Historisk avtale mellom Fagforbundet og Fellesorganisasjonen

Knut A. Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no

– Det viktigste er at Fagforbundet og LO får en større styrke i samfunnet, sier Fagforbundets leder, Mette Nord, etter å ha satt sin signatur på avtalen med Fellesorganisasjonen.

LES HELE AVTALEN HER

Både Nord og FO-leder Mimmi Kvisvik signerte avtalen mellom de to forbundene mandag formiddag, etter lange forhandlinger, og ikke minst tallrike diskusjoner innad i FO.

– Det er nå det begynner, sier Kvisvik.

Langt samarbeid

De to fagforeningstoppene sier at forbundene allerede har samarbeidet lenge, og at den nye avtalen innebærerer en konkretisering av samarbeidet.

– Det viktigste her er et godt samarbeid, og at det gir oss fornyet styrke, sier Mette Nord, som tror at arbeidet for en god velferdsstat blir bedre gjennom avtalen, og at den styrker LO-fellesskapet.

– Det har vært en lang marsj for FO, men det betyr igjen at avtalen er godt forankret, og at vi er sikre på at den blir implementert, sier Mimmi Kvisvik.

– Gjennom avtalen legger vi press på oss sjøl – press på å holde samrabeidet høyt, sier hun.

Evaluering

Samarbeidsavtalen skal gjennomgå løpende evaluering i begge forbundene. Den er bygget opp slik et den skal være en sentral ramme og gi et konkret og operativt samarbeid lokalt.

Sammen vil Fagforbundet og Fellesorganisasjonen ha forkus på verving i tiden framover, og ikke minst innen private velferdsaktører. Som for eksempel det private barnevernet.

Lønn og pensjon

– Det handler mye om lønn og pensjon. Når vi får opp organisasjonsgraden sammen, vil dette gi oss bedre tilgang inn i de private selskapene, sier Mette Nord.

– Jo større organisasjonsgrad, jo større tyngde, stemmer Kvisvik i. Både hun og Mette Nord er enige i at de uorganiserte er et opplagt samarbeidsområde for organisasjonene.

Frykter sammenslåing

Samarbeidsavtalen har vært behandlet i FOs landsstyre to ganger tidligere før den ble godkjent på tredje forsøk i forrige uke, med en motstemme og en avholdende.

– Dette har vørt en lang marsj i FO. Fordelen med det er at avtalen er veldig godt forankret i organisasjonen, sier Kvisvik.

Motstemmen i landsstyret kom fra FO Hedmark.

– Jeg er redd for at denne avtalen er første steget på veien mot sammenslåing av de to forbundene, sa landsstyrrepresentant Kristin Ulveseth.

– Jeg har aldri tenkt i de baner. FO står godt på egne bein, og er den viktigste spydspissen i LO når det gjelder høyere utdanning. Skal LO fortsette å vokse, trenger de oss. FO har også markert seg tydelig i LO på likestilling og likelønn. Både LO og Fagforbundet ser viktigheten av at FO er et eget forbund, ikke et forbund som sluses inn i noe større, sier Kvisvik.

– Mangler det viktigste

Leder i FO Hedmark, Olav Nerland, påpeker at avdelingen vil følge opp samarbeidsavtalen nå som den er vedtatt. Han mener imidlertid ikke det er behov for en så omfattende avtale, og frykter at FO med denne reduserer sin styrke som profesjonsforbund.

– Vår profil som et forbund for profesjonsutøvere blir mindre tydelig når vi skal samarbeide med noen som er såpass mye større. Vi kan drukne litt i og med at de er såpass store, mener Nerland.

Han understreker at FO Hedmark allerede samarbeider med forbund både i og utenfor LO.

I stedet for en omfattende samarbeidsavtale hadde fylkeslederen ønsket seg en avtale som regulerte rekrutteringen.

– Det beste hadde vært om Fagforbundet med sine ca 330 000 medlemmer opprettholdt eller gjeninnførte den tidligere avtalen med daværende Kommuneforbundet om at organisasjonsretten til barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere tilhører et annet familiemedlem av LO, nemlig vårt FO med 27 000 medlemmer, sier Nerland.

– Selv om avtalen ikke sikrer organisasjonsretten rent avtalemessig kan den kanskje likevel være gunstig med tanke på at Fagforbundet ikke aktivt rekrutterer våre potensielle medlemmer av rent kameratslige grunner? La oss håpe det, avslutter Nerland.