ABE-reformen:
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Helseminister Bent Høie (H) forsvarer kutt som har bidratt til 200 færre ansatte hos FHI. Tvert imot mener han at effektiviseringskrav har gitt økt kapasitet.
– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, som har bidratt til å ha en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie da han gjestet Politisk kvarter mandag morgen.
Høie ble konfrontert med en uttalelse FHI-direktør Camilla Stoltenberg ga til VG søndag, der hun antydet at kutt i budsjettene mellom 2015 og 2019 kunne være noe av forklaringen på hvorfor Danmark tester flere koronaprøver for mutasjoner enn Norge.
Den forklaringen er Høie ikke enig i.
– Poenget er at i Danmark så har den danske søsterorganisasjonen til FHI fått ganske betydelige bidrag fra eksterne fond, nettopp for å ha kapasitet på dette området – av helt andre årsaker enn pandemiovervåking, sier Høie.
• «Heller litt sjuk av vaksine enn veldig sjuk av covid-19»
Folkehelseinstituttet har blitt nødt til å kutte i sine budsjetter gjennom den omdiskuterte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Reformen går ut på at det hvert år kuttes 0,5 prosent i driftsbudsjettene til offentlig sektor.
I begynnelsen av 2019 skrev Dagsavisen at ABE-kuttene hadde ført til at FHI hadde kuttet 200 ansatte siden 2016.
– Det FHI har hatt, er det som kalles for effektiviseringsreformen, som vi har hatt i offentlig sektor. I tillegg har vi samlet en del av de funksjonene som FHI hadde internt, til et felles opplegg som skal gi bedre kvalitet, for eksempel knyttet til IKT. Men jeg tror ikke det er hovedforklaringen til den situasjonen vi er i, sier Høie, som understreker at Norge er blant landene i Europa som analyserer flest koronaprøver for mutasjoner.
– Men her må vi skalere opp, sier han.
– Alle frisører blir til slutt psykologer også, sier Golandam Mirshahi.
Vanja Krøvel
Disse yrkene har mest helseplager: – Umulig å jobbe til pensjonsalder
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
Trond Giske om nye tall: – Det er krise!
Ønsker debatt: Forfatter Olaug Nilssen ønsker seg at fagfolk kommer på banen og diskuterer problematikken rundt seksualitet og sterkt utviklingshemmede.
Eivind Senneset
Forfatter Olaug Nilssen klarte ikke å ta seg av sin egen sønn: – Jeg måtte undertrykke følelser i mange år
Werner Juvik
Var rusmisbruker: Nå sitter helsefagarbeider Lena Marie i menighetsrådet
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg!
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte