– Mange opplever at ungdomsskolen er for teoretisk og innrettet mot studiespesialisering, sier utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner (H).
Jan-Erik Østlie
gunnhild.hokholt.bjerve@ntb.no
– Mange opplever at ungdomsskolen er for teoretisk og innrettet mot studiespesialisering, sier utdanningspolitisk talsperson Jan Tore Sanner i Høyre til NTB.
Tirsdag la partiet fram sitt forslag til ungdomsskoleform. Blant tiltakene er grep som skal hjelpe tenåringene til å velge rett linje på videregående – og gjerne yrkesfag.
En av fem elever fullfører ikke videregående i løpet av fem-seks år.
Høyre vil ha dette tallet ned, og Sanner tror en del av løsningen er at flere får hjelp til å velge rett kurs.
• Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag
Imponerer ikke Brenna
– Det er åpenbart mange elever som ikke får god nok veiledning og rådgivning før de bestemmer seg for studiespesialisering eller yrkesfag. Jeg tror det bidrar til at færre velger yrkesfaglig studieretning, sier Sanner.
Partiet vil at alle på ungdomsskolen skal ha et obligatorisk valgfag som tilsvarer en yrkesfaglig studieretning. Det kan gjøres i samarbeid med de videregående skolene eller med lokalt næringsliv, ifølge Sanner.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) er ikke imponert.
– Høyres ungdomsskoledokument bommer på de største utfordringene i ungdomsskolen. Her er det flere gamle Høyre-forslag som blir fremmet på nytt, skriver hun i en epost til NTB.
Andre bør gi råd
Høyre foreslår også at de videregående skolene og fylkeskommunen tar over ansvaret for gi ungdomsskoleelevene karriereråd.
– Rådgiverne på videregående skole vet mer om mulighetene der. Det blir for fragmentert med én rådgivningstjeneste på ungdomsskolen og en annen på videregående, mener Sanner.
Han mener det også kan være behov for å styrke kompetansen til rådgiverne.
Sanner påpeker at det har vært en positiv utvikling og at over halvparten velger yrkesfag nå, men han ønsker at flere skal velge dette framfor studiespesialisering.
Det vil også sikre næringslivet fagarbeiderne de trenger.
• – Du kan bli hva du vil hvis du velger yrkesfag
Matte og skriving
Da Høyre styrte skolesektoren, var mantraet «grunnleggende ferdigheter»: Det vil si lesing, skriving og regning. Sanner avviser at dette fokuset kan ha bidratt til at skolen er blitt for teoretisk.
Han mener at de nye læreplanene legger til rette for at undervisningen skal være mer praktisk og variert, og oppfordrer skolene til å utnytte mulighetene.
– Jeg ser ingen motsetning mellom å vektlegge grunnleggende ferdigheter og samtidig legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Grunnleggende ferdigheter er døråpneren for alle fag, også yrkesfag, sier den tidligere kunnskapsministeren.
Tester å flytte skoleår
Høyre foreslår også at kommuner bør kunne teste ut å flytte ett år fra barneskolen til ungdomsskolen, slik at det blir seks barneskoleår og fire på ungdomsskolen.
Fire år på ungdomsskolen er et grep Høyre mener kan gi mer tid til å venne seg til krav og fagoppdeling.
– Det å starte litt tidligere på ungdomsskolen gjør at man venner seg til forventningene, sier Høyre-leder Erna Solberg.
KOR MYKJE?: Det store spørsmålet er kor mykje meir dei som jobbar i kommunane vil få i år. Les meir om kva prognosene seier i denne saka.
Brian Cliff Olguin
LIKE DAGER: Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
Løsningen ligger ikke i å øke rekrutteringen. Selv om det blir økt behov i enkelte tjenester, skal ikke sektoren bli betydelig større i dag, mener kommisjonen. (Illustrasjonsfoto)
Anita Arntzen
SJEFEN: Sarah Williams leder matbanken i den britiske byen Banbury.
Anita Arntzen
– Jeg trodde at matbudsjettet da ville gå ned, men nei, sier Hege Hansen.
Ole Martin Wold
EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.
Privat