NTB

– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, som har bidratt til å ha en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie da han gjestet Politisk kvarter mandag morgen.

Høie ble konfrontert med en uttalelse FHI-direktør Camilla Stoltenberg ga til VG søndag, der hun antydet at kutt i budsjettene mellom 2015 og 2019 kunne være noe av forklaringen på hvorfor Danmark tester flere koronaprøver for mutasjoner enn Norge.

Den forklaringen er Høie ikke enig i.

– Poenget er at i Danmark så har den danske søsterorganisasjonen til FHI fått ganske betydelige bidrag fra eksterne fond, nettopp for å ha kapasitet på dette området – av helt andre årsaker enn pandemiovervåking, sier Høie.

• «Heller litt sjuk av vaksine enn veldig sjuk av covid-19»

Folkehelseinstituttet har blitt nødt til å kutte i sine budsjetter gjennom den omdiskuterte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Reformen går ut på at det hvert år kuttes 0,5 prosent i driftsbudsjettene til offentlig sektor.

I begynnelsen av 2019 skrev Dagsavisen at ABE-kuttene hadde ført til at FHI hadde kuttet 200 ansatte siden 2016.

– Det FHI har hatt, er det som kalles for effektiviseringsreformen, som vi har hatt i offentlig sektor. I tillegg har vi samlet en del av de funksjonene som FHI hadde internt, til et felles opplegg som skal gi bedre kvalitet, for eksempel knyttet til IKT. Men jeg tror ikke det er hovedforklaringen til den situasjonen vi er i, sier Høie, som understreker at Norge er blant landene i Europa som analyserer flest koronaprøver for mutasjoner.

– Men her må vi skalere opp, sier han.