Alf Ragnar Olsen

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Østlandsterminalen i Lørenskog er landets største postterminal. Midt i det enorme bygget har tollerne sitt eget domene.

Her scannes og gjennomgås mistenkelige postsendinger, og man foretar stikkprøver for å avdekke smugling av alt fra våpen til ulovlige legemidler, dopingpreparater og narkotika.

Tollerne beslaglegger også falske designervarer som klokker, klær og sko i postsendingene som kontrolleres her.

Ettersom Tolletaten ikke har kapasitet til å kontrollere absolutt all post, er det gode samarbeidet med Posten viktig.

Ofte sørger årvåkne postfolk for å melde fra om mistenkelige pakker eller sendinger, som dermed kan undersøkes nærmere av tollerne.

Samarbeidet med posten har gitt gode resultater og har ført til en rekke beslag.

Livsfarlige substanser som fentanyl er blant stoffene man har avdekket og stanset. Ved kontroll av sendinger som kan inneholde så vidt potente og farlige stoffer er det viktig å ivareta sikkerheten.

– Disse testes derfor i avtrekksskapet, og vi benytter hansker under dette arbeidet, kunne David Tino Pokorra og Henrik Ask fortelle da vi besøkte teamet.

Rekordmye marihuana

Nå som statistikken for fjoråret er klar, viser det seg at 2024 peker seg ut som tidenes travleste år - og at smugling gjennom postforsendelser øker i omfang.

Aldri før har Tolletaten beslaglagt mer marihuana i postsendinger enn i fjor.

Postens egen krimrapport viser at det også blant postansatte har forekommet tyveri, bruk og salg av narkotika.

– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglermetode, sier tolldirektør Øystein Børmer til NTB.

Det er en av trendene Tolletaten ser i beslagsstatistikken for 2024. Tallene viser at land hvor cannabis er legalisert dominerer avsender-statistikken.

Har økt over flere år

At det i fjor ble beslaglagt rekordmye marihuana i postsendinger, er ikke tilfeldig.

For Tolletatens tall viser at denne trenden har forsterket seg gjennom de senere årene. Fram til 2019 gjorde Tolletaten få beslag av marihuana i post- og kurersendinger, og da sjelden over sju kilo. De siste årene derimot, har Tolletaten sett en kraftig økning. 

I 2023 ble det beslaglagt 142 kilo marihuana. Da stammet narkotikaforsendelsene fra primært USA og Canada. I 2024 har beslagstallet økt til hele 233 kilo.

Mest fra USA, Canada og Thailand

Statistikken viser at mye fortsatt kommer fra USA og Canada, men det siste året har også Thailand utpekt seg som avsenderland. 

– Land hvor cannabis er legalisert dominerer tydelig statistikken over avsenderland. Legalisering av cannabis i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater sørger for et rikelig tilbud av høypotent marihuana. Dette kan selges med stor profitt på det norske markedet, hvor betalingsviljen er høy og risiko for straffeforfølgelse i avsenderlandet er lav, sier tolldirektør Øystein Børmer.

Størrelsen på beslagene tilsier at det meste av marihuanaen er ment for videresalg.

– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av post- og kurersendinger som smuglermetode. Samtidig øker også antallet ordinære, legale varer som sendes i poststrømmen for hvert år. Dette gjør arbeidsmengden og kontrollfunksjonen svært krevende for Tolletaten.

– Likevel har vi avdekket mer cannabis i post- og kurersendinger i 2024 enn vi har gjort noen gang tidligere, opplyser Børmer. 

Smugling blant reisende øker

Det er ikke bare i postsendinger beslagene øker. Tolletaten melder også om stor økning i beslag av marihuana blant flypassasjerer.

Beslag av marihuana i innsjekket bagasje hos reisende på flyplassene har økt kraftig. I 2022 beslagla Tolletaten store mengder marihuana i innsjekket bagasje på tilreisende fra Canada.

Da ble det beslaglagt 232 kilo. I 2023 var det ingen beslag, mens modusen ser ut til å ha gjenoppstått for fullt i 2024. Da beslagla etaten 280 kilo marihuana i denne varestrømmen alene.

– Vi ser at denne modustrenden har fått et oppsving det siste halvåret, hvor det har vært en serie med store marihuanabeslag i innsjekket bagasje fra flypassasjerer som ankommer fra Thailand og Canada. Koffertene er ofte fylt til randen med marihuana, så her gjør smuglerne lite for å skjule stoffet.

At det smugles i økende grad blant tilreisende fra Thailand, er en trend som også reflekteres internasjonalt.

Storbritannia er blant landene som har beslaglagt betydelige mengder marihuana i innsjekket bagasje fra nettopp Thailand.

Tidobling av Ketamin-beslag

Beslag av Ketamin har mer enn tidoblet seg

De fire siste årene har beslaglagt mengde ketamin mer enn tidoblet seg. Fra 3,2 kilo i 2021 til henholdsvis 43 kilo i 2023 og 33 kilo i fjor.

– Størrelsen på partiene beslaglagt de siste par årene indikerer at organiserte kriminelle er involvert i smuglingen av ketamin til Norge. Fra mindre post- og kurersendinger før 2022 til store beslag på landevei i både 2023 og 2024, sier tolldirektøren.

Ketamin er et legemiddel som blant annet brukes til narkose, smertelindring og behandling av depresjon, og omtales ofte som «hestedop».

Som rusmiddel er ketamin svært uforutsigbart og overdose kan forekomme også ved lave doseringer, særlig dersom det blandes med andre rusmidler, påpeker man fra Tolletaten.

Til tross for utbredt bruk til rusformål, hvor ketamin ser ut til å ha overtatt for kokain i enkelte miljøer, står ikke stoffet oppført på narkotikalisten i Norge i dag.

– Lav risiko for straffeforfølgelse i kombinasjon med høy etterspørsel og stort profittpotensiale fremstår som en viktig driver for smugling inn til landet, bekrefter Børmer.  

Innførsel av kokain fortsatt en stor trussel

Økende kokainbruk har skapt mange medieoppslag de senere årene. Tolletatens tall er ikke egnet til å berolige de mange som uroer seg over dette økende samfunnsproblemet.

I 2023 beslagla Tolletaten over 2,3 tonn med kokain, noe som er mer enn det som er beslaglagt til sammen de siste ti årene. Det aller meste kom via sjøveien fra land i Sør-Amerika.

I fjor har Tolletaten beslaglagt 171 kilo kokain forsøkt smuglet via land- og sjøvei, og det totale kvantumet er tilbake på et mer normalt nivå, mener man hos Tolletaten.

Ser man bort fra de fra de uvanlig store fartøys- og containerbeslagene i 2023, pleier Tolletaten vanligvis å gjøre de største kokainbeslagene fra kjøretøy på ferger og fra kjøretøy langs landeveiene. Beslagene overstiger sjeldent 20 kilo. Men tolldirektøren understreker at det ikke er grunn til å slappe av. Tvert imot.

– Selv om store beslag på flere hundre kilo har uteblitt i Norge siden Tolletaten gjorde det siste store beslaget i Oslo Havn på 600 kilo i juli 2023, er det gjort store beslag av kokain i eller på vei til Norden også etter dette. Siden medio juli 2023 er det i Norden avdekket store mengder kokain som har ankommet sjøveien fra Sør-Amerika.

Her er det flere indikasjoner på at de nordiske landene utgjør et felles kokainmarked, blant annet at både prisnivået og renhetsgraden er den samme.

– Vi vurderer derfor fortsatt trusselen for smugling av kokain til Norge som høy. Vi ser at de kriminelle nettverkene som står bak smuglingen, er risikovillige og tilpasningsdyktige. Dette er en utfordrende utvikling for Tolletaten. I Norge må vi derfor være oppmerksomme på hva våre naboland gjør for å motvirke utviklingen, og følge opp for å forsøke å hindre at Norge blir smutthullet for narkotikasmugling inn til Europa, sier Børmer.