INGEBORG V. RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Kvinner har høyere sykefravær enn menn – de blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere. Er det på grunn av forhold i arbeidslivet?

Fafo har på oppdrag fra Unio sett nærmere på hvordan man jobber med arbeidsmiljø i kommunesektoren.

"Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor"», skrevet av Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen viser at selv om det er forsket mye på kvinners sykefravær, mangler likevel kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse.

HMS og sykefravær

Janne Kristin Bjørnerås er leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Trøndelag.

Gjennom IA (inkluderende arbeidsliv) bransjeprogram barnehage har hun vært med på å se nærmere på HMS-arbeid (helse miljø og sikkerhet) i FUS-barnehagene i Trøndelag.

ANSVAR OG GRENSER: Janne Bjørnerås er leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Trøndelag. Hun mener vi må våge å snakke om belastninger, utfordringer og organiseringen av arbeidsdagen og sette grenser.

Privat

Målet er å se på forebyggende arbeidsmiljøarbeid, redusere sykefravær og frafall.

Hun kjenner igjen i funn i rapporten.

– Dette er en kjent sak. Her i Trøndelag har vi kikket på den emosjonelle dissonansen – ubalansen mellom de følelsene man selv kjenner og de man må uttrykke.

Det viser at det ikke alltid er anerkjennelse for de emosjonelle belastningene eller rom for å ta opp hendelser som skjer hver dag.

Nødvendig med grenser

Bjørnerås sier at mens det i brannvesenet er debrifing, er det mange hendelser som ansatte ikke får pratet om i en barnehage for eksempel.

De emosjonelle utfordringene det er å bli slått av barn må ikke individualiseres slik at arbeidstakerne sitter igjen med følelsen av å ikke mestre jobben.

– Derfor er det viktig å også se på HMS på arbeidsplassen når det er snakk om sykefravær og ikke bare på sykefraværet for seg selv. Det hele er så sammensatt. Hver enkelt arbeidsplass bør ha sin egen plan.

Bjørnerås forklarer at på noen arbeidsplasser med høyt sykefravær kan det være på grunn av kroniske sykdommer, mens på andre kan det være arbeidsmiljørelatert.

– Vi må våge å snakke om belastninger, utfordringer og organiseringen av arbeidsdagen. Vi må tørre å gå til en kollega og si at i dag orker vi ikke å ta ansvar for et barn fordi dette barnet har utfordret hver dag i det siste, sier Bjørnerås.

– Det må være lov. Det handler ikke om at du ikke er glad i barnet, men at det er nødvendig å sette noen grenser.

Den samme mangelen på anerkjennelse for emosjonelt arbeid viser en rapport fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).

Rapporten viser at den emosjonelle del av jobben som de driftsansatte gjør i førstelinjetjenesten får liten anerkjennelse samtidig som den gir stolthet og glede hos de ansatte.

Kvinner og omsorg

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Kvinner dominerer i offentlig sektor i omsorgs- og undervisningsyrker. Menn jobber i større grad i privat sektor, håndverkeryrker og i tekniske yrker.

De store kvinnegruppene har jobber som på en eller annen måte behandler eller skal påvirke mennesker. Det gjelder som lærer, helsefagarbeider, sykepleier, sosialarbeider, barnevernspedagog eller ansatt på NAV-kontor. Det er forskjell på å jobbe med ting, sammenliknet med mennesker.

Sammen med begrensede ressurser ser det ut til å medføre særlige arbeidsmiljøutfordringer og -belastninger.

Forskerne bak rapporten spør om vi trenger en tydeligere erkjennelse av at relasjonelt arbeid er belastende i seg selv. Arbeidstakere som utsettes for vold og trusler fra brukere er eksempler på hvor belastende arbeidet kan være.

Sterke etiske yrkesnormer

Gjennom intervjuer har forskerne fått flere eksempler på at ulike rettigheter og plikter kan komme i konflikt med hverandre, som når retten til et forsvarlig arbeidsmiljø for den ansatte møter voldelige brukere med behov for pleie.

Forskerne spør om det er slik at ressursene går dit midlene er lettest tilgjengelig, eksempelvis er det langt lettere å kjøpe beskyttelsesutstyr til teknisk etat enn til lærere eller ansatte på et hjem for psykisk utviklingshemmede.

Ansatte i oppvekst og helse- og sosialsektoren er preget av sterke etiske yrkesnormer og brukerne og elevene kommer først.