Kritisk til fagutdanninga:
Hjelper eller trener? – Helsefagarbeiderne blir ikke utdanna for framtida
Stadig flere helsefagarbeidere trener brukerne til å klare mest mulig selv. Men de utdannes fremdeles til å hjelpe mer enn til å trene.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange helsefagarbeidere arbeider med hverdagsrehabilitering.
De skal trene brukere for at de skal bli mest mulig selvstendige og kan bo hjemme så lenge som mulig.
• Gjør som helsefagarbeider Annette: Nå kan du søke plass på denne fagskolen
Hendene på ryggen
Før hjalp de brukeren med oppgaver som hun eller han ikke lenger klarte å utføre selv. Nå skal de prøve å holde hendene på ryggen og motivere brukeren til å klare mest mulig selv.
– Hverdagsrehabilitering gir helsefagarbeiderne en ny rolle og nye utfordringer, sier Ekaterina Persson.
Det er ingen sammenheng mellom utdanningsår som helsefagarbeider og jobben som trener
Ekaterina Persson, spesialfysioterapeut
Persson er spesialfysioterapeut i et rehabiliteringsteam. Hun har nylig skrevet en masteroppgave om helsefagarbeidere som arbeider med hverdagsrehabilitering. Spesialfysioterapeuten har intervjuet åtte helsefagarbeidere om overgangen fra hjelper til trener.
• Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk
Vanskelig samarbeid
Ett overraskende funn var at samarbeidet med andre yrkesgrupper kan være vanskelig. Helsefagarbeiderne opplever ofte at de og deres kompetanse blir oversett selv om det er de som arbeider tettest på brukerne.
– Det var også uventa at det ikke er noen sammenheng mellom utdanninga av helsefagarbeidere og det politiske målet om at brukerne skal trenes opp og bo lenger hjemme, sier Persson.
• Hjelpepleieren tok bachelor: Rekordmange vil ha lederkurs
Lokale variasjoner
Hun mener det er lokale variasjoner i utdanningene, og at mange helsefagarbeidere fremdeles blir utdanna for å hjelpe heller enn å gjøre brukerne mer selvstendige.
Intervjuobjektene i undersøkelsen var ferdig utdanna helt opp til 2017.
