Her tar barnepleier Janne (56) blodprøve av 48 timer gamle Karolina. På to år har hun fått mer ansvar på sykehuset
BLODRPØVE: - Vi tar den tiden som trengs med mor og barn når vi skal ta blodprøve. Jeg prøver derfor ikke å stresse og setter meg gjerne ned for å prate med mor for å gjøre henne rolig og trygg, sier barnepleier Janne Kronstrand (56).
Skjalg Bøhmer Vold
Før var det bioingeniørene som tok blodprøve på de nyfødte. I dag er det barnepleierne og jordmødrene. – I starten var det hektisk fordi få på avdelingen hadde fått opplæring i å ta blodprøve. Nå er det mange som kan gjøre det, og da går det mye mer smertefritt, sier barnepleier Janne Kronstrand (56).
hanna.skotheim@fagbladet.no
Barselavdelingen på Drammen sykehus 2016: Klokka er 08.00 og inne på barnestua står flere trøtte mødre i kø med enda trøttere babyer. Den ene urolige babyen etter den andre legges opp på et stellebord slik at bioingeniørene som har kommet fra laboratoriet, kan ta blodprøve på dem. Fire og en halv time senere kommer bioingeniørene igjen ned på avdelingen, og en ny gruppe med mødre hentes ut fra rommene sine. Nå skal det tas blodprøve på de resterende babyene. '
Barselavdelingen på Drammen sykehus 2019: I en sykeseng ligger 29 år gamle Marina Novokhatska med 48 timer gamle Karolina. Den lille jenta sutter på puppen til mor og aner fred og ingen fare når barnepleier Janne Kronstrand (56) kommer inn døra. På bena har babyen geleputer som er blitt varmet opp i et varmeskap. Geleputene har Kronstrand allerede vært innom for å fikse for en stund siden. Mens barnepleieren stikker Karolina i hælen, ligger den lille jenta med munnen helt tett inntil morens bryst. Bare noen få stønn høres fra den lille kroppen idet Kronstrand klemmer ut blodet fra hælen.
AMMER: I dag ammer mor barnet sitt i nesten alle tilfeller når de ansatte på barselavdelingen skal ta blodprøve.
Skjalg Bøhmer Vold
Varme, trøst og smertelindring
På barselavdelingen ved Drammen sykehus ønsket de ansatte at blodprøver til nyfødtscreening skulle tas på en mer skånsom måte for mor og barn. Derfor begynte de å endre rutinene sine for to år siden. Siden den gang har mye skjedd.
Før måtte mødrene forholde seg til de tidspunktene da bioingeniørene kom ned fra laboratoriet siden det var de som tok blodprøvene. Da ble mor og barn ofte vekket og geleidet ut til et rom der de måtte vente i kø før deres barn ble lagt på et stellebord, ofte gråtende.
I dag er det barnepleierne og jordmødrene som tar blodprøvene. Det har ført til at prøvetakingen nesten alltid skjer inne på mødrenes egne rom, at mor som oftest ammer barnet når prøven skal tas, at barnet ofte er i våken tilstand, og at føttene til barnet er blitt varmet opp i god tid. Selv om bioingeniørene ikke lenger tar turen ned fra laboratoriet, samarbeider de godt med avdelingen, og de har vært aktivt deltagende i forbedringsarbeidet i form av opplæring og veiledning av de ansatte.
– Det at barnet ligger hud mot hud med mor og blir ammet mens blodprøvetakingen foregår, gir barnet varme, trøst og smertelindring, sier Hilde Finstad (47), assisterende seksjonsleder ved barselavdelingen.
Da rutinene rundt blodprøver skulle endres, ble det laget en sjekkliste for å se på det de ansatte mente var for lite tilrettelegging rundt nyfødtscreeningen. Tidligere fikk de ansatte 58 prosent score på denne sjekklisten. Etter at forbedringene ble gjort, har denne scoren steget til 92,6 prosent.
{f2}
– Verdt det
Denne mandagen i mai er flere fra Fagforbundet på arbeidsplassbesøk på barselavdelingen. De vil gjerne høre mer om blodprøve-prosjektet. Siden 2017 har hele personalet fått teoretisk opplæring i å ta blodprøve. Deretter har noen ansatte fått praktisk opplæring og lært det videre til de andre ansatte på avdelingen.
– Det har vært ressurskrevende, og vi har brukt lengre tid enn vi hadde regnet med. Men det har vært verdt det, sier Finstad.
BESØK: En mandag i mai presenterte assisterende seksjonsleder ved barselavdelingen på Drammen sykehus, Hilde Finstad (47) blodprøve-prosjektet til flere i Fagforbundet som var på arbeidsplassbesøk. Nå ønsker de å spre dette videre i flere kanaler.
Skjalg Bøhmer Vold
Høsten 2018 hadde 26 ansatte fått opplæring. Da tok barnepleierne og jordmødrene over blodprøvetakingen. I starten var det Finstad sammen med avdelingsleder Stine Linn Aasebø som dro i gang opplæringen, men nå går det av seg selv.
– I dag tar de som har fått opplæring med seg de andre ansatte inn til mor og den nyfødte slik at de kan se hvordan det gjøres, sier Aasebø.
Når hun sier at de ansatte har det gøyere på jobb enn før, og at de er stoltere over yrket sitt, nikker de ansatte bekreftende.
RESULTATER: Denne grafen viser resultatene etter at barselavdelingen ved Drammen sykehus endret rutinene for blodprøvetaking på nyfødte. (Kilde: Barselavdelingen ved Drammen sykehus)
Grafikk: Vidar Eriksen
Sparer tid
Barnepleier Janne Kronstrand (56) er fornøyd med at hun i dag selv kan ta blodprøve på de nyfødte.
– I starten var det hektisk fordi få på avdelingen hadde fått opplæring i å ta blodprøve. Nå er det mange som kan gjøre det, og da går det mye mer smertefritt. Vi merker også at den nye rutinen er til det beste for mor og barn.
Selv om det tar tid å ta prøven, mener kollega Hilde Finstad at de ansatte sparer tid på rutineendringen.
– Ettersom barnepleierne kjenner mødrene, kan de informere om andre ting samtidig som de skal inn og ta prøven. De sparer tid ved å avtale med mor på forhånd om når hun skal amme. Da slipper de ansatte å vekke et trøtt barn før de skal ta blodprøven, sier Finstad.
AMMEHJELP: I tillegg til at barnepleierne ved barselavdelingen tar blodprøve, driver de mye med ammeveiledning. – Vi skal også gi mødrene generell informasjon om barnestell og om hva som skjer rundt barnet de første dagene, sier barnepleier Janne Kronstrand.
Skjalg Bøhmer Vold
Astrid Isene, leder i Fagforbundet Buskerud, ønsker å informere flere om blodprøve-prosjektet. Hun synes det er særlig fint å se at avdelingen benytter seg av hele staben i en tid hvor barnepleiere blir mindre brukt. Yvonne Elisabeth Myrvang, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet på avdelingen, er enig.
Hun mener det er viktig å få fram de gode eksemplene som viser hvor viktig det er å ta vare på yrkesgruppen.
– Dette viser helt tydelig at barnepleierne trengs, sier hun.
Sterk tilknytning
Ved Drammen sykehus har føde- og barselavdelingen også rett mer oppmerksomhet på den første timen etter fødsel. De ansatte har i den forbindelse vært opptatt av at barnet selv skal finne fram til morens pupp. Selv om det kan ta opptil én time før barnet har funnet fram, skaper dette en så sterk tilknytning mellom mor og barn at det er verdt det, mener barnepleier Janne Kronstrand.
{f1}
– Ved at barnet kravler seg framover, hjelper det også med å løsne morkaka fordi det dytter med beina akkurat der den sitter, sier Kronstrand.
Ammeprosjektet er blitt så godt mottatt av mødrene at føde- og barselavdelingen fikk Ammehjelpens Begeistringspris i april 2019.
Ammeprosjekt
I april 2019 fikk føde- og barselavdelingen Ammehjelpens Begeistringspris.
Prisen ble gitt på bakgrunn av at avdelingen har økt sitt fokus på den første timen etter fødsel. Det går ut på at barnet selv skal finne fram til morens bryst.
Avdelingen har innført en ammeveiledning som barnepleierne går gjennom med mødrene hver kveld. Denne rutingen gjør at alle mødre får lik informasjon i større grad enn før.
(Kilde: Barselavdelingen ved Drammen sykehus)
Blodprøve-prosjekt
Vestre Viken har utviklet et system som skal gjøre det enklere for klinikere å gjennomføre små og store forbedringsarbeider i pasientnært arbeid.
Barselavdelingen på Drammen sykehus har sett på blodprøvetaking.
Nå har barselavdelingen endret rutinene slik at nyfødtscreeningen/blodprøvetakingen blir tatt mens barnet ligger inntil mor og mens mor ammer barnet sitt.
Dette oppleves positivt for begge parter. Barnet ligger hud mot hud med mor som er godt og varmt, og mor opplever mestring ved at hun kan trøste barnet.
Blodprøven skal tas 48 timer etter at barnet er født.
Blodprøven gir svar på om barnet har én av 25 alvorlige medfødte sykdommer.
(Barselavdelingen ved Drammen sykehus)