Guro Gulstuen Nordhagen

tips@fagbladet.no

– Jeg har fått høre «Er yrkesfaglærer en bachelor? Jøss, de finner på så mye rart nå om dagen!» sier Rakel Eidsaa (30), mens hun ler i kor med medstudentene.

De kjenner igjen utsagnet.

Fagbladet møter en gjeng yrkesfaglærerstudenter i lunsjen på OsloMet sin avdeling på Kjeller. Snart skal de ut i praksis med klare visjoner om hva slags lærere de vil bli.

Utdanningen for å bli yrkesfaglærer ble opprettet i år 2000, men ingen av studentene visste om universitetsutdanningen inntil like før søknadsfristen.

– Jeg har alltid hatt lyst til å undervise i helse og oppvekst, men visste ikke at denne utdannelsen fantes. Jeg trodde jeg måtte gå sykepleie, og så ta pedagogikk, sier Rakel.

Ann-Kristin hadde 5,6 i karaktersnitt: – Jeg ble kalt dum da jeg sa jeg ville velge yrkesfag

– Lærerne må snakke positivt om yrkesfag

Fagbladet skrev nylig om toppeleven Ann-Kristin Birkelund som ble kalt dum av en lærer da hun sa hun ville velge yrkesfag. Saken har engasjert voldsomt. Blant annet utdanningsminister Jan Tore Sanner, som uttalte til Fagbladet at et fagbrev er like viktig som en mastergrad.

Tone Sell (27) er yrkesfaglærerstudent og lot seg også provosere.

Selv har hun ikke møtt på lærere som snakker nedsettende om yrkesfag, men er klar på at lærerne er viktige brikker hvis holdninger skal endres.

– Lærerne må snakke positivt om yrkesfag, oppfordrer Sell, som opplevde å ha lærere som var positive til yrkesfag. Derfor valgte hun yrkesfaglig linje på videregående til tross for at medelevene snakket nedsettende om fagene.

– Velge noe man trives med

Tone Sell vil ha fram at du kan leve godt som fagarbeider, og tror at studenter som utdanner seg til å bli yrkesfaglærere kan bidra til å endre holdninger.

– Dette arbeidet må starte på ungdomsskolen, og vi kan bidra med å informere og vise fram fagene. Det kan være med å fjerne fordommer og gjøre det attraktivt å velge yrkesfag. Du skal jobbe til du blir gammel, og derfor er det viktig å velge noe du trives med, og ikke velge ut fra foreldrenes eller andres forventninger, mener Sell.

Medstudent Silje Therese Hansen (25) er enig.

– Det ideelle er at flere yrkesfaglærere kommer til ungdomsskolen og forteller hva yrkesfag er og hvilke muligheter man har. Mange er ikke klar over hvor mange fordeler som fins. Derfor må kommunikasjonen mellom ungdomsskolen og foreldrene bli bedre, slik at de ikke påvirker elevene på feil måte, eller dytter dem i en retning som ungdommen selv ikke vil gå, sier hun.

Vet ikke nok

Flere av studentene rundt bordet har hørt folk si ting som at «alle kommer inn på helse og sosial» og «yrkesfagelever er bare late». De tror det kommer av uvitenhet.

– Det er ikke rart folk ikke vet hvilke muligheter vi har. Ikke engang jeg visste hvor mange retninger jeg kunne ta før langt ut i utdanningsløpet.

Det sier Rakel Eidsaa, som er omsorgsarbeider. Hun forteller om gode muligheter for kompetanseutvikling innenfor yrket sitt. I jobben får de ansatte kurs som opprettholder det faglige nivået og hever kompetansen hos alle.

– Det er positivt at man ikke føler at man stopper å lære selv om man er ferdig på skolen, sier hun.

Studentene i klassen har alle fagbrev, fra ulike fag. Det er et krav for å komme inn på den treårige utdanningen. Etter ferdig bachelor kan man jobbe som yrkesfaglærer på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

Derfor velger vi yrkesfag

Forsker: – Myte at yrkesfag er «dead end»

Linda Fagerheim (32) tror mange som begynner på studiespesialiserende linje begynner der fordi de ikke vet hva de vil bli og fordi de ikke vet at de har like mange muligheter hvis de går yrkesfag.

– Det må de få vite før de søker, mener hun og får støtte fra dosent og forsker Halvor Spetalen ved institutt for yrkesfaglærerutdanningen ved OsloMet.

Han forteller om vidåpne muligheter etter fagbrev.

– Det er en myte at yrkesfag er «dead end». Veldig få som tar fagbrev står i det resten av livet, men kan jobbe seg oppover, til siden, ta videreutdanning eller gjøre noe helt annet, sier han.

Katrine L. Olsen (45) som er yrkesfaglærerstudent, bekrefter dette.

– Helt siden jeg var ung, og nå når jeg har barn i skolealder, har jeg fått høre at de som er skoleflinke blir spurt om hvorfor de vil gå yrkesfag når de kan bli akkurat det de vil. Som om man ikke kan bli det man vil ved å gå yrkesfag. Det er jo helt motsatt, sier hun, og mener lærerne har en nøkkelrolle i å endre holdningene.

– Lærerne må formidle viktigheten av, og fordelene ved å gå yrkesfag. Jeg tror ikke de vet nok om det, sier Olsen.

Solskinnshistorier

Både Spetalen og studentene er enig i at det må legges stolthet i yrket, noe de alle vil videreformidle.

– Det er synd at yrkesfag ofte er knyttet til frafall og et sted for dem som ikke mestrer skolen, når det i realiteten er så mange solskinnshistorier om de som lever godt, sier Spetalen.

Han påpeker at det vil være behov for flere yrkesfagarbeidere i årene som kommer, og han mener at politikere har satset mer på yrkesfag og yrkesopplæringen enn tidligere.

Flere yrkesfagelever får garanti om læreplass

Nytt kompetansesenter for yrkesfag

Søkertallene til de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har steget de siste årene. I 2018 var det flere som søkte seg til yrkesfag enn til studieforberedende linjer. Særlig stor er økningen i helse- og oppvekstfag.

I mai åpnet OsloMet Kompetansesenter for yrkesfag. Senteret skal være et miljø der studenter, bedrifter og arbeidsliv kan få nødvendig kompetanseutvikling på det yrkesfaglige feltet. Det skal drives forskning og tett samarbeid med bransjen for å forbedre yrkesfagene.

Regjeringen har lagt opp til en del endringer for yrkesfagene fra 2020. Blant annet skal yrkesfagene bli enda mer praktisk, noe Tone Sell og medstudentene ser positivt på.

– Jeg ser virkelig fordelene med «learning by doing». Mange dropper ut fordi det blir for teoretisk. Men for å forstå det du gjør, må du gjøre det i praksis en del ganger, sier hun.

Slik blir yrkesfagene fra 2020: – Dette er mye bedre enn å sitte på skolebenken

Trenger flere stillinger

Selv om Tone og mange andre har levd godt som fagarbeidere, er det mange som sitter fast i små stillinger og vikariater.

Yrkesfaglærerstudentenes lærer, Kjersti Lisbeth Johnsen, er også opptatt av å ha stolthet i yrket, men ser at det ikke alltid er like lett.

– Det er mange som ikke får full stilling, og når man ikke kan leve av det, er det vanskelig å være stolte av det.

Forsker på yrkesfag: – Det er blitt vanskeligere å få en jobb å leve av hvis du blir helsefagarbeider

Helse- og oppvekstfag øker mest