksjonen både på utsiden og innsiden. Det er ingen tilfeldighet.

– Det er ganske åpent her. Det å tørre å bli sett mens man jobber, er et bevisst pedagogisk valg, forteller Inger.

Nå har hun og kollegene stoppet i et sykehusmiljø med 32 senger sirlig oppstilt i rette rader. Anne går bort til en av de mest moderne variantene.

HITECH SENG: Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune, ved en av de mest moderne sengene som er utplassert i sykehjemmene i kommunen.

HITECH SENG: Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune, ved en av de mest moderne sengene som er utplassert i sykehjemmene i kommunen.

Ida Christin Foss

– Nei, denne er for hitech til at jeg får den ned, sier hun mens hun fikler med en sengehest.

– Hvor mange trengs for å få ned en sengehest, spøker Inger:

– Én fysioterapeut, én sykepleier og én vernepleier, svarer hun flirende og nikker mot kollegene.

– Vi er opptatt av tverrfaglighet vettu, kommenterer Line kjekt.

Sistnevnte er ikke bare spøk. En av kongstankene bak senteret er nettopp muligheten for å trene på samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Og selv om en sengehest kan virke avansert nok, er ambisjonen at dette skal bli et testlaboratorium for langt mer framtidsretta velferdsteknologi. Det er satt av plass til en VR-lab og det som trolig blir et «Immersive room» – et interaktivt opplevelsesrom som kan endres ved hjelp av prosjektering på veggene. 

KONTROLLROM: Herfra kan man styre simuleringsdukkene, ha oversikt over alt som skjer i senteret, og gi kommandoer og beskjeder til de som trener her inne.

KONTROLLROM: Herfra kan man styre simuleringsdukkene, ha oversikt over alt som skjer i senteret, og gi kommandoer og beskjeder til de som trener her inne.

Ida Christin Foss

Mer avansert teknologi i hjemmet

Snorklippinga av senteret ble unnagjort i september av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Besøket fra øverste sjef sier muligens noe om ambisjonsnivået: Dette er en av høgskolens største satsinger de siste ti åra.

HITECH DUKKE: Line Bjørnebekk (t.v.) og Inger Hjelmeland inne på operasjonssalen. På senga ligger den mest avanserte simuleringsdukka på senteret. Den kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

HITECH DUKKE: Line Bjørnebekk (t.v.) og Inger Hjelmeland inne på operasjonssalen. På senga ligger den mest avanserte simuleringsdukka på senteret. Den kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

Ida Christin Foss

Bruken av rommene er riktignok ennå i støpeskjeen. Så nytt føles det, at det er med en viss ærefrykt man setter seg ned på det nøye utvalgte møblementet. Men alt her er designet for å prøve og feile. Igjen og igjen. Kravene til kunnskap om teknologi blir stadig større, også i hjemmetjenesten.

– Flere blir boende lenge hjemme nå, og det er mange som er veldig syke. Det kan stille krav til bruk av pustehjelp for eksempel. Vi må ha en kultur for å ta teknologien i bruk, sier Line, og skynder seg å legge til:

– Ikke i stedet for de varme hendene, men i tillegg til.

Vi vet at det er mellom personer, institusjoner og forvaltningsnivåer at feil skjer.

Inger Hjelmeland, koordinator, SimFredrikstad

SimFredrikstad

• Et simuleringssenter ved Høgskolen i Østfold, åpnet i september. Fredrikstad kommune er samarbeidspartner og skal bruke senteret til trening og kompetanseheving av ansatte i helse- og velferdssektoren. 

• Senteret er på 2.000 kvadratmeter, har til sammen 17 rom: bl.a. akuttmottak, intensivavdeling, operasjonssal, smitterom, ambulanse, omsorgsleilighet og kommunikasjonsrom for trening i velferdssektoren. Har avansert medisinskteknisk utstyr og velferdsteknologi. Har seks simuleringsdukker, toppmodellen kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner. Skal bli en av Norges største testbaser for velferdsteknologi.

• Olympiatoppen har også et testlaboratorium ved senteret.  

• En digital plattform og kameraer i rom gjør det mulig å ta opp alt som foregår, for bruk i undervisningsøyemed i sann- eller ettertid.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man kan bruke en bærbar heis.

BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man kan bruke en bærbar heis.

Ida Christin Foss

BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man skal bruke en bærbar heis.

BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man skal bruke en bærbar heis.

Ida Christin Foss

marte.bjerke@fagbladet.no

Bak sjenerøse glassflater i et nybygg langs «ælva» i Fredrikstad, er norsk helsevesen effektivt stua inn på 2.000 kvadratmeter. Her kan du bokstavelig talt deg gjennom et pasientforløp. Én av ideene bak det nye simuleringssenteret SimFredrikstad er nettopp dette: å følge pasienten fra trygghetsalarmen går, via operasjonssalen og tilbake til omsorgsleiligheten.

OPERASJONSSALEN: – Når det trenes på hastekeisersnitt, da kan jeg love deg det er temperatur her inne. Simulering som undervisningsform gir muligheter til å trene på ferdigheter som er avgjørende i kritiske situasjoner, sier Inger Hjelmeland.

OPERASJONSSALEN: – Når det trenes på hastekeisersnitt, da kan jeg love deg det er temperatur her inne. Simulering som undervisningsform gir muligheter til å trene på ferdigheter som er avgjørende i kritiske situasjoner, sier Inger Hjelmeland.

Ida Christin Foss

– Vi vet at det er mellom personer, institusjoner og forvaltningsnivåer at feil skjer, forklarer Inger Hjelmeland, koordinator for senteret ved Høgskolen i Østfold. 

LES OGSÅ: Se hvordan nettbrettet hjelper Astrid til å spise nok sunn mat

Unikt samarbeid

Fredrikstad kommune har vært med på å utforme bygget og skal bruke det aktivt til kompetanseheving av ansatte. Høgskolens samarbeid med kommunen er unikt i norgessammenheng.

– Velferdsteknologien er kommet for å bli. Helsepersonell må lære seg den og se nytteverdien av den. Her kan vi prøve og feile uten at det går utover pasientsikkerheten, sier Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune.

LES OGSÅ: – Uten teknologien ville mange vært på sykehjem

Trener på faktiske scenarioer

Senteret har totalt 17 simuleringsrom, i tillegg til flere kontrollrom og en ambulanse. Etter å ha passert 32 sykehussenger, smitterom, sykehjemsrom, operasjonssal, intensivrom, akuttmottak og noen simuleringsdukker som slapper av på en hylle, kommer vi til omsorgsleiligheten. Her er det trangt om plassen.

FORFLYTNINGSTEKNIKKER: Nijole Hauge-Pedersen trener på å ta Alison Rimehaug opp av senga. Christine Holm er instruktør.

FORFLYTNINGSTEKNIKKER: Nijole Hauge-Pedersen trener på å ta Alison Rimehaug opp av senga. Christine Holm er instruktør.

Ida Christin Foss

Hjemmesykepleien har inntatt rommet for å øve på forflytningsteknikker. Leiligheten er en kopi av dem som møter de ansatte på jobb, og velferdsteknologien er i tråd med det nyeste som brukes i Fredrikstad kommune. 

{f1}

– Pass på armene til pasienten, instruerer Heidi Sægrov.

Ronja Ulfsrød ligger på gulvet og gestalter en pasient som har falt, mens Chrystal Melissa Koko og Marie Langli Eriksen monterer en bærbar heis under henne.

– Vi er veldig glade for å kunne bruke senteret til denne typen trening, sier instruktør Heidi som jobber i ressursenheten i Fredrikstad.

BÆRBAR HEIS: Heidi Sægrov instruerer ansatte i hjemmesykepleien i Fredrikstad hvordan de kan bruke en bærbar heis. Ronja Ulfsrød gestalter pasient, mens Chrystal Melissa Koko (bak t.v.) og Marie Langli Eriksen (t.h.) tester heisen.

BÆRBAR HEIS: Heidi Sægrov instruerer ansatte i hjemmesykepleien i Fredrikstad hvordan de kan bruke en bærbar heis. Ronja Ulfsrød gestalter pasient, mens Chrystal Melissa Koko (bak t.v.) og Marie Langli Eriksen (t.h.) tester heisen.

Ida Christin Foss

– Pass på hodet, smetter hun inn mens heisen fører Ronja opp i stående posisjon.

Heidi holder fram om den gangen hun måtte tilkalle flere kolleger for å få en pasient opp fra gulvet på denne måten. Med heisen kan man klare det alene. Eller være to. 

– Det er tryggest, understreker instruktøren.

De ansatte i hjemmesykepleien er på senteret for første gang, men det er ikke utenkelig at de kommer tilbake hit. Kommunen har allerede leid seg inn i 900 timer og har en avtale som løper til 2030. 

Fem rom inspirert av Nav

I dette Helse-Norge i miniatyr har også velferdssektoren en plass. Fem kommunikasjonsrom er inspirert av det nye Nav-bygget i Fredrikstad. Rommene er rigga for ulike scenarioer: gruppeterapi, møterom, samtalerom med rømningsveier og voldsalarm.

TRENING I VELFERDSSEKTOREN: Flere rom i det nye simuleringssenteret er rigga for ulike scenarioer knytta til for eksempel barnevern, psykiatri eller Nav. Her er eksempel på et gruppeterapirom.

TRENING I VELFERDSSEKTOREN: Flere rom i det nye simuleringssenteret er rigga for ulike scenarioer knytta til for eksempel barnevern, psykiatri eller Nav. Her er eksempel på et gruppeterapirom.

Ida Christin Foss

Retter man blikket opp, kan man ikke unngå å få øye på kameraene.

– Opptaksmulighetene gjør senteret unikt og annerledes, mener Line Bjørnebekk.

Hun er Fredrikstad kommunes prosjektleder for samarbeidet mellom Fredrikstad kommune og det nye simuleringssenteret.

Alt som skjer i alle rom kan filmes. Man kan følge pasienten mellom rommene og ta opp fra flere rom samtidig. Ansatte kan delta digitalt fra arbeidsplassen i sanntid, eller filmene kan brukes til undervisning og evaluering i etterkant.

– Nei, denne er for «hitech»

Men det er ikke bare på film man kan følge med på aktiviteten i senteret. Store vindusflater dominerer konstruksjonen både på utsiden og innsiden. Det er ingen tilfeldighet.

– Det er ganske åpent her. Det å tørre å bli sett mens man jobber, er et bevisst pedagogisk valg, forteller Inger.

Nå har hun og kollegene stoppet i et sykehusmiljø med 32 senger sirlig oppstilt i rette rader. Anne går bort til en av de mest moderne variantene.

HITECH SENG: Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune, ved en av de mest moderne sengene som er utplassert i sykehjemmene i kommunen.

HITECH SENG: Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune, ved en av de mest moderne sengene som er utplassert i sykehjemmene i kommunen.

Ida Christin Foss

– Nei, denne er for hitech til at jeg får den ned, sier hun mens hun fikler med en sengehest.

– Hvor mange trengs for å få ned en sengehest, spøker Inger:

– Én fysioterapeut, én sykepleier og én vernepleier, svarer hun flirende og nikker mot kollegene.

– Vi er opptatt av tverrfaglighet vettu, kommenterer Line kjekt.

Sistnevnte er ikke bare spøk. En av kongstankene bak senteret er nettopp muligheten for å trene på samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Og selv om en sengehest kan virke avansert nok, er ambisjonen at dette skal bli et testlaboratorium for langt mer framtidsretta velferdsteknologi. Det er satt av plass til en VR-lab og det som trolig blir et «Immersive room» – et interaktivt opplevelsesrom som kan endres ved hjelp av prosjektering på veggene. 

KONTROLLROM: Herfra kan man styre simuleringsdukkene, ha oversikt over alt som skjer i senteret, og gi kommandoer og beskjeder til de som trener her inne.

KONTROLLROM: Herfra kan man styre simuleringsdukkene, ha oversikt over alt som skjer i senteret, og gi kommandoer og beskjeder til de som trener her inne.

Ida Christin Foss

Mer avansert teknologi i hjemmet

Snorklippinga av senteret ble unnagjort i september av daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim. Besøket fra øverste sjef sier muligens noe om ambisjonsnivået: Dette er en av høgskolens største satsinger de siste ti åra.

HITECH DUKKE: Line Bjørnebekk (t.v.) og Inger Hjelmeland inne på operasjonssalen. På senga ligger den mest avanserte simuleringsdukka på senteret. Den kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

HITECH DUKKE: Line Bjørnebekk (t.v.) og Inger Hjelmeland inne på operasjonssalen. På senga ligger den mest avanserte simuleringsdukka på senteret. Den kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

Ida Christin Foss

Bruken av rommene er riktignok ennå i støpeskjeen. Så nytt føles det, at det er med en viss ærefrykt man setter seg ned på det nøye utvalgte møblementet. Men alt her er designet for å prøve og feile. Igjen og igjen. Kravene til kunnskap om teknologi blir stadig større, også i hjemmetjenesten.

– Flere blir boende lenge hjemme nå, og det er mange som er veldig syke. Det kan stille krav til bruk av pustehjelp for eksempel. Vi må ha en kultur for å ta teknologien i bruk, sier Line, og skynder seg å legge til:

– Ikke i stedet for de varme hendene, men i tillegg til.