Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Barselavdelingen på Drammen sykehus 2016: Klokka er 08.00 og inne på barnestua står flere trøtte mødre i kø med enda trøttere babyer. Den ene urolige babyen etter den andre legges opp på et stellebord slik at bioingeniørene som har kommet fra laboratoriet, kan ta blodprøve på dem. Fire og en halv time senere kommer bioingeniørene igjen ned på avdelingen, og en ny gruppe med mødre hentes ut fra rommene sine. Nå skal det tas blodprøve på de resterende babyene. '

Barselavdelingen på Drammen sykehus 2019: I en sykeseng ligger 29 år gamle Marina Novokhatska med 48 timer gamle Karolina. Den lille jenta sutter på puppen til mor og aner fred og ingen fare når barnepleier Janne Kronstrand (56) kommer inn døra. På bena har babyen geleputer som er blitt varmet opp i et varmeskap. Geleputene har Kronstrand allerede vært innom for å fikse for en stund siden. Mens barnepleieren stikker Karolina i hælen, ligger den lille jenta med munnen helt tett inntil morens bryst. Bare noen få stønn høres fra den lille kroppen idet Kronstrand klemmer ut blodet fra hælen.

• Barn som er fødde i veke 22 klamrar seg til livet, seier barnepleiaren. Ho er skremt over at nokon vil flytte abortgrensa.

AMMER: I dag ammer mor barnet sitt i nesten alle tilfeller når de ansatte på barselavdelingen skal ta blodprøve.

Skjalg Bøhmer Vold

Varme, trøst og smertelindring

På barselavdelingen ved Drammen sykehus ønsket de ansatte at blodprøver til nyfødtscreening skulle tas på en mer skånsom måte for mor og barn. Derfor begynte de å endre rutinene sine for to år siden. Siden den gang har mye skjedd.

Før måtte mødrene forholde seg til de tidspunktene da bioingeniørene kom ned fra laboratoriet siden det var de som tok blodprøvene. Da ble mor og barn ofte vekket og geleidet ut til et rom der de måtte vente i kø før deres barn ble lagt på et stellebord, ofte gråtende.

I dag er det barnepleierne og jordmødrene som tar blodprøvene. Det har ført til at prøvetakingen nesten alltid skjer inne på mødrenes egne rom, at mor som oftest ammer barnet når prøven skal tas, at barnet ofte er i våken tilstand, og at føttene til barnet er blitt varmet opp i god tid. Selv om bioingeniørene ikke lenger tar turen ned fra laboratoriet, samarbeider de godt med avdelingen, og de har vært aktivt deltagende i forbedringsarbeidet i form av opplæring og veiledning av de ansatte.

– Det at barnet ligger hud mot hud med mor og blir ammet mens blodprøvetakingen foregår, gir barnet varme, trøst og smertelindring, sier Hilde Finstad (47), assisterende seksjonsleder ved barselavdelingen.

Da rutinene rundt blodprøver skulle endres, ble det laget en sjekkliste for å se på det de ansatte mente var for lite tilrettelegging rundt nyfødtscreeningen. Tidligere fikk de ansatte 58 prosent score på denne sjekklisten. Etter at forbedringene ble gjort, har denne scoren steget til 92,6 prosent.

{f2}

– Verdt det

Denne mandagen i mai er flere fra Fagforbundet på arbeidsplassbesøk på barselavdelingen. De vil gjerne høre mer om blodprøve-prosjektet. Siden 2017 har hele personalet fått teoretisk opplæring i å ta blodprøve. Deretter har noen ansatte fått praktisk opplæring og lært det videre til de andre ansatte på avdelingen.

– Det har vært ressurskrevende, og vi har brukt lengre tid enn vi hadde regnet med. Men det har vært verdt det, sier Finstad.

BESØK: En mandag i mai presenterte assisterende seksjonsleder ved barselavdelingen på Drammen sykehus, Hilde Finstad (47) blodprøve-prosjektet til flere i Fagforbundet som var på arbeidsplassbesøk. Nå ønsker de å spre dette videre i flere kanaler.

Skjalg Bøhmer Vold

Høsten 2018 hadde 26 ansatte fått opplæring. Da tok barnepleierne og jordmødrene over blodprøvetakingen. I starten var det Finstad sammen med avdelingsleder Stine Linn Aasebø som dro i gang opplæringen, men nå går det av seg selv.

– I dag tar de som har fått opplæring med seg de andre ansatte inn til mor og den nyfødte slik at de kan se hvordan det gjøres, sier Aasebø.

Når hun sier at de ansatte har det gøyere på jobb enn før, og at de er stoltere over yrket sitt, nikker de ansatte bekreftende.

RESULTATER: Denne grafen viser resultatene etter at barselavdelingen ved Drammen sykehus endret rutinene for blodprøvetaking på nyfødte. (Kilde: Barselavdelingen ved Drammen sykehus)

Grafikk: Vidar Eriksen

Sparer tid

Barnepleier Janne Kronstrand (56) er fornøyd med at hun i dag selv kan ta blodprøve på de nyfødte.

– I starten var det hektisk fordi få på avdelingen hadde fått opplæring i å ta blodprøve. Nå er det mange som kan gjøre det, og da går det mye mer smertefritt. Vi merker også at den nye rutinen er til det beste for mor og barn.

Selv om det tar tid å ta prøven, mener kollega Hilde Finstad at de ansatte sparer tid på rutineendringen.

– Ettersom barnepleierne kjenner mødrene, kan de informere om andre ting samtidig som de skal inn og ta prøven. De sparer tid ved å avtale med mor på forhånd om når hun skal amme. Da slipper de ansatte å vekke et trøtt barn før de skal ta blodprøven, sier Finstad.

AMMEHJELP: I tillegg til at barnepleierne ved barselavdelingen tar blodprøve, driver de mye med ammeveiledning. – Vi skal også gi mødrene generell informasjon om barnestell og om hva som skjer rundt barnet de første dagene, sier barnepleier Janne Kronstrand.

Skjalg Bøhmer Vold

Astrid Isene, leder i Fagforbundet Buskerud, ønsker å informere flere om blodprøve-prosjektet. Hun synes det er særlig fint å se at avdelingen benytter seg av hele staben i en tid hvor barnepleiere blir mindre brukt. Yvonne Elisabeth Myrvang, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet på avdelingen, er enig.

Hun mener det er viktig å få fram de gode eksemplene som viser hvor viktig det er å ta vare på yrkesgruppen.

– Dette viser helt tydelig at barnepleierne trengs, sier hun.

• Sykepleierforbundet om helsefagarbeidere: – Vi burde hatt en mer positiv tilnærming til samarbeid på tvers av profesjonene

Sterk tilknytning

Ved Drammen sykehus har føde- og barselavdelingen også rett mer oppmerksomhet på den første timen etter fødsel. De ansatte har i den forbindelse vært opptatt av at barnet selv skal finne fram til morens pupp. Selv om det kan ta opptil én time før barnet har funnet fram, skaper dette en så sterk tilknytning mellom mor og barn at det er verdt det, mener barnepleier Janne Kronstrand.

{f1}

– Ved at barnet kravler seg framover, hjelper det også med å løsne morkaka fordi det dytter med beina akkurat der den sitter, sier Kronstrand.

Ammeprosjektet er blitt så godt mottatt av mødrene at føde- og barselavdelingen fikk Ammehjelpens Begeistringspris i april 2019.