Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Stadig færre servitører, bussjåfører, helsefagarbeidere og barnehageansatte har råd til å bo i nærheten av arbeidsplassen sin.

En enslig sykepleier har på sin side kun råd til én av 100 leiligheter i hovedstaden.

Mister arbeidskraft

Nestleder i Tankesmien Agenda, Hannah Gitmark, skrev for tre år siden boka «Det norske hjem». Her beskriver hun hvem som har vunnet og hvem som har tapt på utviklingen i boligmarkedet.

Gitmark mener det ikke bare er de boligsøkende som taper på dette. Også fagbevegelsen og næringslivet er tapere. Mange har ikke mulighet til å kjøpe bolig nær sin arbeidsplass.

• Stadig færre bussjåfører og helsefagarbeidere har råd til bolig der de jobber

De som likevel velger å bo i nærheten, blir henvist til et leiemarked der bokostnadene er enda høyere.

– Det gjør det mye vanskeligere å legge seg opp egenkapital, påpeker Gitmark.

Hun mener det har skapt en slags omvendt Robin Hood-politikk.

– Boligpolitikken øker forskjellene mellom folk. Vi tar fra de fattige og gir til de rike, hevder hun.

Taperne blir det som omtales som vanlige folk.

Det gjør at områder med høye boligpriser, som flere byer og populære knutepunkt, på sikt vil mangle viktige ressurspersoner som får samfunnet og velferdsstaten til å gå rundt, fordi de vil velge å bo og jobbe andre steder, mener hun.

Hannah Gitmark er nestleder i Tankesmien Agenda og skrev bok om boligpolitikk for tre år siden.

Erlend Angelo

Mange virkemidler

Nylig presenterte Samfunnsøkonomisk Analyse en «Fagarbeiderindeks», som viste at det i prinsippet er umulig for en gitt fagarbeiderfamilie med to voksne, hvorav en jobber heltid og en deltid, å finne seg en bolig i Oslo.

Hannah Gitmark mener myndighetene har mange virkemidler å velge mellom for å gjøre noe med dette.

Blant annet er «tredje boligsektor» en mulighet. Det er et tilbud om bolig som ligger midt mellom de kommersielle og de kommunale botilbudene, og kan også omfatte eie- og leieboliger.

Målgruppen er nettopp vanlige folk som ikke er vanskeligstilte, men som sliter med å få egenkapital nok til å kjøpe noe til full markedspris.

• Se hvor mange helsefagarbeidere din kommune kan finansiere med eiendomsskatten

Skattemessige grep

Gitmark mener også det må tas skattemessige grep i en mer omfordelende, effektiv og bærekraftig retning.

– Avkastningen på kapital er høyere enn avkastningen på arbeid. Den som har eiendom, tjener dermed mer enn den som jobber hardt. Du betaler skatt på jobbinntekten, men ikke på eiendommen du selger. I tillegg får du rentefradrag på lånene dine. Det er ikke rart det er attraktivt å spekulere i eiendom, sier Gitmark til FriFagbevegelse.

• Mugg, råte, skadedyr og utrygge nabolag: Barn tør ikke ta med venner hjem

Vil vekke politikerne

Leder for Oslo SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, har ifølge VG varslet radikale grep for å løse Oslos boligkrise. Blant annet gjennom å øke eiendomsskatten.

Stortingsrepresentant for Rødt, Tobias Drevland Lund, mener at både fagarbeiderindeksen og sykepleierindeksen må få politikere til å våkne. Han gir boligpolitikken kode rød.

– Verken fagarbeideren eller sykepleieren har noen mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Vi trenger en helt ny boligpolitikk. Vi må styrke Husbanken og gjenreise en sosial boligpolitikk, sier han til FriFagbevegelse.

Han mener også at en tredje boligsektor er løsningen. Eller «leie til eie»-ordninger.

– Når 0,2 prosent (fagarbeideren) og en 1,3 prosent (enslig sykepleier) av så store yrkesgrupper ikke har mulighet til å etablere seg i Oslo, er det noe galt. Det gjelder nemlig ikke bare tilflyttere, men også de som har bodd i Oslo hele livet sitt. Slik det er i dag, har vi et boligmarked som herjer med folk i stedet for å ha en fornuftig boligpolitikk, mener Rødt-politikeren.

• Ekspert: Venter enda en ny renteheving

– Mye har skjedd

Regjeringen har varslet en boligmelding våren 2024. Drevland Lund mener det er for sent.

Siri Gåsemyr Staalesen er boligpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun er ikke enig i påstandene om at det ikke har skjedd noe.

– Regjeringen har allerede satt en tydelig retning. Mye har skjedd, og mye er på gang, sier hun til FriFagbevegelse.

Stortingsmeldingen som kommer til neste år, vil inneholde en ny aktiv politikk, varsler hun.

– Før sommeren kom vi med forslag til hvordan borettslag i større grad kan tilby nye veier inn i boligmarkedet, gjennom for eksempel å deleie som OBOS og Oslobolig tilbyr, eller andre bokjøpsmodeller som for eksempel «leie til eie»-modeller, sier Siri Gåsemyr Staalesen.

Det jobbes også med å endre regelverket slik at en kommune kan kreve at en viss prosentandel i boligprosjekter går til bestemte typer boliger, som for eksempel «leie til eie», borettslag eller lignende.

– Dermed vil kommunestyrene få flere muligheter til å påvirke boligsammensetningen i sin kommune, sier Staalesen.

• Familier har fått 160.000 kroner i økte utgifter på tre år. Se regnestykket

Er også bekymret

Som alle andre er hun bekymret for at vanlige folk sliter i pressområder som Oslo.

– Svaret er å bygge flere boliger. Ha et så effektivt plansystem som mulig. Blant annet gjennom en digitalisering slik at saksgangen går raskere, samtidig som utbyggerne motiveres til å følge vedtatte planer. Skal de få denne raske behandlingen, må de forholde seg til de folkevalgtes vedtak. Ber utbygger om unntak fra plan, må søknadene behandles manuelt enn så lenge. Så er vi selvsagt opptatt av at renta må holdes mest mulig nede for å dempe prisveksten på sikt, sier Staalesen.

Regjeringen ønsker også å gi Husbanken mandat til å øke startlånsrammen.

Utvide Husbanken

Regjeringen vil også utvide både Husbankens samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer. Utlånsramma er allerede økt, og målgruppa utvidet.

– Men vi er ikke ferdig med å gjenreise Husbanken. Hvis folk ikke får lån i banken, bør flere kunne gå til Husbanken. Det er også satt fart på å bygge flere studentboliger. Regjeringen er i gang med å hjelpe de som sliter på leiemarkedet, sier hun.

Staalesen innrømmer at det profesjonelle utleiemarkedet har vokst fram under radaren for politikerne.

Før sommeren satte regjeringen derfor ned et Husleielovutvalg, som skal gå gjennom husleieloven og vurdere og foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggende botrygghet og som gjør at loven er tilpasset dagens pressede situasjon i leiemarkedet.

– Så jeg vil ikke si at vi ikke gjør noe, mener Staalesen.