Per Flakstad og

per.flakstad@fagbladet.no

Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det inne beregninger på at lønnsveksten vil ligge på 4,9 prosent og at prisvekst vil bli 3,8 prosent. Dermed kan neste års tariffoppgjør for første gang på flere år gi arbeidstakerne reallønnsvekst, det vil si at lønningene øker mer enn prisene. Ifølge sentralbankens beregninger er dette optimistisk, men også den mener det kan bli en ørliten reallønnsvekst.

Vidar Eriksen

70 prosent har aldri deltatt før

I Fagforbundet er tariffarbeidet og forberedelsene til neste års hovedoppgjør allerede godt i gang. De fleste fylkesregioner har hatt sine tariffkonferanser der tillitsvalgte har prioritert sine viktigste krav. I tillegg har forbundets ledelse og forhandlere for første gang fått innspill direkte fra medlemmene gjennom en ny tariffundersøkelse.

Dette er en ny mulighet for medlemmene til å si sin mening. Nesten 70 prosent av dem som har svart, har aldri tidligere kommet med innspill til forbundets tariffarbeid.

Nå skal alt dette bearbeides i forbundets besluttende organer før prioriteringer og krav tas med inn i LOs representantskap på etterjulsvinteren. Det er i dette organet de endelige kravene i neste år hovedoppgjør blir vedtatt i en tariffpolitisk uttalelse.

Her kan du se et eksempel på en slik uttalelse fra 2023.

{f1}

– Nyttig supplement

Pål Skarsbak, leder av Fagforbundets avdeling for lov- og avtaleverk, er positiv til undersøkelsen.

– For første gang kan medlemmene gi oss direkte tilbakemeldinger, og det vil gi oss et nyttig supplement til tariffkonferansen, sier Skarsbak.

Slik han leser undersøkelsen, er det få overraskelser i svarene. Et stort flertall blant dem som har svart, har ønsker og prioriteringer som i hovedtrekk er sammenfallende med Fagforbundets tariffpolitikk.

– For første gang kan medlemmene gi oss direkte tilbakemeldinger, sier Pål Skarsbak.

Per Flakstad

– Ifølge undersøkelsen ønsker et stort flertall av medlemmene seg høyest mulig generelle tillegg framfor andre typer tillegg, og da helst gitt som kronetillegg. Det er også stor overvekt av dem som prioriterer høyere lønn framfor kortere arbeidstid. Som hovedsak kan vi si at medlemmene prioriterer lønn og pensjon aller høyest, sier Skarsbak.

• Kommuneoppgjøret: Så mye fikk kommuneansatte i år

Liten kunnskap om pensjon

Han er imidlertid litt bekymret for pensjonskunnskapen til en del av respondentene.

– Vi merker oss at et flertall av ansatte i private bedrifter og virksomheter som har tariffavtaler med NHO og Virke, vet lite om sine egne pensjonsordninger, fortsetter han.

På spørsmålet om hva den samlede sparesatsen i pensjonsordningen deres er, svarer 63 prosent at de ikke vet, mens 22 prosent svarer 2 prosent, som er det de selv trekkes i lønn. (Samlet sparesats er summen av det arbeidstaker og arbeidsgiver betaler inn i bedriftens pensjonsordning. Red. anm.)

I tillegg svarte litt over halvparten at de ikke visste om pensjonsordningene deres var regulert i tariffavtalen.

66 prosent av svarte også at de heller vil ha høyere lønn enn høyere pensjonssparing.

– For mange framstår pensjon som noe uoversiktlig og vanskelig som de kvier seg for å gå inn i, men at medlemmene synes at pensjon er viktig, er det ingen tvil om. Undersøkelsen viser at forbundet har en jobb å gjøre når det gjelder informasjon og kunnskap om pensjonsordningene, sier Skarsbak.

{u1}

Balanse mellom kravene

Utfordringene for forhandlerne er å balansere de ulike kravene opp mot hverandre. Alt som koster penger av for eksempel økte ulempetillegg og helgetillegg, arbeidstidsreduksjoner og velferdstiltak spiser av det generelle lønnstillegget til alle.

– Vår oppgave er å fordele de pengene som ligger i lønnsoppgjøret slik at flest mulig for mest mulig glede av resultatet. Det er alltid en utfordring, sier Skarsbak.

Foreløpig kan han ikke svare på om neste års oppgjør kommer til å bli ekstra krevende:

– Alle lønnsoppgjør er krevende. Hvor krevende neste års hovedoppgjør blir, vet vi mer om på nyåret når tallene fra teknisk beregningsutvalg kommer og når vi vet mer om pris- og renteutviklingen i tida fram mot selve oppgjøret, sier han.

{u2}

Tillitsvalgte kritiserer tariffundersøkelse: – En måte å kvele debatten på

Tarjei Fiske Fjalestad fra Fagforbundet Teknisk fagforening Trondheim.

Berit Baumberger

Under tariffkonferansen til Fagforbundet i Trøndelag i oktober reiste et par tillitsvalgte kritikk mot tariffundersøkelsen.

– Undersøkelsen er en måte å kvele tariffdebatten og slå beina under det arbeidet som vi tillitsvalgte gjør, mente Tarjei Fiske Fjalestad fra Fagforbundet Teknisk fagforening Trondheim.

Han mener undersøkelsen er preget av kunstige spørsmål, for eksempel det at man setter høyere lønn opp mot ubekvem arbeidstid.

– Tariffspørsmål krever kunnskap

– Det er ulike tariffmessige spørsmål, og det blir feil å fremstille det som at lønn betyr så mye mer for våre medlemmer. Det krever kunnskap å sette seg inn i tariffdebatt, og da er ikke alltid svarene i slike undersøkelser så mye verdt, mente Fjalestad.

Han håper forbundet ikke legger for stor vekt på undersøkelsen, men at man heller lytter til de tillitsvalgte som kjenner medlemmene gjennom daglig kontakt.

Det kom også frem ros av tariffundersøkelsen underveis i debatten. Flere tillitsvalgte mente den ga et godt grunnlag for å debattere hvilke spørsmål deres medlemmer er opptatt av. 

– Et supplement

Det er analyseenheten i Fagforbundet som har laget undersøkelsen i samarbeid med forhandlingsenheten.

– Det er forskjell på en slik undersøkelse og et organisasjonsdemokrati. Men i en medlemsundersøkelse, der vi kan bryte svarene ned på mindre tariffområder, ser vi kanskje bedre hvordan medlemmene på disse områdene skiller seg ut, sier Thomas Tallaksen.

Per Flakstad

– Dette er ment som et supplement i forbundets tariffarbeid, og skal på ingen måte erstatte den organisasjonsdemokratiske prosessen, sier avdelingsleder i analyseenheten, Thomas Tallaksen.

Han deltok på tariffkonferansen på Stjørdal og hørte kritikken som kom.

Han ønsker ikke å polemisere mot kritikerne, men mener samtidig det er riktig å gi medlemmene mulighet til å si noe direkte om tariffkrav og prioriteringer.

– Vi ser at sju av ti som har svart, aldri tidligere har kommet med innspill om tariffkrav, men nå har de gjort det fordi de har fått muligheten. Det mener jeg bidrar til at vi får fram et større mangfold blant medlemmene, sier han.

Samtidig advarer han mot å bruke bare en slik medlemsundersøkelse som grunnlag for å utforme tariffkrav.

– Det er forskjell på en slik undersøkelse og et organisasjonsdemokrati. Hva vi mener hver for oss er ikke det samme som hva vi mener når vi møtes og diskuterer ting i fellesskap. Men i en medlemsundersøkelse, der vi kan bryte svarene ned på mindre tariffområder, ser vi kanskje bedre hvordan medlemmene på disse områdene skiller seg ut. Det er perspektiver som kanskje ikke alltid når helt gjennom på en tariffkonferanse gjerne er dominert av tillitsvalgte i de store tariffområdene, for eksempel KS, sier Tallaksen.

Han håper forbundet fortsetter med slike tariffundersøkelser blant medlemmene, og tror at de kan være en del av et bredt grunnlag for tariffarbeidet i forbundet sammen med det innspillene som kommer gjennom fagforeninger og fylkesregioner.

Trøndelag: Lønn og pensjon er viktigst

På ett punkt skiller trøndernes krav seg noe ut fra hva den nasjonale undersøkelsen viser.

Etter tariffkonferansen i Trøndelag var nestleder Ketil Sivertsen en av dem som sydde sammen fylkesregionens forslag til krav til neste års tarifforhandlinger, på bakgrunn av de tillitsvalgtes prioriteringer.

– At lønn og pensjon står høyest på kravlista, er ingen overraskelse, sier Kjetil Sivertsen.

Privat

– At lønn og pensjon står høyest på kravlista, er ingen overraskelse, sier Sivertsen.

Dette stemmer også godt overens med funnene i tariffundersøkelsen. På et punkt skiller trøndernes krav seg noe ut fra hva den nasjonale undersøkelsen viser: De vektlegger økte ubekvemstillegg noe høyere enn kortere arbeidstid.

– Vi har mange medlemmer som jobber helg og natt, så dette er et spørsmål som opptar mange. Men også kravet om 30-timers arbeidsuke kom høyt på kravlista, sier Sivertsen.

Et siste punkt som trønderne er opptatt av, er at man ønsker kortere vei til full ansiennitet, altså at man raskere skal gå opp i lønn når man kommer ut i arbeid. Det har også sammenheng med pensjon siden man da vil få mer opptjening tidligere i karrieren. Dette var også et tema som mange tok opp fra talerstolen. I dag tar det 16 år før man oppnår full ansiennitet, mens trønderne vil ha tallet ned på 10 år.