JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommuneoppgjøret: Alle ansatte får minst 26.300 kroner i tillegg

Kommuneoppgjøret kom i havn med en ramme over frotfagsoppgjøret.

Kommuneoppgjøret kom i havn med en ramme over frotfagsoppgjøret.

Brian Cliff Olguin

De aller fleste kommuneansatte får et lønnstillegg på 26.300 kroner etter at årets lønnsoppgjør kom i havn lørdag kveld.

2023050210145920230502101457

per.flakstad@fagbladet.no

Kommuneoppgjøret endte med en ramme på 5,4 prosent. Det er mer enn i LO/NHO-oppgjøret for de industriansatte.

Se alle tillegg og nye minstelønnssatser i kommuneoppgjøret

Også oppgjøret for de ansatte i Oslo kommune endte med en forhandlingsløsning søndag kveld. I hovedstaden får de ansatte minst 32.600 kroner.

Kommuneoppgjøret kom i havn lørdag kveld. Fra venstre: Mette Nord (LO Kommune), Tonje Leborg (Akademikerne), Steffen Handal (UNIO), Tor Arne Gangsø (KS) og Trond Ellefsen (YS Kommune).

Kommuneoppgjøret kom i havn lørdag kveld. Fra venstre: Mette Nord (LO Kommune), Tonje Leborg (Akademikerne), Steffen Handal (UNIO), Tor Arne Gangsø (KS) og Trond Ellefsen (YS Kommune).

Per Flakstad

Se alle tillegg i Oslo-oppgjøret

Frontfagsmodellen som skal sikre en koordinert lønnsdannelse i Norge, gjør at det er vanskelig for de offentlig ansatte å få noe mer enn LO/NHO-resultatet for de ansatte i industrien. De siste årene har de kommuneansatte blitt hengende etter, og kravet fra samtlige arbeidstakerorganisasjoner var å ta igjen dette etterslepet.

Derfor må de kommuneansatte ha mer enn 5,2 prosent

Den store nøtten for både Oslo og de andre kommunene var innretningen på oppgjøret. LO streiket for de lavlønte i privat sektor, og Fagforbundets leder Mette Nord var også svært tydelig på at kommuneoppgjøret måtte ha en innretning som løftet dem som i utgangspunktet lå lavest i lønn. Samtidig var Unio, som organiserer sykepleiere og lærere, like tydelig på at utdanning måtte gi uttelling i oppgjøret, altså at grupper som i utgangspunktet tjente mer enn andre, måtte få litt mer.

Sprengte rammen i storoppgjøret

Men det viste seg å være mulig å finne et kompromiss som både Unios forhandlingsleder Steffen Handal og Mette Nord var brukbart fornøyd med.

Det ga en ramme som var høyere enn enn industrioppgjøret, det såkalte frontfaget som skal være normen for de andre oppgjørene. Ifølge ansvarlig redaktør og kommentator i ANB, Kjell Werner viser dette at frontfagsmodellen fungerer og kan praktiseres litt fleksibelt for å rette opp utilsiktede skjevheter.

Resultatene i alle oppgjørene så langt – både i privat og offentlig sektor – ligger over den prisveksten på 4,9 prosent som Teknisk beregningsutvalg har anslått for 2023. Så gjenstår det å se om det anslaget slår til eller om en høyere prisvekst spiser opp den økte kjøpekraften som i utgangspunktet ligger i de resultatene som LO og de andre forhandlingssammenslutningene har oppnådd.

Også de ansatte i Oslo fikk mer enn i industrioppgjøret

For kommunenes del blir det også spennende å se hva som ligger av penger til økte lønninger i revidert statsbudsjett som legges fram 11. mai.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy