Yrkesfagelevene får spesialisere seg allerede første året fra 2020

Slik blir yrkesfagene fra 2020: – Dette er mye bedre enn å sitte på skolebenken

RETT PÅ SAK: VG2-elevene Henriette Eliassen Hynne (18) og Lilja Margret Omarsdottier (17) er fornøyd med at de fikk lære frisørfaget fra første dag. Her gir de kunnskapsminister Jan Tore Sanner en stuss.

RETT PÅ SAK: VG2-elevene Henriette Eliassen Hynne (18) og Lilja Margret Omarsdottier (17) er fornøyd med at de fikk lære frisørfaget fra første dag. Her gir de kunnskapsminister Jan Tore Sanner en stuss.

Bjørn A. Grimstad

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner vil gi yrkesfagelevene verktøy i hånden fra dag én. – Bekymringsfullt for elever som tar feil valg, sier Fagforbundet-topp.

2018030516470020180306102812

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Det er veldig bra at vi slipper å gå førsteåret på kunst- og håndverkslinja, slik de gjorde før. Vi får klippe hår fra dag èn. Det er dette jeg liker å gjøre, sier Lilja Margret Omarsdottir, elev på Kuben videregående skole i Oslo.

På frisørlinja kan elevene nemlig spesialisere seg allerede førsteåret. Dermed praktiserer elevene det regjeringen nå legger opp til for alle yrkesfagene: mer spesialisering, tidligere.

Åtte av ti foreldre er positive til at barna velger yrkesfag

Vil ha minst mulig fag

Vg2-elevene forteller at løsningen fungerer bra for dem. De mener klassen har blitt en sammensveiset gjeng, samtidig skryter de av en god undervisning med tette bånd til næringslivet.

– Dette er mye bedre enn å sitte på skolebenken. Vi vil ha minst mulig fag og mest mulig praksis, slår Henriette Eliassen Hynne fast.

Mandag formiddag stusset de håret til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), som var på skolen for å presentere regjeringens nye struktur for yrkesfagene. Han legger opp til at fra 2020 vil flere kunne velge yrkesretning tidligere.

– Svakhetene ved dagens undervisning er at man kommer for sent i gang med spesialiseringen. Det fører til at elever som går ut i lære, ikke har nok kunnskap om faget. Samtidig er det et problem at de innehar en kompetanse som næringslivet ikke etterspør, sier Sanner.

– Spesialisering er gammeldags

Som eksempel trekker han fram at i dag følger frisører samme læreplan som de som skal bli båtbyggere. Det skal det nå altså bli slutt på. Sanner mener at et større fokus på det faget eleven har valgt, vil gi økt motivasjon og redusere frafall.

Ikke alle er enig i det.

– Det er ganske mange 16-åringer som ikke vet hva de skal bli. For dem kan tidlig spesialisering kanskje føre til problemer, feil valg og en situasjon hvor omvalg blir vanskeligere, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal til Nrk.

Han trekker også fram at spesialiseringen kan føre til at elevene ikke evner å endre seg og være med på den omstillingen som preger arbeidslivet.

– Jeg frykter at noe av spesialiseringen kanskje er litt gammeldags, sier han til statskanalen.

Som en del av den nye strukturen gjør regjeringen flere endringer i utdanningsprogrammene. Fra 2020 vil elever kunne velge mellom hele ti yrkesfaglinjer, mot dagens åtte.

Ferske tall: Dette er lønna i 300 yrker

Kjemper for kontorfaget

Ett fag det har vært knyttet mye spenning til, er kontor- og administrasjonsfaget. Mange har fryktet at regjeringen skulle vurdere dette faget som avleggs og legge det ned. Hos Fagforbundet trakk flere ett lettelsens sukk mandag.

– Jeg er veldig glad for at regjeringen har snudd og bestemt seg for at kontor og administrasjon likevel ikke skal legges ned. Jeg mener at dette faget trengs framover, sier Trond Finstad, leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Fagforbundet har sammen med LO-forbundet Handel og kontor argumentert for en videreføring av kontor- og administrasjonsfaget i høringsrundene. I tillegg har partene i arbeidslivet i utredningsarbeidet gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg.

Todelt om tidlig spesialisering

Finstad lar seg også glede over at IKT-faget og sikkerhetsfaget blir videreført. Det var lenge snakk om at IKT skulle bli en del av elektrolinja, men det skjer ikke. Den nye linjen blir hetende IKT og medieproduksjon.

– Jeg er veldig fornøyd med det regjeringen har lagt fram, sier han.

Når det gjelder det at elevene må ta yrkesvalget allerede på ungdomsskolen, er han todelt:

– Valgene må bli tatt i veldig ung alder. Det er bekymringsfullt om elevene som tar feil valg, må gå tilbake og begynne helt på nytt. Det positive er selvsagt at man får fordype seg i fagene med en gang, sier han.

Aktivitørfaget flyttes

Aktivitørfaget flyttes fra utdanningsprogrammet design og handverk til helse- og oppvekstfag. Fagforbundet er positive til endringen, men påpeker at faget i større grad må tilpasses behovene i arbeidslivet. Samtidig må det beholde sin egenart, med fokus på det kreative aspektet.

De senere år har faget hatt lav oppslutning. I 2017 var det bare 15 søkere til læreplasser. Samme året ble det avlagt 16 fagprøver. Årsaken kan være færre aktivitørstillinger i både kommunale og private virksomheter som yter bistand til personer som har behov for hjelp og tilrettelegging.

Slik blir yrkesfagene fra 2020:

Nye utdanningsprogrammer:

Design og tradisjonshåndverk

IKT og medieproduksjon

Frisør, blomster og interiørdesign

Salg, service og reiseliv

Disse opprettholdes:

Bygg- og anleggsteknikk

Elektro

Helse- og oppvekstfag

Naturbruk

Restaurant og matfag

Regjeringen foreslår kun strukturen for de yrkesfaglige utdanninngsprogrammene, ikke konkret innhold. Også navnene på utdanningsprogrammene skal opp til vurdering.

Regjeringens tre hovedgrep:

Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.

Fase ut lærefag med lite læringer: stormakerurfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.

Økt spesialisering fra første året. Samtidig vil flere programområder bli delt i andreåret. For eksempel vil Vg2 matfag nå bli delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell produksjon.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy