Hjemmehjelp Neda tjener 78.000 kroner mindre enn kollegaen i offentlig sektor

– Vi gjør jo den samme jobben, enten det er i kommunen eller i det private, sier Karimi. Hun syns lønnsforskjellen er veldig stor.

– Vi gjør jo den samme jobben, enten det er i kommunen eller i det private, sier Karimi. Hun syns lønnsforskjellen er veldig stor.

Yngvil Mortensen

I disse yrkene er det store lønnsforskjeller mellom offentlig og privat sektor.

2017080710282320170807142743

yngvil@lomedia.no

Hjemmehjelper som jobber for kommersielle hjemmetjenester har i snitt 78.000 kroner mindre i årslønn enn de som jobber for kommunen, viser en ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå. SE OVERSIKT OVER LØNNSFORSKJELLENE NEDERST I SAKEN!

– Hvorfor er det sånn, undrer Neda Karimi fra Oslo, som har 20 års erfaring fra eldreomsorgen.

– Vi gjør jo den samme jobben, enten det er i kommunen eller i det private, sier Karimi. Hun syns lønnsforskjellen er veldig stor.

Hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere i hjemmetjenester i kommunen har snittlønn på 37.400 kroner i måneden. I hjemmetjenestene som drives av kommersielle er gjennomsnittlig månedslønn 30.900 kroner. Det blir 78.000 kroner mindre i året.

Ina og Vigdis har samme jobb. Vigdis tjener 65.000 kroner mer enn Ina. Hvorfor?

Her er forskjellene mellom noen av de andre yrkene:

Sosionomer og barnevernspedagoger som jobber i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale. Sosionomer og barnevernspedagoger i kommersielle asylmottak tjener 32.400 kroner mindre i året enn i de kommunale. Helsefagarbeidere i kommunale sykehjem tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn i de kommersielle. En lektor i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 21.600 kroner i året mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.

Samtidig kommer det fram i oversikten at sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn i de kommunale, og lærere i videregående skoler drevet av kommersielle tjener i snitt 39.600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.

Aleris: Vi er fornøyde når vi har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår

Milliardærer eier hjemmetjenestefirmaet

Neda Karimi har jobbet elleve år som hjemmehjelp i hjemmetjenestefirmaet Oslo Helse og Omsorg. Velferdskonsernet Norlandia, som eies av milliardærbrødrene Kristian og Roger Adolfsen, kjøpte opp firmaet for noen måneder siden. Selger og kjøper er enige om å holde kjøpesummen hemmelig. Delen av Norlandia-konsernet som driver barnehager, skolefritidsordninger, eldreomsorg og pasienthotell solgte velferdstjenester for 3 milliarder kroner i 2015.

Helsefagarbeider Beate gikk opp 50.000 kroner i lønn da kommunen overtok sykehjemmet

Hjemmehjelpen kjenner seg godt igjen i snittlønna som Statistisk sentralbyrå har regnet ut.

Karimi jobber 80 prosent, som hun ønsker selv. Hadde hun hatt full stilling, ville hun tjent litt over snittlønna i statistikken.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Det er lavere lønn i den kommersielle velferden

For første gang, på oppdrag for FriFagbevegelse, har Statistisk sentralbyrå satt opp en landsomfattende lønnsstatistikk for flere vanlige yrker i mange av velferdstilbudene i Norge. Oversikten gjør det mulig å sammenligne lønna for samme jobb i kommune, ideelle organisasjoner og kommersielle selskaper med mål om å tjene penger på driften. Oversikten avdekker at det jevnt over er lavere lønn i velferdsinstitusjoner drevet av kommersielle selskaper enn i de som drives av kommunen eller ideelle organisasjoner.

Hva betyr kommersiell velferd? Det betyr at eierne som har investert penger i selskaper som driver for eksempel sykehjem eller skoler gjør det for å tjene penger.

Hva er ideell velferd? Det betyr at frivillige organisasjoner, ofte religiøse, driver for eksempel sykehjem eller sykehus ikke tjener penger på driften.

Så høy var snittlønna i Norge i 2016

SV: –De ansatte taper når kommersielle tar over

– Dette bekrefter inntrykket av at det er de ansatte som taper når kommersielle tar over, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Størsteparten av utgiftene i velferden er lønn, og det er ikke overraskende at det er nettopp her innsparingene skjer når profitten skal maksimeres, mener han.

Lysbakken påpeker at statistikken ikke viser hele bildet fordi den ikke inkluderer pensjon.

– Mange har opplevd å miste viktige pensjonsrettigheter på grunn av konkurranseutsetting til kommersielle aktører.

– SV vil innføre forbud mot profitt i velferden. Det gir ingen mening at de ansatte som jobber hardt for å gi oss et best mulig velferdstilbud, skal få lavere lønn fordi eierne skal få størst mulig overskudd, mener SV-lederen.

Høyre: Lavere lønn er resultat av forhandlinger

Nestleder Jan Tore Sanner i Høyre påpeker at lønnsforskjellene mellom sektorene er et resultat av forhandlingene mellom arbeidsgiverorganisasjonene og fagbevegelsen, ikke av konkurranseutsettingen i seg selv.

– Denne oversikten viser at de ansattes lønnsforhold varierer mellom sektorer og aktører, som et resultat av at partene i arbeidslivet har inngått ulike avtaler, sier Sanner og viser til oversikten over lønnsforskjellene mellom kommunale, ideelle og kommersielle aktører i velferden.

– I tillegg til lønn er en rekke andre faktorer viktige for å være en attraktiv arbeidsgiver, for eksempel mulighet for faglig utvikling og et godt arbeidsmiljø, mener Høyre-nestlederen.

Sanner mener private aktører «bidrar til et mangfold av tilbud som gir brukerne flere valgmuligheter og bedre kvalitet». Han mener de private fortsatt bør ha en sentral rolle i utviklingen de offentlig finansierte tjenestene.

Få nyhetsbrevet vårt

– Vi vil ha samme lønn som i kommunen

Neda Karimi snakker varmt om arbeidsplassen, kollegene, sjefen sin og brukerne, og syns det er topp å dra rundt. Veldig mye er bra. Men lønna kunne vært høyere. Pensjonsavtalen kunne vært som i Oslo kommune, syns hun.

– Vi vil ha tariff som hjemmehjelpene i Oslo kommune, sier Karimi som er tillitsvalgt for Fagforbundet.

Det kan hun trolig se langt etter.

– Norlandia har gjennom tariffavtalene faste forhandlingstidspunkter der lønn er et av områdene det forhandles om. I forhandlingene vil slike krav bli gjennomgått, skriver landsjef for Norlandia Care, Riika Aubert på epost til FriFagbevegelse.

Fagforbundet vil ta tjenestene tilbake

– Fagforbundet vil at kommunen tar tilbake driften av hjemmetjenestene. Men byrådet i Oslo, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, har sagt at det skal være like mye bruk av kommersielle hjemmetjenester i årene framover som nå. Så det er ikke mulig å få til nå, at kommunen overtar. Da må vi få hevet lønna vår, krever Neda Karimi.

Vi spør Norlandia Care-sjefen Riika Aubret hvorfor gjennomsnittslønna er lavere enn i de offentlig drevne hjemmetjenestene og sykehjemmene. Hun viser til tariffavtalen med Fagforbundet.

– Norlandia lønner i henhold til avtalt tariff med Fagforbundet, og har også ansatte som ligger over denne tariffen, svarer Aubert på epost.

– Hvilken lønnspolitikk kommunen har for arbeidstakere i samme type tjeneste er vanskelig for oss å utale seg om, skriver Norlandia-lederen.

– Er lønna lavere for at eierne skal ta ut overskudd?

– For at en investor skal stille kapital tilgjengelig for en virksomhet, er det nødvendig å kunne få en akseptabel avkastning på den investerte kapitalen, skriver Aubert. Hun viser til at eierne har en forpliktelse til å sikre driften, og at de må betale formueskatt uavhengig av hvordan det går økonomisk med sykehjemmene. Hun sier Norlandia-eierne historisk har tatt ut 1 prosent.

– Overskuddet blir investert i videreutvikling av Norlandia Care og i Norlandia-barnehagene, skriver Aubert.

Det syns ikke Fagforbundets tillitsvalgte noe om.

– Et lønnssystem med lokale lønnsforhandlinger passer ikke for sykehjem og hjemmetjenester som drives av selskaper som får tilskudd fra kommunen, sier Siri Follerås som leder Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo som organiserer mange tusen ansatte i eldreomsorgen.

Hun mener det er helt feil å skulle forhandle om «overskudd» fra drift av eldreomsorg.

– Når vi kommer til de lokale lønnsforhandlingene får vi høre at det ikke er penger igjen. Selskapene bruker ofte overskuddet til å investere i ny virksomhet,

– Det skjer på bekostning av de ansatte som ikke får lønnsutviklingen de hadde hatt hvis arbeidsplassen ikke var konkurranseutsatt.

Follerås i Fagforbundet fortviler over lønnsforskjellene som kommer fram i oversikten fra SSB. Hun legger til at lønnsforskjellene mellom kommersielle og kommunale sykehjem og hjemmetjenester er enda større i Oslo fordi Oslo kommune har høyere lønninger enn andre kommuner.

– Dere driver business med våre skattepenger, sier fagforeningsleder Siri Follerås henvendt til de kommersielle velferdsselskapene.

Dette er de største lønnsforskjellene vi fant for yrkene vi sjekket:

1. Gjennomsnittlig månedslønn for hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere i hjemmetjenester

Kommunale: 37.400 kroner

Kommersielle: 30.900 kroner

En ansatt i kommersielt drevne hjemmetjenester tjener i snitt 78.000 kroner mindre i året enn en ansatt i kommunen.

2. Gjennomsnittlig månedslønn for barnevernspedagoger og sosionomer i barnevernsinstitusjoner

Kommunalt: 43.600

Ideelt: 40.400

Statlig: 39.900

Kommersielt: 38.800

Sosionomer og barnevernspedagoger som jobber i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener i snitt 57.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i de kommunale. De fleste av barnevernsinstitusjonene som drives av kommunen er i Oslo.

3. Gjennomsnittlig månedslønn for vernepleiere i barnevernsinstitusjon

Kommunalt: 43.500

Statlig: 43.100

Kommersielt: 39.700

Ideelt: 39.200

Det er størst lønnsforskjell mellom de kommunale og de ideelle barnevernsinstitusjonene. En vernepleier i en ideelt drevet barnevernsinstitusjon tjener 51.600 kroner mindre i året enn en i staten. Vernepleiere i de kommersielle barnevernsinstitusjonene tjener 45.600 kroner mindre i året enn sine kolleger i kommunen.

4. Gjennomsnittlig månedslønn for lærere i videregående skoler

Kommersielt: 47.700

Ideelt: 44.400

Fylkeskommunalt: 41.500

En lærer i en kommersielt drevet videregående skole tjener i snitt 39.600 kroner mer i året enn i en offentlig videregående skole.

5. Gjennomsnittlig månedslønn for sosionomer og barnevernspedagoger i asylmottak

Kommunalt: 38.200

Ideelt: 37.700

Kommersielt: 35.500

Sosionomer og barnevernspedagoger i kommersielt drevne asylmottak tjener 32.400 kroner mindre i året enn de som jobber i de kommunalt drevne.

6. Gjennomsnittlig månedslønn i sykehjem

Helsefagarbeidere/hjelpepleiere

Kommunale:38.200

Ideelle: 36.500

Kommersielle: 36.100

Pleieassistenter

Kommunale: 32.400

Ideelle: 31.800

Kommersielle: 30.300

Både helsefagarbeidere, hjelpepleiere og pleieassistenter som jobber på kommunalt drevet sykehjem tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn de som jobber på de drevet av kommersielle.

Gjennomsnittlig månedslønn for sykepleiere i hjemmetjenestene

Kommersielle: 43.500

Kommunale: 41.400

Sykepleiere i de kommersielle hjemmetjenestene tjener i snitt 25.200 kroner mer i året enn i de kommunale hjemmetjenestene.

7. Gjennomsnittlig månedslønn for lektorer i videregående skoler

Ideelt: 49.900

Fylkeskommunalt: 48.800

Kommersielt: 48.100

En lektor i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 21.600 kroner i året mindre enn en lektor i de ideelt drevne skolene.

8. Gjennomsnittlig månedslønn for vernepleiere i omsorgsboliger for utviklingshemmede

Kommunalt: 41.800

Kommersielt: 40.700

En vernepleier i kommunalt drevet omsorgsbolig tjener 13.200 kroner mer i året enn en i kommersiell omsorgsbolig.

9. Gjennomsnittlig månedslønn for barne- og ungdomsarbeidere og barnehageassistenter

Kommunalt: 30.400

Ideelt: 29.700

Kommersielt: 29.400

Barne- og ungdomsarbeidere og barnehageassistenter i kommunale barnehager tjener 12.000 kroner mer i året enn dem som jobber i barnehager drevet av kommersielle.

Gjennomsnittlig månedslønn for adjunkter i videregående skoler

Ideelt: 45.400

Fylkeskommunalt: 44.800

Kommersielt: 44.400

En adjunkt i en kommersielt drevet skole tjener i snitt 12.000 kroner i året mindre enn en adjunkt i de ideelt drevne skolene.

10. Gjennomsnittlig månedslønn for førskolelærere

Kommunalt: 37.800

Ideelt: 37.000

Kommersielt: 36.900

Førskolelærere som jobber i kommersielle barnehager tjener 10.800 kroner mindre i året enn førskolelærere som jobber i de kommunale barnehagene.

Forklaring til oversikten:

• Den gjennomsnittlige månedslønna i statistikken omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsbetaling er ikke medregnet i månedslønn.

• Avtalt lønn er den faste grunnlønna og faste tillegg.

• Uregelmessige tillegg er for eksempel tillegg for ubekvem arbeidstid, skifttillegg og andre tillegg som kommer uregelmessig.

• Lønna til de ansatte innenfor hver gruppe i statistikken varierer.

• For å anslå hva lønnsforskjellene er i året, har FriFagbevegelse regnet ut forskjellen mellom den høyeste og den laveste månedslønna og ganget med 12 (måneder).

• SSB har tilgang til den faktiske lønnsinformasjonen for alle landets ansatte. Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn må levere opplysningene om det til den såkalte A-ordningen som er grunnlaget for lønnsstatistikken til SSB.

• Vi har fått tall på snittlønna til yrkene slik de står i SSBs yrkeskatalog.

• Hvert yrke har en kode som tilsvarer konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.

• Gjennomsnittslønna i oversikten er målt i september 2016.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

• Følg oss på Facebook

– Tallene informerer om lønnsforskjellene som faktisk fins

Lars Kirkebøen, samfunnsøkonom og forsker i Statistisk Sentralbyrå sier følgende om lønnsstatistikken for velferdsansatte:

– Tallene informerer om lønnsforskjellene som faktisk fins. Noen av yrkesgruppene er små, slik at det er vanskelig å generalisere om gruppenes lønn. Men det er mange større grupper, som gir gode grunnlag for sammenligninger mellom sektorene. I noen få tilfeller er også forskjellene mellom sektorene så store at det neppe skyldes enkeltpersoners lønn, selv om gruppene er små.

For å gjøre en formell vurdering av dette måtte en hatt et mål på lønnsvariasjonen innen grupper, som en kunne ha vurdert opp mot forskjellene mellom grupper og antall personer.

Han sier årsakene til lønnsforskjellene er uvisse og krevende å finne.

– Det krever forskning. Det kan være forskjeller mellom arbeidstakerne utover hvilken sektor de jobber i. Tabellen gir ingen oversikt over hvilke andre forskjeller det kan være. Det kan handle om for eksempel ansiennitet og lønnsutvikling. For barnehagelærere er det mindre lønnsutvikling enn for leger for eksempel. Derfor betyr ansiennitet mindre for barnehagelærere enn for leger. Barnehagelærere når topplønna mye raskere i yrkeslivet enn leger, sier SSB-forskeren.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy